Læreplanatlas

Lesing emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1897Undervisningsplan for middelskolen (1897)

Men selvfølgelig vil der kræves fortsat øvelse, baade i læsning, hvor fremdeles for det første vegten maa lægges paa tydelig, det er høi og ren læsning med passende stans paa rette steder, og i at gjengive indholdet af det læste.

Norsks. 36 NB
Alle 17 sitater
1925Middelskolen (1925)

Særlig vil dette være nødvendig med dikt, som jo gjerne ved tankens konsentrasjon og sprogets billedlige uttrykk frembyr vanskeligheter for en umiddelbar forståelse.

Norsks. 7 NB
Alle 71 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

I. Mål.

… ved høgtlesing og still-lesing er det stor individuell skilnad. Som ei rettleiing når det gjeld lesefarten ved slutten av siste skuleåret, kan ein nemna desse tala: høgtlesing 2 160 —180 ord i minuttet. still-lesing 3 300—400 ord i minuttet. b. Å skjøna innhaldet. Både i still-lesing og i høgtlesing må innhaldet reknast for å vera for vanskeleg dersom borna ikkje …

Norsk1964 s. 47 NB

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

2. Lesing: Stillelesing med en del arbeidsoppgåver, og høgtlesing.

Norsk

I. Mål.

å lese enkel prosa eller poesi forstandig og greitt, 6. å få klar sammenheng i samtale, fortelling, lesing eller skriftlig framstilling, 7.

Norsk1957 s. 46 NB
Alle 1032 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

I 4. kl. leses først utvalte kapitler av Weierholt: Lærebok i gresk, formlæren etter Weierholt: Gresk grammatikk og ca. 50 sider Xenophon: Anabasis, enten 1. og 2., eller 2. og 3. bok.

Samfunnsfags. 65 NB
«I. Utvalde bolkar (epokar) av historia i gamaltid, mellomalder og nytid, som skal gje vidare innføring i verdshistoria før 1815.»
Samfunnsfag1959 s. 76 NB
Alle 82 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60
«En periode må avsettes til lesning av dikt, både episke og lyriske.»
Norsk1964 s. 22 NB
Alle 170 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Lesning:

95 En legger vekt på øvinger som er tilpasset de enkelte elevers behov og modenhet. Stillelesning kan være underholdningslesning og studielesning. En trener videre på teknikker-skumlesning og dybdelesning, notatteknikk. Høytlesning innrettes videre mot skjønnlesning og litterær oppleving. Høytlesning bør være forberedt, og framføres for klasse eller gruppe. Bruk av båndspiller.

Norski planen: Norsk m/skriftforming (4. klassetrinn)s. 95 NB

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Det må legges stor vekt på god artikulasjon, og under høytlesning må læreren stadig ha oppmerksomheten vendt mot riktig stemmebruk.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 100 NB
Alle 248 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Elevene må få øving i både stillelesning og høytlesning og bli hjulpet til å bli klar over at hver av de to leseformene har sin egen teknikk.

Norski planen: Norsk m/skriftformingArbeidsmåter · den videre leseundervisnings. 105 NB
Alle 435 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Eit viktig mål for den er å gjere elevane glade i å lese, både skjønnlitteratur og sakprosa.

Norsk1992 s. 16 NB
«Leseøvingene knyttes til kjent stoff av ulikt slag med stigende vanskegrad.»
Norsk1974 s. 38 NB
Alle 437 sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner