Lesing emne

Historie.

Anvisning til mere interesserede elever af passende historisk læsning maa ogsaa anbefales.

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Literaturlæsningens tyngde bør henlægges til skolen. Her maa det sværeste stof gjennemarbeides under lærerens personlige ledelse. Hvad elevene under denne har tilegnet sig, kan yderligere befæstes ved hjemmestudium. Selvfølgelig bør ogsaa elevene kunne faa til hjemmeforberedelse et literaturstof som ikke paa forhaand er gjennemgaat paa skolen, helst et saadant til hvis forstaaelse literaturutvalget gir de nødvendige oplysninger. I begge tilfælde …

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

I begge tilfælde maa man søke at opnaa at elevene vinder en personlig tilegnelse, en sikker forstaaelse og en viss selvstændighet i evnen til at redegjøre for det tankeindhold et læsestykke eller et digt rummer.

Særlig vil dette være nødvendig med digte, som jo gjerne ved tankens koncentration og sprogets billedlige uttryk frembyder vanskeligheter for en umiddelbar forstaaelse.

Seiv om de i sin tidligere skolegang har hatt en god undervisning, vil det allikevel være nødvendig at de gjennem alle middelskolens klasser øves i å lese rent, tydelig, sikkert, uttrykksfullt og naturlig.

Ved siden av å innøve elevene i ren og sikker lesning bør man også sette sig som mål at elevene lærer å lese naturlig og uttrykksfullt, med en modulasjon av stemme og tone som svarer til innboldet, og som lar hovedtanke og bitanke, direkte og indirekte tale, fortelling, spørreform, utroplsform o. 1. tydelig tre frem i foredraget.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

60 Før barna får leseboka, skal de ved skriftlige arbeidsoppgåver; 1) ba lært lydene og lydtegnene, 2) kunne trekke dem sammen til ord og kunne lese korte setninger sammenhengende.

… ord pr. minutt. 2. » 100—120 »— 3. » 120—130 — »— 4. » 130—140 — »— 5. » 140—150 — »— 6. » 150—160 — »— 7. » 165—190 — »— …

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Ellers må det være et hovedmål å venne elevene til kritisk vurdering av nyhetsstoffet og å gi immunitet mot usaklig agitasjon ved å la dem oppdage feil i påstander i annonser, overskrifter og tendensiøse referater osv.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

En bør legge vekt på riktig uttale av de enkelte lyder og naturlig f rasering.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Med leseforståelse mener en evnen til å gripe hovedtanken i en lest tekst, til å trekke slutninger og merke seg eksempler og detaljer og til å vurdere det leste.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Elevene må få oppleve gleden ved at de leser for hverandre og lytter uten at de selv skal følge med i samme bok.

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

På ungdomstrinnet kan elevene velge å lese enkelte lærebøker på sidemålet.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Eit anna viktig siktepunkt for leseopplæringa er å skape engasjement og leselyst. Elevane må derfor gjennom heile skoletida få møte litteratur som gjev dei glede og oppleving, og som stimulerer leselysta.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane må fa øving i både stillelesing og høgtlesing og fa hjelp til å bli klar over at kvar av dei to leseformene har sin eigen teknikk.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Ein må leggje vekt på oppøving av tale, røyst og intonasjon.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Slike øvingar vil det særleg vere naturleg å ta opp på det 1. årssteget.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Fordjupingslesing skal hjelpe elevane til å forstå eit stoff, gjerne i detalj, når det gjeld språk og innhald.

B. TILVALGSSTOFF

Ifølge målet for faget skal elevene utvikle evnen til å lese og forstå skjønnlitteratur.

LITTERATUR

Elevane har røynsle med mange sjangrar frå triviallitteraturen. I litteraturundervisninga kan dei få hjelp til å lese slike tekstar meir kritisk.

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Læreren leser høyt for elevene og bruker litteratur som gir opplevelse og identifikasjon for både gutter og jenter.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- bruke begrepsapparat fra retorikken for å analysere og vurdere tekster i ulike sjangere

Om faget › Tverrfaglige temaer › Folkehelse og livsmestring

Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa kan både bekrefte og utfordre elevenes selvbilde og dermed bidra til deres identitetsutvikling og livsmestring.