Lesing emne

Et saaledes gjennemgaat læsestykke, som elevene derpaa faar til hjemmeforberedelse, maa de kunne læse flytende og uttryksfuldt, og de maa ha tilegnet sig indholdet saa godt at de kan redegjøre for det enten i en sammenhængende fremstilling eller i svar paa lærerens spørsmaal, i begge tilfælde i et ordentlig sprog og i rigtig formede sætninger.

At læreren må stå på en slik fot med sin klasse at elevene både går til arbeidet med alvor, og med freidig åpenhet sier fra om alt som de bør si fra om, følger av sig seiv.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

3. Lesing: Stutte stykke som er lette å skjøna for borna, skal ein helst nytta til still lesing.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Øving i å lesa opp for kameratane. Å lesa opp ein bolk av ei bok og gjeva ei stutt utgreiing om resten av innhaldet.

Arbeidsplan.

Klasse III (4 veketimar.) Ein les anten dei 7 obligatoriske epokane på same måten som etter alternativ A for 5-årsgymnaset, eller ein tek dei 4 obligatoriske epokane og den fritt valde lesnaden etter alternativ B i 5-årsgymnaset.

Klasse I

Elevene kan lese igjennom tekster dels hjemme eller ved «stille lesning» på skolen, eller teksten kan bli lest opp på skolen.

Undervisningen skal hjelpe fram evnen hos elevene til å lese tydelig og til å forstå det leste.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Dette stoffet bør omfatte i alt 100 sider lesebok- og leseheftestoff.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Til stillelesningen knyttes spørsmål som samler interessen om hovedlinjene i boka.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Høytlesning: Kontroll - høring av innøvd tekst nyttes på det første lese-innlæringsstadium.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

- høytlesning, stillelesning med etterfølgende utgreiing — beskrivelse/instruksjon

I. Nordens historie

På bakgrunn av en slik forståelse blir det mer mulig og naturlig å kunne lese sammenbindende stoff på et visst abstraksjonsnivå konsentrert omkring hovedlinjer i utviklingen, felles for større regioner, med mindre vekt på enkeltlands historie.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

- framføre ulike typar tekstar, både eigne og andre sine

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 2. klasse

Lytte og tale I opplæringa skal elevane leike, og lære gjennom leik, leike med ord, gjette gåter og lære nokre ordtak dagleg møte eventyr eller andre tekstar gjennom høgtlesing, til dømes eventyr frå Asbjørnsen og Moe og Grimm-brørne og forteljingar frå Nordahl Rolfsen, samiske eventyrsamlingar og eventyr frå minoritetskulturar høyre nokre norrøne mytar som til dømes Tor med hammaren og …

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakspregede på bokmål og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst og kåseri

PÅBYGGING TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE

Det betyr å kunne reflektere over meningsinnhold i tekster, bilder og film, og å kunne gjøre rede for og sammenligne synspunkter i kilder og historisk litteratur.