Lesing emne

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Men alt naturligvis kun inden den begrænsning som selve hovedopgaven, den forstaaelsesfulde tilegnelse av indholdet, kræver.

I. Literaturlæsning.

Forøvrig maa læreren lede og støtte elevenes læsning utenfor hvad der kan finde plads i undervisningen, ved at gi anvisning paa bøker som de kan finde i skolens bibliotek, eller paa anden maate.

rettledning.

I de 3 siste skoleårene kan læreren også la barna efter tur lese av andre bøker enn leseboken, gjerne efter fritt valg.

Det leste — såvel det almindelige bokmål som landsmål — gjennemgåes i samtaler, og innholdet gjenfortelles.

Den stille lesning kan anvendes på alle middelskolens trin.

III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

1 Viktig er det at barna hurtig kan få et overblikk over de større og mindre ordgrupper som etter innholdet naturlig bør leses sammen (under ett).

III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Stillelesing. Gjennom alle skoleår skal barna få øving i stille lesing. På alle trin må læreren finne en rimelig fordeling mellom stille lesing og høgtlesing.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Dei skal ha gått gjennom og kunna lesa opp og gjera greie for eit utval av litteratur i begge målformer og på svensk og dansk.

Klasse I

Lesning etter godkjent lesebok. Læreren legger selv planen for fordelingen av lesningen i hovedmål og sidemål. Han vil kunne velge en konsentrasjonslesning med lengre sammenhengende perio der for hver målform, eller arbeide etter en friere plan. Elevene kan lese igjennom tekster dels hjemme eller ved «stille lesning» på skolen, eller teksten kan bli lest opp på skolen. Det bør legges …

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

En samtaler om det en leser, og søker å få elevene til å finne vesentlige trekk i miljø- og personskildringen.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Arbeidet med å utvikle stillelesningsteknikken fortsetter, og en stiller etter hvert større krav til en flytende og naturlig høytlesning.

For at elevene skal kunne utnytte stillelesingens muligheter, bør læreren orientere om teknikk, bruk av notater, understrekinger osv.

LÆRESTOFF › 3. Lesning

3. Lesning

ARBEIDSMÅTER › lesning.

102 Opplevelseslesning tilgodeser den estetiske og følelsesmessige siden ved leseopplæringen.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper.

Svare på spørsmål fra lest eller hørt tekst. Studier av talt eller trykt tekst. Replikkforming gjennom enkel dramatisk virksomhet. Oversettelse. Enkel fri forming. Ordforklaringer. Fortelling til bilder Forskjellige typer av referater. Språkhistorie: Hovedtrekkene i norsk språkhistorie.

ARBEIDSMÅTE

♦ 229 * Arbeidet med islandsk vil utvikle vidare evna til å lese systematisk, venje seg til å leggje merke til språklege detaljar og til samanhengen i språket.

Kapittel 6: LÆRESTOFF, ARBEIDSMÅTER OG HJELPEMIDLER › Arbeidsmåter

Mange elevgrupper vil få unødige vansker hvis undervisningen for ensidig baseres på lesing av lærebøker, Kunnskapene og ferdighetene elevene tilegner seg ved ren lesing, glemmes ofte fort.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Stillelesing må komme inn alt på første steget og bør etter kvart få ein stadig breiare plass.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Når den enkelte bokstav skal læres, vekkes først interessen for bokstavlyden.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane må. derfor stimulerast fil sjølv å gjere seg kjende med nye ord og uttrykk.

A. KJERNESTOFF

Tilhøvet mellom sendar og mottakar i aviser og andre massemedium objektivitet og påverknad kritisk vurdering av innhald og bodskap

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Det er viktig at elevane lærer å vurdere stoffet frå desse kjeldene kritisk.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Slike øvingar vil det særleg vere naturleg å ta opp på det 1. årssteget.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Opplæringa skal gje elevane lyst og motivasjon til å snakke, lese og skrive.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 1.-3. klasse

Samtale, fortelje, lytte til høgtlesing, dramatisere, lese sjølv, skrive sjølv.

LITTERATUR

På selvstendig grunnlag vil elevene få si hva de liker og ikke liker å lese, og grunne det.

Kompetansemål › Sammensatte tekster

- tolke og vurdere samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• tolke og analysere helhet og ny anser i ulike sjangere og sammenhengen mellom innhold, virkemidler og hensikt

UTDANNINGSPROGRAM - PROGRAMOMRÅDE FOR FORMGIVINGSFAG

Å kunne lese i samfunnsfag inneber a setje seg inn i, granske, tolke og reflektere over faglege tekstar og skjønnlitteratur med stigande vanskegrad for å oppleve kontakt med andre tider, stader og menneske.