Historie

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Samfunnsbilete frå Noreg straks etter mannedauden: Godseigarane —- kyrkja — klostra.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… 600) og arabernes landvinninger — korstogene (kort). 7. Norge omkr. 800 —1500. a. Gard og bygd i sagatida: Redskap, husvære, klededrakt, våpen, mat. Familie, ætt, bygd, ting. Høvdinger, de som eier mye gods — noen av dem kalles småkonger. b. …

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… Karl den store (omkr. 800), Gregor VII og kirkens makt. Et middelaldergods og livet der. En middelalderby. Handverkerlaug. 6. Muhammed (omkr. 600) og arabernes landvinninger — korstogene (kort). 7. Norge omkr. 800—1500. a. Gard og bygd i sagatida: Redskap, husvære, klededrakt, våpen, mat. Familie, ætt, bygd, ting. Høvdinger, de som eier mye gods — noen av dem kalles småkonger. b. …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

91 drift — vass-saga. Ny fiskerikdom: Silda i Vika og ved veststranda. Jarn-, kopar- og sylvverk. Enno er det utlendingar som kjem og hentar dei norske varene : nederlendingar — seinare engelskmenn. Men når nederlendingane og engelskmennene låg i ufred, skaffa nordmennene seg skip sjølve og førde ut varene sine. Etter kvart hadde nordmennene fleire og fleire skip i fredstid …

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

I Noreg hadde mange vori på vikingferder: Vikingskipa.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

(Øystein ein av dei fyrste kongane i Noreg som kunne lesa og skriva.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

c Reformasjonen i Noreg (frå 1537): Korleis folket tok imot den nye læra.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

4. Noreg ikring 150 0—1 6 6 0.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

Etter kvart hadde nordmennene fleire og fleire skip i fredstid 6g.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

… Håkonsson. Magnus Lagabøte. Den store mannedauden 1350 (svartedauden). !. ]• Samfunnsbilete frå Noreg straks etter mannedauden: Godseigarane kyrkja klostra. Byar torskefisket i Lofoten, og Bergen. Hanseatane. k. Kalmar unionen (1397) skildra sterkt forenkla: Viktig at Noreg og Danmark får sams konge. Sverike og for ei tid, men Sverike greier å koma seg or sambandet. Noreg greier det ikkje. Landet tunt …

V. Soge › III. Rettleiing.

f. Ufreden med England 1807 —li og med Sverike: Handelen broten med beste kunden vår.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

a. Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest-Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe: fisk, tømmer, jern.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

c. Reformasjonen i Noreg (frå 1537): Korleis folket tok imot den nye læra.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Hvorfor europeeme nå kunne våge seg ut på verdenshavene: Bedre seilskuter og sjømannskap kompass.

V. Soge › III. Rettleiing.

Alt det nye kjem ikkje av seg sjølv, men byggjer på freistnader gjennom lange tider og på teoretisk studium —- vitskap.

Y. Historie. › g. Mål.

Undervisningen i historie skal også vise barna de viktigste trekk av vårt folks liv ned gjennom tidene og den innsats norske menn og kvinner har gjort i kulturlivet.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… parti som har flertall i parlamentet (parlamentarisme). Parlamentet vil også bestemme over nybyggene i koloniene. (Følgen av dette se p. 9.) Nord-amerikanernes frihetskamp (omkr. 1780) Washinton, Franklin. Den franske revolusjon (begynte 1789) og Napoleon: Borgerne. Nytidens samfunn mot adelen og geistligbeten, Napoleon (kort). Norge 1660—1814. a. Eneveldet 1660. Det en skal legge vekt på er: I virkeligbeten er det ikke …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

7. Den franske revolusjon og Napoleon (byrja 1789): Borgarane. Samfunnet i nytida mot adelen og prestestandet. Napoleon (stutt).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Ufred fleire gonger mellom Danmark—Noreg og Sverike i 16. og 17. hundreåret endar med at nye grenser vert fastsette endeleg i 1660.

V. Soge › III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

Ein skildrar det i samband med striden mellom Kristian III — Olav Engelbrektsson.

Eneveldet 1660.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Karl Johan og nordmennene: Noreg hadde lidi mykje i ufredstida 1807 — 1814.

V. Soge › III. Rettleiing.

Det bar levt folk i Noreg lenge før bestefar og bestemor si tid. Lenge før dei hadde lamper eller stearin- eller talgljos. Folk som ikkje hadde tranlamper eingong — berre bål.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

b. Harald Hårfagre: Han prøver å samle disse småkongerikene. Vinner over småkongene ved Hafrsfjord (872). For alderens skyld kunne Karl den store vært Haralds oldefar.

Undervisningen i historie skal også vise barna de viktigste trekk av vårt folks liv ned gjennom tidene og den innsats norske menn og kvinner har

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Over hundre års strid før heile Noreg vart samla att av d. Olav Haraldsson (død 1030 j: Han prøvde å kristna nordmennene.

