Lesing emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Der lægges vegt paa rigtig og udtryksfuld læsning, og der omsættes til det almindelige bogmaal, hvor det er nødvendigt for en sikker forstaaelse af ord og ordforbindelser og forat illustrere, hvorledes den samme tanke kræver en forskjellig udtryksmaade i de to sprogformer.

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

læses i alle klasser med 1 ukentlig time.

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Hvad elevene under denne har tilegnet sig, kan yderligere befæstes ved hjemmestudium.

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Dramaer bør ved første gjennemgaaelse ikke læses med fordelte roller.

… spørsmaal, i begge tilfælde i et ordentlig sprog og i rigtig formede sætninger. Paa det høiere trin indskrænkes den foreløbige gjennemgaaelse til de nødvendigste ordforklaringer og realoplysninger. Efterhaanden bør enhver forbaandsgjennemgaaelse bortfalde. Som regel vil læsestykkene paa det høiere trin kunne behandles mere indgaaende med hensyn til indhold og form; derved vil elevene kunne faa det rette utbytte av dem …

… alltid i de forskjellige landsdeler være noen forskjell i cpfatningen av hvad der skal regnes som »dannet tale« og »landsgyldig uttale«, men skolen må i ethvert fall tilstrebe en ensartet form og motarbeide utpregede provinsialismen For den største del av landet vil den nye rettskrivning (av 1917) gi en sikrere veiledning såvel for tale som for lesning enn den gamle.

Hertil hører først og fremst en riktig artikulasjon, rene og klare vokallyd og en distinkt uttale av konsonantene.

Uttalen under lesningen skal stemme med det dannede talesprogs, den som i hver landsdel er den sedvanlige i dannede folks omhyggelige, men naturlige tale.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

b.) 2. Lesing: Stillelesing av lette, korte stykker. Høgtlesing av lengre stykker som krever forklaring.

IV. Plan 1. › 3. Pensum — Muntlig prøve

3. å lese stille gjennom og svare på spørsmål fra en enkel, ukjent faglig tekst.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Å skrive bokstaver og ord bør være et ledd i den første leseundervisning.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Lesning:

Høytlesning innrettes videre mot skjønnlesning og litterær oppleving.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Etter hvert som leseferdigheten øker, får stillelesning en stadig bredere plass.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

På dette steget er omsetjinga først og fremst ei prøve på om eleven har forstått innhaldet i teksten Skriftlege Øvingar er nyttige til å øve inn grammatikken.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

… knytt til orienteringsfaget/heimstadlære. Bruk av utfyllande litteratur i tillegg til lesehefte. Klassebibliotek, motiverande lesestoff av ulik vanskegrad. Leseøving i ulike former: Stillelesing med oppgåver frå innhaldet. Enkle vurderingsoppgaver i samband med lesestoff og framføring. Høgtlesing og skjønnlesing i samband med skodespel, regler og rim. Sterkare vekt på artikulasjon. Særleg bør ein arbeide med uttalen av s, r, sj-lyden og kj-lyden.

MÅL

… morsmål i tale og skrift, — å utvide elevenes kjennskap til norsk språk, bokmål og nynorsk, og lære elevene å bli glad i morsmålet sitt, — å ta vare på og styrke elevenes leselyst og utvikle deres evne til å oppfatte og oppleve de estetiske og etiske verdier som rommes i diktning, slik at de også siden vil være glad …

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Elevene bør derfor få mye trening i sammenbinding som lyd- og lyttelek.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Samisk litteratur og litteratur frå andre land

Utvalet skal ein lese dels som fordjupningslesing, dels som oversiktslesing.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Denne arbeidsforma vil vere vanleg når ein studerer dikt, noveller og korte sakprosatekstar.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Oversiktslesing skal øve elevane i å setje seg inn i ei større stoffmengd og i å skaffe seg oversikt over dei viktigaste momenta i ein tekst.

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Redigering og innlesing av tekst på lydbånd og videoopptak.

MEDIUM OG EDB

Dei må etter kvart få oppleve å vere aktive sendarar og utveljande og kritiske mottakarar.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

– vurdere budskap og språk i alle slags tekster og få syn for de verdier, holdninger og intensjoner som ligger bak

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR › 4.-6. klasse

… og folkeviser). Gudedikt, heltedikt, Snorre. Det beste fra den klassiske leseboklitteraturen. Avpassede utsnitt fra voksenlitteraturen (også fra lokallitteraturen). Mer moderne teksttyper – ungdomslitteratur, poptekster, rocketekster, seriemagasin/ukeblad, reklame. Sakprosagenrer (se skriftlig bruk av språket). Elevtekster. Litterære emner: Viktige forfattere og forfatterskap plassert i sin tid – mest mulig levendegjort. Noen kriterier å vurdere tekster etter. Låne- og lesevaner. Tekstkunnskap (se språklære).

KAPITTEL 20 NORSK › MEDIER OG EDB

Etter hvert kan de få større innsyn i hvordan mediene former sine bilder av verden rundt oss.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- lese enkle tekster med sammenheng og forståelse

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• vurdere argumentasjon i andres tekster og underbygge egne påstander ved saklig argumentasjon

Kompetansemål etter 2. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke enkle strategier for leseforståelse og reflektere over leste tekster

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese i antikkens kultur innebærer å trekke ut informasjon, reflektere

Å kunne lese i antikkens kultur innebærer å trekke ut informasjon, reflektere over, vurdere og tolke formen og innholdet i antikkens tekster i oversettelse.