Læreplanatlas

Historie emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1925Middelskolen (1925)
«Klasse II (3 timer ukentlig): I verdenshistorie leses til »Tiden efter 1815«, i fedrelandshistorie til »Norge efter 1814«. »
Histories. 40 NB
Alle 22 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

II. Minstekrav. › Innleiing.

Gjennom stutte lesestykke skal borna få a) eit lite utdrag or den norske bokheimen (prosa og dikt), b) skildringar frå arbeidslivet i dei ymse landslutene før og no.

Norsk1940 s. 53 NB

IV. Arbeidsplan tor klassene. › 5. klasse.

k. Kalmarunionen (1397) — skildres sterkt forenklet: Ve- sentlig at Norge og Danmark får samme konge. Sverige også for en tid — men Sverige greier å skille seg ut. Norge greier det ikke. Landet tynt befolket og fattig etter svartedauen. Hanseatene har fått tak i utførselen over byene. Dansker får stillingene som kongens tjenere — embedsmenn.

Historie1948 s. 91 NB
«Handelen på koloniene har skapt kapitalrikdom i England.»
Historie1948 s. 82 NB
Alle 2026 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

VII. Plan for 7. skoleår. › Historie (2 t.).

Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1750— 1850 med særlig vekt på: 1. Koloni-krigene, den amerikanske uavhengighetskrig. 2. Det britiske imperium vokser fram. 3. Den store franske revolusjon og Napoleons-krigene. Wienkongressen.

Historiei planen: Samfunnsfag1966 s. 152 NB

IV. Plan for 4. skoleår.

Eks.: Gjør på verdenskartet greie for Columbus’s, Vasco da Gamas og Magellans reiser.

Samfunnsfag1966 s. 151 NB
Alle 146 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

D. Hydrologi

- Migrasjoner

Historie1974 s. 99 NB

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.1. Grunnskolen og den vidaregåande skolen

8 lag for vidare utdanning. Skolen skal hjelpe elevane i deira vekst og utvikling, og han skal formidle kulturarven. Skolen skal dessutan fremje visse verdiar som er nemnde spesielt. Med kulturarven forstår vi den summen av røynsler og innsikt som tidlegare generasjonar har lagt ned i tru, sed og skikk, kunst og dikting, vitskap, teknikk og institusjonar. Formålsparagrafen framhevar at …

Generell dels. 8 NB

I. Nordens historie

1850 Det leses en sammenhengende framstilling for verdens og Nordens historie.

Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag1985 s. 163 NB
Alle 444 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Sjølv om det skal leggjast særleg vekt på arbeidet med utviklinga i norsk historie fram til 1814, skal stoffutvalet vere ope i tid.

Historie1986 s. 201 NB

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål

– å gi grunnleggende kunnskaper om verdenssamfunnets geografi og historiske utviklingstrekk, slik at elevene bedre kan forstå vår egen tid og se sammenhen- gen i den utviklingen som er skjedd

Samfunnsfag1986 s. 209 NB

KVARDAGEN FOR BARN

I arbeidet med innvandrarane sin situasjon må ein leggje vekt på å få fram dei positive verknadene fleirkulturelle innslag har på miljøet.

Samfunnsfag1986 s. 199 NB
Alle 205 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

- arbeide med den kommunistiske revolusjonen i Russland og utviklinga av kommunismen og sosialismen i Europa og Noreg

Historiei planen: Samfunnsfag (9. klasse)s. 185 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

- skaffe seg kunnskap om auken i verdshandelen, korleis det har gjort landa økonomisk avhengige av kvarandre og endra dei sosiale forholda og klasse- og lagdelinga innanfor landa

Samfunnsfags. 185 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

- diskutere idear og krefter som førte til framvoksteren av nye nasjonalstatar i Europa, og til oppløysinga av unionen mellom Noreg og Sverige i 1905.

Historiei planen: Samfunnsfag (8. klasse)s. 184 NB
Alle 94 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG

Faget skal dg medverke til at elevane utviklar medvit om at menneska inngår i ein historisk samanheng, og at ei lang rekkje historiske hendingar gjer at dei er der dei er i dag.

Histories. 117 NB

Kompetansemål › Historieforståelse og metoder

- gi eksempler på kontroversielle historiske emner og drøfte motstridende årsaksforklaringer til en historisk hendelse

HistorieEtter Vg3 studieforberedende utdanningsprogram2009 Kompetansemål · Etter Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Udir

UTDANNINGSPROGRAM

Oversikt over hovedområder: Årstrinn Hovedområder Vg2 Historieforståelse og metoder Samfunn og mennesker i tid Vg3 Historieforståelse og metoder Samfunn og mennesker i tid Historieforståelse og metoder Hovedområde/ historieforståelse og metoder handler om hvordan mennesker tenker forskjellig om fortiden, og hvordan dette kommer til uttrykk i fortellinger og i historiske framstillinger.

Histories. 159 NB
Alle 339 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over hvordan fortiden former oss som mennesker, og hvordan våre fortolkninger av fortiden er preget av nåtidsforståelse og forventninger til framtiden

Histories. 8 Udir

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske hovedtrekk ved historien til samene og de nasjonale minoritetene i Norge og presentere rettigheter samene og de nasjonale minoritetene i Norge har i dag

Samfunnsfags. 9 Udir
Alle 255 sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (27)