Lesing emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1885 | Undervisningsplan for middelskoler og gymnasier (1885) | Haand i Haand med Læsningen maa der gaa en Gjennemgaaelse, hvorved der sørges for, at Stykkets Grundtanke kommer frem. | Norski planen: Modersmaalet | s. 6 NB |
| Alle 2 sitater | ||||
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | Norsk. › I. Det almindelige bogmaal. Herfor vil saa eleven have at gjøre rede; endelig har han ved god oplæsning at vise, at det læste er fuldt tilegnet. | Norsk | 1903 s. 9 NB |
| Alle 32 sitater | ||||
| 1911 | Middelskolen (1911) | Paa det første trin vil det i almindelighet være nødvendig at gjennemgaa med elevene det læsestykke som de faar til hjemmelekse. | Norsk | s. 56 NB |
| Alle 40 sitater | ||||
| 1922 | Normalplan for landsfolkeskolen (N22) | rettledning. 4. Barna leser derefter hele stykket, som regel et kort avsnitt hver, somme ganger i kor. | Norsk | s. 17 NB |
| Alle 60 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | «å forstå og gjengi¹ det de leser og å kunne skaffe seg kunnskaper ved lesing,» | Norsk | s. 46 NB |
IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse. 2. Lesing; Stillelesing med en del arbeidsoppgåver, og høgtlesing, I sjuende skoleår legger en særlig vekt på en forstandig og vakker høgtlesing for kameratene. | Norsk7. klasse. | 1948 s. 65 NB | ||
IV. Arbeidsplan for skuleåra. 3. Lesing; Stutte stykke som er lette å skjøna for borna, skal ein helst nytta til still lesing. Stykke som treng utgreiing, bør ein bruka til høgtlesing. | Norsk | 1940 s. 60 NB | ||
| Alle 1032 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | «Når det gjelder lesning, vil det være naturlig at en legger vekt på god høytlesning ved siden av at en øver opp stillelesningsteknikken.» | Norsk | s. 84 NB |
«3. leseprøve, med stille lesning og svar på stensilerte spørsmål til teksten,» | Norsk | 1964 s. 21 NB | ||
IV. Arbeidsplan. … boka og mot de ulike personers særdrag, og elevene stimuleres til å diskutere personer, hendinger og løsninger på vansker. Etter hvert går klassen over til mer verdifull litteratur i leseboka. Enkle dikt, både episke og lyriske, bør komme med, og gjerne læres utenat. En veksler mellom forberedt høytlesning og stillelesnnig. Læreren rettleier ved høytlesning og gir forsiktig kritikk; ved stille- | Norsk7, SKOLEÅR | 1966 s. 61 NB | ||
| Alle 170 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Lesning: Lesestoff og leseøving som tidligere skoleår. Videregående øvinger i skjønnlesning : Foredrag, bruk av manuskript. Frasering, hvilepauser, stemmedynamikk, artikulasjon. Rett uttale av fremmedord. | Norski planen: Norsk m/skriftforming (5. klassetrinn) | s. 95 NB |
ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning Helordslesning, innlæring av bokstaver og sammenbinding av lyder bør i alminnelighet gå hånd i hånd. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 100 NB | ||
ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning 100 Lesning har stor betydning for moderne mennesker. Elevene må gis så gode forutsetninger som mulig for å kunne orientere seg i den mengden av ord og bilder de møter. Det er ikke nok at de oppnår teknisk leseferdighet. De må fra første stund vennes til å søke etter innholdet i det de leser. En må legge stor vekt på … | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 100 NB | ||
| Alle 248 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse. Eitt mål for faget er det at elevane skal lære å lese og skjøne norrønt mål. | Norsk | 1974 s. 218 NB |
| Alle 78 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | RETTLEIANDE ÅRSPLANAR … samanheng med samarbeid i skolen, og prøve å gje elevane det formelle grunnlaget for at dei skal kunne gjere seg gjeldande. Dei må få trening i å ordleggje seg, leie ein diskusjon, styre ei avrøysting og syte for at ei sak blir skikkeleg drøfta. Leseopplæring: Øving i ulike leseteknikkar. Høgtlesing og stillelesing. Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Lesing av svensk og dansk. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 100 NB |
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR Å gjere greie for innhaldet i tekst ein har høyrt eller lese. | Norski planen: Norsk m/skriftformingRettleiande årsplanar · 7. klassesteget | s. 100 NB | ||
ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket Gjennom hele grunnskolen bør det ved leseundervisningen legges stor vekt på bl.a. disse sidene ved leseferdigheten : Leseforståelse. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 105 NB | ||
| Alle 435 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | 2. MÅL Gjennom arbeidet med faget norsk skal elevane styrkje evna si til å lese norsk og til a ordleggje seg rett, greitt og naturleg i munnleg og skriftleg sakprosa utvikle evna si til å oppfatte og oppleve dei estetiske og etiske verdiane som diktinga rommar, og til å fa fagleg utbyte av framstillingar i sakprosa skaffe seg samtidskunnskap | Norsk | s. 52 NB |
2. MÅL … om aktuelle språkproblemer for derved å fremme en aktiv op bevisst holdning til språket, øving i å oppfatte og oppleve forskjellige slag litteratur, forutsetninger for å lese med rikere utbytte og større inter esse for verdifull lesning, kjennskap til norsk litteratur og til viktige perioder i norsk litteraturhistorie, noe kjennskap til dansk og svensk språk og litteratur op til verk … | Norsk | 1974 s. 18 NB | ||
2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer Munn lege ar be idsfo n ner Høgtlesing: Det vil av og til vere naturleg at ein elev les hogt for klassen eller for ein del av klassen. | Norsk | s. 56 NB | ||
| Alle 437 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING Språklære (leseopplæring): Alle elever har krav på tilpasset leseopplæring i et trygt og aksepterende miljø. | Norsk | 1986 s. 114 NB |
LITTERATUR › 7.-9. klasse Dypere analyse i og del tekster gjennom enkel tolking og analyse. | Norsk | 1986 s. 119 NB | ||
| Alle 96 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Kompetansemål › Kompetansemål etter 2. årstrinn › Skriftlig kommunikasjon - trekke lyder sammen til ord | Norsk | 2013 Kompetansemål Udir |
Kompetansemål › Skriftlige tekster - bruke lesestrategier variert og fleksibelt i lesing av skjønnlitteratur og sakprosa | NorskEtter 10. årstrinn | 2008 Kompetansemål · Etter 10. årstrinn Udir | ||
LÆREPLAN I NORSK Det arbeides med å stimulere til lese- og skrivelyst og til å utvikle elevenes lese- og skrivestrategier i en sammenhengende progresjon gjennom hele det 13-årige løpet. | Norsk | s. 42 NB | ||
| Alle 188 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 49 sitater
- M87 – tegnspråk og hørselshemmede 8 sitater
- R94 – språklige minoriteter 9 sitater
- R94 – samiske planer 25 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 44 sitater
- L97 – språklige minoriteter 11 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 28 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 66 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 18 sitater
- LK06 – samiske planer 94 sitater
- LK20 – språklige minoriteter 25 sitater
- LK20 – samiske planer 27 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 13 sitater
- LK20 – voksne 28 sitater
- R76 – samiske planer 20 sitater