V. Soge › III. Rettleiing. › 1. Våre besteforeldre si tid.

a. Korleis folk gjekk kledde i den tida, og korleis dei går kledde no. Born og vaksne, menn og kvinner, til kvardags og til høgtid.

V. Historie. › II. Minstekrav.

2. Gard og bygd i sagatida (5. klasse).

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

4. Det har levd folk i Noreg lenge før bestefar og bestemor si tid.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Erkebiskop i Nidaros. Borgarkrigane — ein nemner berre at det var strid mellom stormennene i dei ymse landslutene. g. Kong Sverre: Strid med stormennene og med kyrkja, h. Håkon Håkonsson. Magnus Lagabøter. i. Den store mannedauden 1350 ( svartedauden ). j. Samfunnsbilete frå Noreg straks etter mannedauden: Godseigarane — kyrkja — klostra. Byar — torskefisket i Lofoten, og Bergen. Hanseatane.

dreiv òg nordmenn vest over havet på leiting etter nytt land — Vesterhavsøyane. Island.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra

Litt om livet på heimstaden i gamal tid.

IV. Heimstadlære. › 111. Rettleiing.

Ikkje alle bygder og byar er like rike på slike minne, men eit og anna vil det alltid vera å fortelja frå byen, bygda eller frå landsluten, som kan vekkja interessa hjå borna.

I disse klasser skal barna bl. a. — helst også ved selvsyn — ha lært litt om historiske steder og minnesmerker m. v. — om

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Enno er det utlendingar som kjem og hentar dei norske varene: nederlendingar seinare engelskmenn.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… industrielle revolusjon skaper. Bedre veier, dampskip langs kysten, etter hvert jernbaner som åpner bygdene Fr. Stang —, overgang fra selvforsyning til pengehusholdning og markedsjordbruk i bygdene. Industri begynner. Skipsfarten øker voldsomt. Arbeiderklasse. Marcus Thrane. Påvirkning fra februarrevolusjonen men ennå er industriarbeiderne i Norge få. Veksten i industrien kommer først for alvor etter Thranes tid. De første fagforeningene i begynnelsen av …

Samstundes med at striden om koloniane skaper sterkare motsetnader, blir verda gjennom aukande varebyte og arbeidsdeling meir og meir bunden i hop til ein heilskap

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

Etter kvart hadde nordmennene fleire og fleire skip i fredstid 6g.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

5. Livsforhold i Norge i steinalderen: Veidefolket — Yistefunnet e. 1. Redskaper de hadde. Hvordan de bodde. Hva de spiste. Husdyr de hadde. Det første jordbruket. Handel med steinredskap. Steinalder-gravfunn. 6. Bronse-, stein-alderliv: Høvdingrøyser. Mer samlet busetting der det var lettest å rydde jorda — de første samfunn. 7, Jernalder: Jernvinna. Redskap og våpen fra forskjellige perioder, et par av …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

Norsk skipsfart tek til åfå noko å seia.

V. Historie. › II. Minstekrav.

Etter hvert beholdt nordmennene flere og flere av disse skipene også i fredstid. På den måten ble en norsk handelsflåte bygd opp.

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

… som dreiv europeerne ut på oppdagerferder: De gamle handelsveiene østover blir stengt av et nytt krigerfolk som trenger seg fram: tyrkerne. Norge fra omkr. 1500 — 1660. Nye innslag i næringslivet (6. klasse). De store oppdagingene, veksten i folkemengde og i varebyttet i Vest-Europa og veksten i skipsfarten skapte større etterspørsel enn før både etter matvarer, bygningsmaterialer til hus og …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Olav kom i strid med kongane i Danmark og Sverike.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Olav kom i strid med kongene i Danmark og Sverige. Danmark hadde da vært ett rike i over 100 år. Sverige var nylig samlet.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1. Romarriket. Cæsar. Augustus (ikring K. f.). Samfunnstilhøve, i keisartida: Borgarar, frie menn, trælar. Kristendomen.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

3. Hellas: Landet skildres ganske kort. Delt opp i småsamfunn. Perikles og Athen på hans tid i samband med det en ganske enkel framstilling av bystaten. Slaver gjør det tunge arbeidet på jorda og i handverket. Idrettsleiker (de olympiske leiker). Templer og kunst. Sokrates (omkr. 400 f. K.).

10. Det britiske samvelde: Engelske kolonier 1814.

g. Kielfreden og riksmøtet på Eidsvoll:

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

Sverike og for ei tid, men Sverike greier å koma seg or sambandet.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

d. Christian IV (død 1648) og i tilknytting til ham forholdet mellom Danmark og Norge: En konge som er i København. Regjeringskontor er felles for de to rikene. En flåte for de to riker, men egen norsk hær.