Lesing emne

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Skal litteraturlæsningen bringe det rette udbytte, maa der kræves hjemmearbeide af eleverne.

2. Lesning.

All lesning må fra første stund mest mulig svare til naturlig tale.

Ved høgtlesingen må en passe på at farten ikke blir så stor at lesingen blir utydelig og vanskelig å forstå.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

59 2. Lesing: Borna les lette, stutte stykke stilt. Lengre stykke som treng utgreiing, les dei høgt. Ein tek opp att innhaldet med leik. Arbeidsoppgåver: Teikning, svar på skriftlege spørsmål. Utfyllande lesing: Små bøker med eventyr, stuttare forteljingar eller forteljingar med lett, samanhangande innhald. Elevane lærer alfabetet utanåt. 3. Rettskriving: l Reglane om e — æ, dobbel og einskild medlyd, …

Ved den muntlige avgangsprøven i realskolen skal en prøve: 1. eksaminandens evne til å lese tydelig, riktig og med forståelse både av hovedmålet og sidemålet.

Klasse I

Det leste bør i alminnelighet ikke gjengis som «lekse», men utdypes og utvides ved samtaler, lette arbeidsoppgaver og nytt stoff som belyser tekstene nærmere.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Til stillelesningen knyttes spørsmål som samler interessen om hovedlinjene i boka.

Lesning.

Det skal også leses mye sakprosa : orienteringer om kulturliv og samfunnsliv fra artikkelsamlinger og aviser.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 4. Frie muntlige øvinger

— Kritisk vurdering av avisartikler, den kulørte presse, propaganda, reklame og film bør gå inn som et ledd i de frie muntlige øvingene.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

En kan tale om flere ulike stillelesningsteknikker, alt etter stoffets art og den hensikt en har med lesni § en - ' Studielesning— informasjonslesning vil si aktiv læring gjennom lesning.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

I leseundervisningen kan en kombinere elementer fra forskjellige lesemetoder, lydmetoden, ordbildemetoden og setningsmetoden.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

… å se hva det dreier seg om. Når en skal slå opp i leksika og andre oppslagsbøker, har en gjerne bruk for begge disse formene for skumlesning. Dybdelesning betegner den langsomste studie-lesemåten. En leser langsomt og grundig for å forstå og huske innholdet og kanskje gjøre rede for det skriftlig eller muntlig. Ved løsning av oppgaver, bl.a. i matematikk, er …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

I dei tre siste skoleåra bør elevane lese minst 800 sider, av dei om lag 1/3 på sidemålet.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Lesning:

Høytlesning bør være forberedt, og framføres for klasse eller gruppe.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Studielesing med samtale og forklaring av vanskelege ord og vanskelege tekstar kan ein ha i samla klasse eller i grupper.

2. MÅL

Målet må vere at elevane blir sette i stand til å lese med rikare utbytte og større glede.

2. MÅL

… skal utvikle elevenes evne til å uttrykke seg godt og hensiktsmessig i forskjellige situasjoner både skriftlig og muntlig, gi elevene trening i å lese og stimulere interessen for ulik litteratur, samt å gi elevene øving i å bruke massemedia kritisk som informasjonskilder, øke elevenes kunnskaper om hvordan samfunnet fungerer, oppøve evnen til selvstendig og kritisk vurdering og fremme en bevisst …

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Fordjupingslesing skal hjelpe elevane til å forstå eit stoff, gjerne i detalj.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Læraren les høgt for elevane og bruker litteratur som gjev oppleving og identifikasjon både for gutar og jenter.

LITTERATUR

Lage tekster selv: Litteraturarbeidet må i hovedsak gå ut på å lese litteratur, men elevene må også skrive tekster selv.

LITTERATUR

… språkøyre og lære om språklige virkemidler og litterære mønstre, blant annet ved å bruke dem i tekster de selv lager — vurdere holdninger og språk i alle slags tekster og få syn for de verdier, holdninger og intensjoner som ligger bak — få kjennskap til hvordan en skaffer seg bøker og tekster, hvordan en velger bevisst og leser med utbytte

LÆREPLAN I FORDYPNING I NORSK

Fordypning i norsk skal bidra til bade lesing og tekstproduksjon og være en arena for muntlig og skriftlig kommunikasjon gjennom bruk av ulike medier.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- bruke lesestrategier og tekstkunnskap målrettet for å lære

UNGDOMSTRINNET › 8.-10. årstrinn: 227 timer

Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen og kan utvikle evnen til å tolke og forstå tekster.

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa skal gi elevene mulighet til å reflektere over sentrale verdier og moralske spørsmål og bidra til at de får respekt for menneskeverdet og for naturen.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om forskjellen mellom meninger og fakta i tekster