Lesing emne

I. Literaturlæsning.

Men det er likesaa vigtig at motarbeide tilbøieligheten til flygtig læsning og at bringe elevene til at forstaa hvad gavn og glæde der kan opnaaes ved en læsning som gir sig tid til at dvæle ved indhold og form.

Klasse I. Læsning med gjengivelse av indholdet og samtale om det læste.

5 2nen klasse: Verdenshistorie leses til »Tiden efter 1815«, i fedrelandshistorie til »Norge efter 1814«.

2. Lesning.

… All lesning må fra første stund mest mulig svare til naturlig tale. Vanskelige lesestykker gjennemgår en før de blir lest, vanskelige og ukjente ord blir forklart. Lydering, aldri staving, dersom lydmetoden blir brukt. Både under tale- og leseøvingene må en legge stor vekt på riktig munnstilling, og på at barna taler tydelig og rent. 3. Skriftlige øvinger, knyttet til heimbygdskunnskap …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Høgtlesing: Ein skal auka lesefarten med at ein går grundig igjennom lydinnhaldet i små bolkar.

I. Mål.

… Både ved høgtlesing og still-lesing er det stor individuell skilnad. Som ei rettleiing når det gjeld lesefarten ved slutten av siste skuleåret, kan ein nemna desse tala: høgtlesing 2 160—180 ord i minuttet, still-lesings 300—400 ord i minuttet. b) Å skjøna innhaldet. Både i still-lesing og i høgtlesing må ein halda innhaldet for å vera for vanskeleg dersom borna ikkje …

IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

I denne klassen skal ein òg lesa det som pensum krev av faglitteratur og essays.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Også denne lesningen er stille; elevene kan velge å lese forskjellige hefte- eller stykker, og kan redegjøre for klassen om det de har lest.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn › Lesning:

Lesestoffet hentes fra lesehefter og annen skjønnlitteratur, poesi og prosa. I forbindelse med emneoppgaver i orienteringsfaget/heimstadlære hentes lesestoffet fra emnehefter, oppslagsbøker og fagbøker. Leseøving i forskjellige former: Stillelesning med kontrolloppgaver. Studielesning (dybde- og skumlesning). Opplevelseslesning. Skjønnlesning med øving i språkrytme, artikulasjon og intonasjon.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Før den egentlige leseundervisning tar til, er det viktig å sikre seg at sentrale begreper som først — i midten — sist, kort — lang, kortest — lengst, øverst — nederst og andre forholdsord er innlært.

Kapittel 6: LÆRESTOFF, ARBEIDSMÅTER OG HJELPEMIDLER › Arbeidsmåter

Mange elevgrupper vil få unødige vansker hvis undervisningen for ensidig baseres på lesing av lærebøker, Kunnskapene og ferdighetene elevene tilegner seg ved ren lesing, glemmes ofte fort.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det første møtet med litteraturen bør skje i biletbøker og ved forteljing og opplesing.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det er ikkje minst viktig at dei best utrusta får ei slik hjelp og utfordring at lesinga svarar til dei føresetnader dei har.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Leseopplæring: Metodisk leseopplæring med bruk av alle sansar, høyre, sjå, kjenne, seie.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Dei må kunne gjere greie for opplysningar og synspunkt i ein tekst og kunne lage ein sjølvstendig kommentar.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Ett mål for den muntlige opplæringen må være at elevene kan lese tydelig og riktig og at de kan oppfatte og formidle innholdet i tekster de arbeider med.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Ein må ta sikte på å arbeide inn forskjellige lesemåtar som skumlesing, fortlesing, normallesing og tungtlesing.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Mål

• utvikle elevenes evne til å oppfatte, oppleve og verdsette innhold og språk i skjønnlitteratur, andre tekster og medier

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Leseopplæringen kan bygge på ulike prinsipper og metoder, og kombinere dem.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Undervisninga skal - byggje på det språket og dei røynslene elevane har - utvikle eit positivt sjølvbilete og språkleg sjølvtillit - ta vare på og stimulere forteljarglede og leselyst

LÆREPLAN I NORSK

I tillegg skal faget stimulere til utvikling av gode læringsstrategier og evne til kritisk tenkning og motivere til utvikling av lese- og skrivelyst og gode lese- og skrivevaner.

UNGDOMSTRINNET › 8.-10. årstrinn: 227 timer

Å kunne lese i norsk fordypning innebærer både en ferdighet og en kulturell kompetanse.

Kompetansemål etter 2. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• finne skjønnlitteratur og faktabøker på biblioteket til egen lesing

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive retoriske analyser og tolkninger av sakprosatekster

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese i samfunnskunnskap innebærer å utforske, tolke, sammenligne

Lesing i samfunnskunnskap handler også om å reflektere over hvordan tekster med forskjellige perspektiver kan uttrykke ulike tenkemåter og argumenter.