Historie emne

… striden. Norskhedsiveren (Wergeland, Welhaven). Ueland. Karl Johans sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Forholdet til Sverige (statholdersagen). Partierne i stortinget. Statsraadssagen. Sverdrups ministerium. Forskjellige love (om jury, hæren, skolen). Den materielle udvikling og aandslivet siden 1814. b. Sverige. Indre forhold indtil 1830 (aandslivet). Forfatningskampen og den liberale opposition. Materiel fremgang under Karl Johan og Oscar 1. …

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

53 Tiden efter 1871 (den sociale bevægelses tid). Frankrig: Kommunen i Paris. Forfatningen af 1875. Hærreformen og oplysning t. Kolonialpolitik. Partierne. De øvrige romanske lande (Italien, Spanien, Portugal). Tyskland: Keiserdømmets forfatning. Kulturkampen. Socialdemokratiet. Kolonialpolitil Trekeisermødet. Tripelalliancen. England: Vekslende ministerier. Ny valglov. Den irske homerule. Udenrigspolitiken (i Afrika og Asien). Kolonierne. Rusland: Reformer efter Krimkrigen. Nihilismen. Udvidelser i Asien. Panslavismen og …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… ligeoverfor kristendommen, forfølgelserne. Sølvalderens forfattere og kunst. Soldaterkeiserne. Indre og ydre kampe. Det nypersiske rige og germanerne. Den juridiske litteratur, kirkefædrene. Det uindskrænkede keiserdømme. Diokletians og Konstantins omordning af forfatningen, dominatet. Konstantins forhold til kristendtommen. Arianismen. Konstantinopel. Konstantins sønner. Jaulian. Romerrigets opløsning og undergang. Folkevandringerne. Samfundsforhold. De arvelige stænder; colonatet. Næringslivets nedgang. Den gamle religions ophør. Litteraturens ophør. Kirkefædrene. Basilikaer.

Maalet er for samtlige elevers vedkommende at de skal ha erhvervet fyldigere kjendskap til de mere fremtrædende partier av oldtidens, fædrelandets, Frankrikes, Tysklands og Englands historie, utførligst for tiden fra den franske revolution — fremdeles til Norges og de vigtigste andre lands samfundsordning.

Arbeidsplan.

Når det gjeld ålmenne rettleiingar, viser ein til planen for 5-årsgymnaset. Klasse I (2 veketimar). Ein les verdshistoria til 1815 (grunnboka). Klasse II (2 veketimar). Ein les nordisk historie til og med året 1814 i gymnaslæreboka. Av samfunnslæra bør ein lese bolkar som høver saman med Noregs-soga. Klasse III (4 veketimar.) Ein les anten dei 7 obligatoriske epokane på same …

I. Mål. › Generelle merknader.

Gammal folketru, minner og anekdoter om kjente personer som har vokst opp i eller hatt tilknytning til distriktet, bør bli fortalt.

Emneliste for historie

… •► handel » håndverk s ♦ Horden 900 - 1500

OG I OG PÅ HAVET

Utviklinga av båtar og båttypar må takast med.

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

… norske samfunnet. Naturgrunnlag og busetjing. Næringsliv og yrke. Sentrale kulturelement. Tru og livssyn. Samisk og norsk samfunnsliv - likskap og ulikskap. Etnisitet, kulturfellesskap. Noreg i krig og krisetider: Noreg under fyrste verdskrig. Mellomkrigstid. Nye samfunnsgrupper vil ta del. Krig, okkupasjon og frigjering. Det moderne Noreg: Utviklinga etter 1945. Framveksten av velferdsstaten. Helsestell og sosial omsorg. Utdanningssamfunnet. Parti og regjeringar. Verda …

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

… trekk frå lokalhistorisk utvikling. Endringar i næringsgrunnlag og arbeid og yrke for kvinner og menn. Litt arbeid med historiske kjelder. Mytar og segner. Norsk historie fram til 1814: Sentrale emne som: det tidlege bondesamfunnet. Vikingtida. Noreg vert eitt rike. Svartedauden. Økonomisk vekst og ny utvikling frå 1500-talet. Reformasjonen. Danskane tek styringa i Noreg. Danmark-Noreg under napoleonskrigane. Krigar med Sverige. Landavståing.

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Historieforståelse og metoder

- identifisere ulike historiske forklaringer og diskutere hvordan slike forklaringer kan prege historiske framstillinger

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• forklare teknologiske og samfunnsmessige endringar som følgde av den industrielle revolusjonen

Kompetansemål › Kompetansemål etter 7. årssteget

- fortelje om hovudtrekk ved samfunnsutviklinga i Noreg frå vikingtida til slutten av dansketida og gjere nærare greie for eit sentralt tema i denne perioden

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• presentere viktige demografiske endringer og vurdere årsaker til disse endringene og virkninger av dem for mennesker og samfunn

Kompetansemål › Underveisvurdering

Elevene viser og utvikler kompetanse når de arbeider med antikken og dens sentrale betydning for utviklingen av kultur, språk og politikk i Europa og andre deler av verden.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte hvordan framstillinger av fortiden, hendelser og grupper har påvirket og påvirker folks holdninger og handlinger