Lesing emne

… 1) Barnets Numer; 2) Rodens Numer eller Navn; 3) Gaardens eller Pladsens Navn; 4) Varnets Navn; 5) Barnets Alder; 6) dets Kundskab, hvilken Rubrik atter inddeles i: a. Indenadslæsning, b. Udenadslæsning, c. Skrivning, d. Regning, e. Religion, f. Forstandsøvelse, g. Sang. 7) Forhold og Nemme; 8) Forsømmelse og Uordener. Protocollen forevises, naar det forlanges, Skolens Forefatte og Børnenes Forældre ved …

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

Denne interesse bør læreren lede og støtte ved at give anvisning paa verker, der udlaanes fra skolens bibliotek.

Til ren læsning hører endvidere at eleven læser sikkert, uten famlen og slæpen, uten meningsforstyrrende pauser.

… være dikt; av disse læres enkelte, særlig fedrelandssanger, utenat. Ved siden herev leses både i denne og i 3dje klasse mest mulig kursorisk. De nødvendige litteraturhistoriske oplysninger gis i tilslutning til det leste og i den utstrekning læreren finner påkrevet. Stil skrives hver annen uke. I 3dje klasse leses resten av eksamenspensumet. I litteraturhistorie benyttes til støtte ved undervisningen et

På det første trin må man særlig legge vekt på ren lesning.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 2. Lesing.

Leseboka er grunnbok for leseopplæringa. En bør derfor stille følgende krav til et lesebokverk: 1. Det skal være nøye avpasset etter barnas naturlige utvikling både med omsyn til innhold og språk. 2. Gjennom korte lesestykker skal barna få a. et lite utsnitt av den norske litteratur (prosa og dikt), b. skildringer fra arbeidslivet i de forskjellige landsdeler før og nå. …

II. Minstekrav. 2

… 130—140 —»— 5. » 140—150 —»— 6. » 150—160 — »— 7. » 165—190 —»— Stillelesing; 2 4. skoleår 150 —200 ord pr. minutt. 5. » 200—250 —»— 6. » 250—300 —»— 7. » 300-400 — »— b. Innholdsoppfatning: Elevene skal kunne gjengi innholdet av lettere stoff som de har gjennomgått ved høgtlesing eller stillelesing. 3 2. Rettskriving. Elevene skal …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Stykke som treng- utgreiing, bør ein bruka til høgtlesing.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

… stoff om internasjonalt fredsarbeid, nyere litteratur og kunst, film, teater, folkeopplysning o. 1. Til sammen bør særstoffet for Plan 2, 8. skoleår, helst ikke overstige 100 sider. Stoffet leses og kommenteres i klassen. Læreren forklarer vanskelige ord og faguttrykk. Der det passer, kan stoffet gi utgangspunkt for klassediskusjoner. I enkelte tilfelle kan elevene få i hjemmelekse å gi muntlige sammendrag …

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

En effektiv leseopplæring må alltid ha som et viktig mål å utvide og aktivisere elevenes ordforråd.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Stillelesning: De aller fleste mennesker får mest bruk for å tilegne seg kunnskaper og opplevelser ved å lese stille.

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Men læreren må tidlig lese høyt for dem rim og regler, små vers, enkle fortellinger og barnebøker på sidemålet.

LÆRESTOFF › Lesing:

Høgt- og stillelesing. Tydeleg uttale. Naturleg tonefall. God røystbruk.

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Stillelesning: De aller fleste mennesker får mest bruk for å tilegne seg kunnskaper og opplevelser ved å lese stille.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

- litterær lesing med vekt på forståing og oppleving.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

… stoff utval. Dei bør arbeide med både norsk hovudmål og norsk sidemål, og leggje om lag like stor vekt på norsk munnleg og på norsk skriftleg. Litteraturlesing er ei anna hovudside av undervisninga. Eit viktig mål for den er å gjere elevane glade i å lese, både skjønnlitteratur og sakprosa. Til sakprosaen må ein her også rekne ulike former for …

2. MÅL

- utvikle lysten og evnen til å lese og forstå skjønnlitteratur

B. TILVALGSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.2. Skjønnlitteratur og sakprosa

Dette vil bl.a. innebære engasjement og opplevelse, og litteraturlesingen bør derfor legges opp slik at elevene får høve til å arbeide aktivt med stoffet.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Høgtlesing er ei særleg verdifull fellesoppleving heilt frå fyrste skoledagen.

UTDANNINGSPROGRAM

Ved lesing av sammensatte tekster og sakprosa blir arbeidet med grafiske framstillinger, tabeller og statistikk viktig for forståelse.