Lesing emne

Det i loven fastsatte maal er: »at elevene har gjennemgaat og kan forklare et utvalg av den paa oldnorsk, landsmaalet og det almindelige bokmaal skrevne literatur, i forbindelse hermed har erhvervet kjendskap til vort sprogs historiske utvikling og kjender literaturens historie i dens hovedtræk, samt paa en med hensyn til indhold og form tilfredsstillende maate skriftlig kan behandle opgaver passende …

II. Minstekrav.

Som ei rettleiing når det gjeld lesefarten ved slutten av siste skuleåret, kan ein nemna desse tala: høgtlesine 2 160 —180 ord i minuttet. still-lesing 3 300—400 ord i minuttet.

II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Når ein vel litteratur, må ein koma i hug at smaken og lesetrongen til borna gjennomgår steg som er nokolunde dei same for flest alle born, og ein må passa på å lata borna få såvori lesestoff som dei likar og som høver for utviklingssteget.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Læreren leser noe høyt, klassen leser resten stille, og vennes til å spørre om det de ikke forstår.

En vil nedenfor peke på enkelte sentrale punkter i forbindelse med et pedagogisk opplegg der en kan imøtekomme behovet for individualisert undervisning: 1. Fra begynnelsen av 7. klasse prøver læreren å «kartlegge» klassen best mulig — ved prøver i stillelesing med kontrollspørsmål (leseforståelse, lesefart etc.), ved prøver i ortografi og språklære, ved prøver i høytlesing, ved stilskriving o. a.

VI. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

Den hjelp elevene trenger til arbeidet med høytlesning og særlig stillelesning, bør gis i et studiehefte, der det er rikelig med øvinger i tilknytning til de ulike punkter i rettleiingen.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Hvis de skal lese utdrag av større verker, bør de få vite hva som er skjedd før det utdraget de presenteres for, og hvorledes historien ender, slik at det hele blir satt inn i en sammenheng.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Ved ensidig lydmetode kan auditivt svake elever få vansker med lydsammenbindingen og meningstydningen.

ARBEIDSMÅTER › 5. Språklære

På de laveste klassetrinn får elevene øve opp språkøre og språksans ved å lytte til språket, ved å lese og tale det og ved å bruke det i mer fri skrivning.

Kapittel 6: LÆRESTOFF, ARBEIDSMÅTER OG HJELPEMIDLER › Arbeidsmåter

Abstrakt-konkret undervisning I skolen har det meste av læringen av kunnskapsstoff skjedd gjennom lesing av lærebøker.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet.

Som ei prøve på kor god ordkunnskapen er, skal elevane kunne omsetje til norsk vanleg islandsk normalprosa.

ARBEIDSMÅTER

Skriftvarianter og ulike skrifttyper bør elevene få kjennskap til på høyere trinn, både som grunnlag for å velge en personlig håndskrift og som leseøvelser av andres skrift.

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Dei første bokstavane elevane lærer å skrive, bør vere av same typen som dei dei lærer å lese.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Helt fra første skoleår bør læreren oppmuntre elevene til å lese på egen hånd. Han må prøve å få elevene til å forstå verdien av god fritidslesning.

2. MÅL › lærestoff. › 3.3. Kommentarer til emnelista › 3.3.2. Skjønnlitteratur og sakprosa

Dette vil blant annet innebære engasjement og opplevelse, og litteraturlesingen bør derfor legges opp slik at elevene får høve til å arbeide aktivt med stoffet.

SKRIFTLIG › Muntlig prøve

Samtalen bør dreie seg om budskapet som teksten søker å formidle, måten stoffet legges fram på, eventuelt hvilken verdi forfatterens språkføring har for forståelse av verket.

Del 1 › INDUSTRIFAG

Dette er en læringsform som favoriserer de elevene som har god leseferdighet, evne til abstrakt tenking og som behersker den terminologien de enkelte lærebøkene nytter.

INNLEIING

Eit rikt ordforråd og skjerpa sans for mangfaldet i språket stimulerer både lytting og lesing og evna til å uttrykkje seg.

Skriftlig kommunikasjon

Opplæringen i lesing skal stimulere elevens lyst og evne til å lese og skrive, og innebærer at eleven skal lese ulike tekster, både for å lære og for å oppleve.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- formidle skriftlig egne leseerfaringer og leseopplevelser basert på tolkning og refleksjon

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese

Det innebærer videre å kunne finne informasjon og forstå resonnementer og framstillinger i ulike typer tekster på skjerm og papir, og å kunne forholde seg kritisk og selvstendig til de leste tekstene.

Om faget › Kjerneelementer › Tekst i kontekst

Elevene skal lese tekster for å oppleve, bli engasjert, undre seg, lære og få innsikt i andre menneskers tanker og livsbetingelser.