Historie emne

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

Krigen 1807 og Gustav IV's afsættelse og den nye forfatning.

3dje klasse: Man leser hvad der står tilbake av verdenshistorien og fedrelandshistorien; som innledning til »Norge efter 1814« gjennemgås hovedtrekkene av vår borgerlige samfundsordning.

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Dei prøvde å ta Finnmark, men så freista Danmark-Noreg å stengja vegen for Sverike til havet i vest Gotaeiv-osen.

Arbeidsplan.

I klasse I og II les ein etter planen for dei tilsvarande klassane i realskolen og tek eit grunnkurs i verdshistoria fram til 1870.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Lærebøker og pensum

I klasse III gjennomgår en resten av verdenshistorien og Norges historie med de viktigste trekk av de andre nordiske lands historie og dessuten samfunnslæren.

Arbeidsplan.

Ein kan ta for seg dokument som kan kaste lys over personar, hendingar og rørsler i historia, eller velje ut ei hendingsrekkje og finne årsakssamanhengen, eller finne miljøbakgrunnen for ein historisk person, eller jamføre ulike syn på fenomen i historia, eller setje eit einskilt aktuelt spørsmål inn i historisk samanheng, t. d. Atlantpakta og tradisjonen i norsk utanrikspolitikk.

IV. Plan for 4. skoleår. › i. Pensum: › 6. Kristian IV og Danmark—Norge.

6. Kristian IV og Danmark—Norge. 7. Arbeidsliv og samfunnsklasser (ca. 1600 —1800). Framgang i næringslivet. Om bønder, husmenn, fiskere, bergverksfolk, arbeidere, kjøpmenn, embetsmenn. Emner i samfunnskunnskap: 8. Om yrkesgrupper i samfunnet (integreres med historien under punkt 7). Hvilke oppgåver har de enkelte yrkesgrupper? 9. Bøkenes og avisenes betydning i samfunnet (kan også integreres med historien under punkt 4. Eks. på …

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Gymnaset skai på det grunnlag grunnskolen har lagt formidle den sum av erfaringer og innsikt som tidligere generasjoner har lagt ned i tro, sed og skikk, kunst og diktning, vitenskap, teknikk og institusjoner, og således bringe kulturarven videre til nye generasjoner.

OG I OG PÅ HAVET

Havet som sambandsveg gjennom tidene. Utviklinga av båten. Strandbyar, ferie. Småbåtar. Sjøvegsreglar, sjøvett, badevett. orienteringsfaget. Formålet er ikkje først og fremst å presentere elevane for faglege opplysningar, fakta og resultat, men å la dei skaffe seg informasjon og kunnskap mest mogeleg ved eige studium, eige arbeid og eigne røynsler. Elevane kan arbeide individuelt eller i grupper. Det er viktig at …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

185 Det britiske imperium vokser fram. Frigjøringsbevegelser og avvikling av kolonistyret. De nye staters vanskeligheter. (Epoke).

C. Norsk utenrikspolitikk

110 3.2.3 Under gjennomgåelsen av historien etter 1945 er det nødvendig å trekke tråder bakover på enkelte områder.

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

- å hjelpe elevene til å forstå vår egen tid ved å vise hvor dan tidligere generasjoners tanker og virke har vært med å forme den verden og det samfunn vi selv lever i

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

… trekk frå lokalhistorisk utvikling. Endringar i næringsgrunnlag og arbeid og yrke for kvinner og menn. Litt arbeid med historiske kjelder. Mytar og segner. Norsk historie fram til 1814: Sentrale emne som: det tidlege bondesamfunnet. Vikingtida. Noreg vert eitt rike. Svartedauden. Økonomisk vekst og ny utvikling frå 1500-talet. Reformasjonen. Danskane tek styringa i Noreg. Danmark-Noreg under napoleonskrigane. Krigar med Sverige. Landavståing.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Elevane må lære å forstå at det samfunnet vi lever i, er utvikla og forma av dei som har levt i dette landet før oss.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › NORGE OG NORDEN › 4.-6. klasse

Nordiske naboland: Sentrale geografiske trekk og navn. Nordisk samarbeid. Folketall. Næringsveier.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Arbeidet med dette hovedemnet bør ses i sammenheng med norsk politisk historie, jf. hovedemnet det norske samfunnet i forandring.

Kompetansemål

- registrere flyktningstraumar, forklare kvifor somme rømmer frå heimlandet sitt, og drøfte korleis det kan vere å kome til eit framandt land som flyktning

Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• identifisere ulike historiske forklaringer og diskutere hvordan slike forklaringer kan prege historiske framstillinger

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske hvordan mennesker har arbeidet for myndiggjøring og frigjøring i norsk og samisk historie, og gjøre rede for hvordan de samtidig har bidratt til utviklingen av demokratiet