Lesing emne

I. Literaturlæsning.

Men det er likesaa vigtig at motarbeide tilbøieligheten til flygtig læsning og at bringe elevene til at forstaa hvad gavn og glæde der kan opnaaes ved en læsning som gir sig tid til at dvæle ved indhold og form.

Ved siden herev leses både i denne og i 3dje klasse mest mulig kursorisk.

… bokmål, kan gjøre rede for utvalgte stykker av litteraturen i begge mål, samt med orden og tydelighet i sprogriktig form skriftlig kan behandle en lettere opgave«. Iste klasse: Lesning efter en godkjent lesebok. Det leste — såvel det almindelige bokmål som landsmål — gjennemgås i samtaler og innholdet gjenfortelles. Dikt læres utenat. I grammatikk leses det vesentligste av formlære og …

Den første fordring som loven opstiller, og som også må være grunnleggende for enhver fruktbar undervisning, er at elevene skal kunne lese tydelig og uttrykksfullt.

I. Mål.

Ein må ta sikte på å nå ein høveleg lesefart, både ved høgtlesing og still-lesing.

I. Mål.

Borna må dg få kjenna gleda ved å lesa interessant stoff utan at dei skal tenkja på å fortelja att innhaldet.

I. Mål.

å lesa både bokmål og nynorsk, med tydeleg uttale og nokolunde rett tonelag, å skjøna og fortelja att 1 det dei les, og å kunna skaffa seg kunnskapar ved lesing, 3.

VI. Plan 3. › 9. skoleår

15 sider skal være dikt, 3. å lese stille gjennom og svare på spørsmål fra ukjent tekst, gjerne enkelt fagstoff, 4.

IV. Arbeidsplan.

… boka og mot de ulike personers særdrag, og elevene stimuleres til å diskutere personer, hendinger og løsninger på vansker. Etter hvert går klassen over til mer verdifull litteratur i leseboka. Enkle dikt, både episke og lyriske, bør komme med, og gjerne læres utenat. En veksler mellom forberedt høytlesning og stillelesnnig. Læreren rettleier ved høytlesning og gir forsiktig kritikk; ved stille-

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Vi skiller mellom to typer: Skumlesning som er den hurtigste formen for studielesning.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:

Lesestoffet knyttes i stor utstrekning til orienteringsfaget/heimstadlære. Bruk av utfyllende litteratur i tillegg til lesehefter. Klassebibliotek, motiverende lesestoff i forskjellig vanskegrad. Leseøving i forskjellige former: Stillelesning med oppgaver fra innholdet. Enkle vurderingsoppgaver i forbindelse med lesestoff og framføring. Høytlesning og skjønnlesning i forbindelse med skuespill, regler og rim. Sterkere vekt på artikulasjon. Særlig bør det arbeides med uttalen av s, …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Lesning:

Leseøving i forskjellige former: Større vektlegging på bevisst variasjon av leseteknikker: langsom, konsentrert lesning eller hurtig lesning, alt etter hva og hvorfor vi leser.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Når den einskilde bokstaven skal lærast, vekkjer ein først interessa for bokstavlyden.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Leseopplæring: Metodisk leseopplæring ved hjelp av sansene; høre, se, føle, si.

LÆRESTOFF › Lesing:

Høgt- og stillelesing. Tydeleg uttale. Naturleg tonefall. God røystbruk. Å forstå skiljeteikn. Rollelesing. Improvisasjon og dramatisering. Skriving: Ord. Fri skriftleg framstelling. Øving i å skrive rett dei orda elevane har bruk for. 4.-6. klassesteget Taleopplæring: Fri forteljing. Samtalar. Forteljing med hjelp av notat. Øving i å bruke språket i sosiale situasjonar. Leseopplæring: Innøving av leseteknikkar. Sidemålslesing.

2. MÅL

I arbeidet med skjønnlitteraturen er det viktig å oppøve elevenes sans for litterære virkemidler og forståelse for sammenheng og mening i litteraturen.

2. MÅL

- utvikle lysten og evnen til å lese og forstå skjønnlitteratur

LITTERATUR

Oversikt over emner og aktiviteter – knyttet til tekstmaterialet: 1.–3. klasse Aktiviteter: Lytte, lese, dramatisere, dramatisere. Spørreleker, fabulerе, samtale, diskutere, studere, vurdere, kritisere. Lek, gåter, gjetting, danse, lese seg, tegne osv. Skape fortellinger, dikt, utgangspunkt for og ramme om tekstutviklingen, lage tegningsoppslag til eller innslag i større prosjekter. Åpne etter, omskrive, skrive

LITTERATUR

Elevene må få snakke om, lese høyt for hverandre, dramatisere, synge og på andre måter framføre det de har lest - både innenfor og utenfor klasserommet.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET › 1.-3. klasse

Høre, synge og etter hvert lese små og store sidemålstekster, mest skjønnlitterære.

Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese lengre norske og oversatte skjønnlitterære tekster, barnelitteratur og sakprosatekster på bokmål og nynorsk og uttrykke forståelse og leseopplevelser

UNGDOMSTRINNET › 8.-10. årstrinn: 227 timer

Ferdigheten utvikles gjennom den grunnleggende og systematiske leseopplæringen som foregår i norskfaget.

Kompetansemål › Kompetansemål etter 2. årstrinn › Språk, litteratur og kultur

- finne skjønnlitteratur og sakprosa på biblioteket til egen lesing

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese i samfunnsøkonomi innebærer å finne og kritisk vurdere

Å kunne lese i samfunnsøkonomi innebærer å finne og kritisk vurdere eksplisitt og implisitt informasjon i tekster om økonomiske sammenhenger og problemstillinger.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese tekster med flyt og forståelse og bruke lesestrategier målrettet for å lære