Lesing emne

Enkelte digte læres utenad og fremsiges foran klassen.

Rettledning heri må gis både under elevenes tale og under deres lesning, idet disse påvirker hinannen gjensidig.

ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Derfor kan en la barna lese igjennom lesestykkene seiv på egen hånd og skrive opp alle de ord som de er i tvil om, eller på annen måte undersøke saken nærmere.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hand øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten av innholdet.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

1. Lydmåten. Barna lærer lydene, og bokstavene som tegn for lyd. Ordene settes sammen ved lydering, ikke ved staving.

IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

Attåt det ein les elles, skulle det vera råd å koma gjennom noko faglitteratur og essays.

VI. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid.

Det bør finnes et utvalg av frilesningshefter til individuell lesning; heftene kan grupperes omkring følgende hovedtema: a) Våre yrker; beretninger om arbeidsgang, maskiner, produkter — og krav til egenskaper, utdanning.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › 1. Generell rettleiing for arbeidet med plan 3.

Når det gjelder lesning, vil det være naturlig at en legger vekt på god høytlesning ved siden av at en øver opp stillelesningsteknikken.

V. Plan 2. › Lesning.

Det gjelder å øve opp evnen til å lese forholdsvis sikkert og raskt, evnen til å oppfatte vesentlige momenter i en tekst, og evnen til å trekke ut verdifulle opplysninger og synspunkter.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Begynnende øving i stillelesning med kontroll av at innholdet er forstått.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Elevene må gis så gode forutsetninger som mulig for å kunne orientere seg i den mengden av ord og bilder de møter.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Det forutsettes at hjelpeboka i studieteknikk har øvingsstoff, men det ville være ønskelig om elevene kunne få lov til å streke under og notere i lærebøkene sine.

ARBEIDSMÅTER

Tekstanalyse op tolkning kan naturlig knyttes til fordypningsiesningen.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Høgtlesing og skjønnlesing i samband med skodespel, regler og rim.

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

disse sidene ved leseferdigheten : Leseforståelse. Med leseforståelse mener en evnen til å gripe hovedtanken i en lest tekst, til å trekke slutninger og merke seg eksempler og detaljer og til å vurdere det leste.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane bør derfor fa mykje trening i samanbinding som lyd- og lytteleik.

B. TILVALSSTOFF

- måten språkbrukaren nyttar språket på

ARBEIDSMÅTER

Enkelte elever vil være i stand til nokså kontinuerlig å lese en del supplerende stoff som de har særlig interesse for i tillegg til fellesstoffet i klassen.

I. Munnleg bruk av språket

Eitt mål for den munnlege undervisninga må vere at elevane kan lese tydeleg og riktig, og kan oppfatte og formidle innhaldet i tekstar som dei arbeider med.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Opplæringen skal gi elevene lyst og motivasjon til å snakke, lese og skrive.

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Opplæringen skal gi elevene lyst og motivasjon til å snakke, lese og skrive.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for mellomsteget, 5.-7. klasse › Lese og skrive

Elevane skal utvikle varierte lesestrategiar og kunne lese tekstar på bokmål og nynorsk.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- lese barnelitteratur og fagtekster for barn med flyt, sammenheng og forståelse for innholdet og beskrive egne litteraturvalg

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• analysere og vurdere argumentasjon i og påvirkning fra tekster i aviser, på TV og Internett ved hjelp av begreper fra retorikken

Skriftlige tekster

Hovedområdet skriftlige tekster dreier seg om skriftlig kommunikasjon, det vil si å lese og skrive norsk.

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese i antikkens kultur innebærer å trekke ut informasjon, reflektere

Det innebærer også å ta i bruk ulike strategier for å forstå tekster av stadig større vanskelighetsgrad.