Lesing emne

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

Men det er ikke af mindre vigtighed at modarbejde tilbøieligheden til flygtig læsning og at bringe eleverne til at forstaa, hvad gavn og glæde der kan opnaaes ved en læsning, som giver sig tid til at dvæle ved form og indhold.

Selv om de i sin tidligere skolegang har hat en god undervisning, vil det allikevel være nødvendig at de gjennem alle middelskolens klasser øves i at læse rent, tydelig, sikkert, uttryksfuldt og naturlig.

rettledning.

Så får barna stykket eller en del av det til heime- lekse.

2. Lesning.

2. Lesning. Det almindelige bokmål og landsmålet. (Se ellers under 3. skoleåret). 3. Skriftlige øving er. Stiler som gjengir det barna taler i sammenheng. Stilene må være lette og bli godt forberedt. Av og til skriver barna små brev. — Avskrift på skolen og til heimearbeid, og diktater. Rettskrivningsøvingene må være lagt efter en fast plan.

111. Rettleiing. › Innleiing.

Granskar han nøgnare etter, finn han jamnast at det sit 1 Det har mykje å seia at borna fort kan få eit oversyn over dei større og mindre ordgruppene som ein etter innhaldet naturleg bør lesa saman (i eitt).

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hånd —• øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten av innholdet.

Ved den muntlige avgangsprøven i realskolen skal en prøve: 1. eksaminandens evne til å lese tydelig, riktig og med forståelse både av hovedmålet og sidemålet.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Arbeidet med å utvikle stillelesningsteknikken fortsetter, og en stiller etter hvert større krav til flytende og naturlig høytlesning.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

En leser også et utvalg faglige stykker med emner fra yrkesliv og ungdomspsykologi.

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendinger, diskusjoner, møteteknikk, telefonering, referat, elevforedrag, intervju. Leseopplæring: Fortsatte øvinger i leseteknikk. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Noe lesning av svensk og dansk.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Læreren bør derfor sørge for at særlig svakere elever alltid får høve til å forberede høytlesningen ved først å lese stille igjennom stoffet.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:

Særlig bør det arbeides med uttalen av s, r, sj-lyden og kj-lyden.

B. Litterære hovedpunkter.

25 I fyrste årskurs er det vesentlig at en i valget av tekster nar sen hovedmål å utvikle elevenes leseglede cg> lyst til å arbeide ned litteratur.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… samanheng med samarbeid i skolen, og prøve å gje elevane det formelle grunnlaget for at dei skal kunne gjere seg gjeldande. Dei må få trening i å ordleggje seg, leie ein diskusjon, styre ei avrøysting og syte for at ei sak blir skikkeleg drøfta. Leseopplæring: Øving i ulike leseteknikkar. Høgtlesing og stillelesing. Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Lesing av svensk og dansk.

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Med visse mellomrom bør læreren gi leseprøver hvor forståelse og hastighet blir målt.

LÆRESTOFF › Lesing:

Høgt- og stillelesing. Tydeleg uttale. Naturleg tonefall. God røystbruk. Å forstå skiljeteikn. Rollelesing. Improvisasjon og dramatisering. Skriving: Ord. Fri skriftleg framstelling. Øving i å skrive rett dei orda elevane har bruk for. 4.-6. klassesteget Taleopplæring: Fri forteljing. Samtalar. Forteljing med hjelp av notat. Øving i å bruke språket i sosiale situasjonar. Leseopplæring: Innøving av leseteknikkar. Sidemålslesing.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.1. Munnlege øvingar › 3.2.1.0. Førebudd og ikkje førebudd høgtlesing

3.2.1.0. Førebudd og ikkje førebudd høgtlesing

ARBEIDSMÅTER

Enkelte elever vil være i stand til nokså kontinuerlig å lese en del supplerende stoff som de har særlig interesse for i tillegg til fellesstoffet i klassen.

C. Arbeidsteknikk .

Utvalget leses dels som fordypningslesning, dels som oversikts• x lesning • x Oversiktslesning: Eleven skal kjenne grunntrekkene av verket slik at han kan gjengi hoved- innholdet og plassere verket i litteraturhistorisk og tematisk/ genreiressig sammenheng • xx For de elever som ikke har fått innføring i filmkunnskap og filmforståelse i 1.

LITTERATUR

Der hører inn under litteraturarbeidet å se nærmere på det en kan kalle bruksgenrer – læs, skrive, studere innhold, språk og komposisjon i reportasje, kåser, plakater, salgsannonser o.l.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Mål

- utvikle elevenes evne til å lytte, snakke, lese og skrive, slik at de greier å oppfatte andre og selv uttrykke seg sikkert og variert

Kompetansemål etter 4. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen disse er brukt i

UTDANNINGSPROGRAM

Lesing er avhengig av kulturforståelse, og samtidig utvikler lesing kulturforståelse.

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese

Videre innebærer det å finne informasjon og bevisst velge og velge bort ulike kilder, å kjenne igjen argumentasjon og å skille mellom meninger, fakta og påstander.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg1 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for og reflektere over bruken av retoriske appellformer og språklige virkemidler i sakprosatekster