Læreplanatlas

Lesing emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1925Middelskolen (1925)

Best skjer dette ved at elevene seiv leser stykket op.

Norsks. 7 NB
Alle 71 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)
«a. Lyd og lydtegn læres og trekkes sammen til ord.»
Norsks. 57 NB

I. Mål.

å gjengi l fortellinger og opplevelser og å bruke sine erfaringer og kunnskaper i muntlig eller skriftlig framstilling, 5. å lese enkel prosa eller poesi forstandig og greitt, 6.

Norsk1965 s. 46 NB

I. Mål. › Innleiing.

… i denne rekkjefylgja: l b-f-v-m, d-t-1-n-r-s, k-g-j. Dessutan øver ein kj og sj. (Døme: ba be bi bo bu by bæ bø bå bøy bei bau.) Sjølvlydane og tvilane set ein framføre medlydane. (Døme: am em im om vm vm æm øm am svm eim aim aum.) c. …

Norsk1954 s. 52 NB
Alle 1032 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

VI. Plan 3. › 9. skoleår

— Elevenes høytlesning må være forberedt; læreren kan fortelle enkelte kapitler eller scener for å spare tid.

Norsks. 90 NB
Alle 170 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Helt fra første skoleår bør læreren oppmuntre elevene til å lese på egen hånd.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 102 NB
Alle 248 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoffet hentar ein frå lesehefte og annan skjønnlitteratur, poesi og prosa. I samband med emneoppgåver i orienteringsfaget/heimstadlære hentar ein lesestoffet frå emnehefte, oppslagsbøker og fagbøker. Leseøving i ulike former : Stillelesing med kontrolloppgaver. Studielesing (djup- og skumlesing) . Opplevingslesing. Skjønnlesing med øving i språkrytme, artikulasjon og intonasjon.

Norski planen: Norsk m/skriftforming1980 s. 98 NB
Alle 435 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

I. Nordens historie

Legges det relativt liten vekt på arbeidet med endringsprosesser, vil den øvrige lesning bli mer på linje med vanlig oversiktslesning.

Historiei planen: Samfunnsfag1992 s. 410 NB

I. Nordens historie

NYERE HISTORIE - TIDEN ETTER 1850 Det leses en sammenhengende framstilling for verdens og Nordens historie.

Historiei planen: Samfunnsfag1992 s. 411 NB

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

Utvalet skal ein lese dels som fordjupingslesing, dels som oversiktslesing.

Norsk1985 s. 28 NB
Alle 437 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

Mål

- la elevane lese litterære tekstar som skaper engasjement, gjev leseglede og estetiske opplevingar og stimulerer leselysta utvikle elevane si evne til å oppfatte, oppleve og verdsetje innhald og språk i skjønnlitteratur, andre tekstar og medium

Norsk1986 s. 111 NB
Alle 96 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse › Lese og skrive

… nordiske barnebokforfattarar og av barnebokforfattarar frå andre land, møte eldre litteratur som folkeeventyr og fablar granske bilete i bøker, i aviser og i nærmiljøet, lese aviser saman og samtale om det dei er opptekne av hente førebilete og inspirasjon til eiga skriving frå det dei les, høyrer og ser, skrive i ulike sjangrar, blant anna dikt, og eksperimentere med språklege …

Norsks. 119 NB
Alle 31 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive og reflektere over egen bruk av lesestrategier i lesing av skjønnlitteratur og sakprosa

NorskKompetansemål etter 10. trinns. 9 Udir
Alle 61 sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner