Historie emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… dens følger. Fredrik II's forsøg paa at skaffe Danmark overmagten i Norden. Indre forhold (stænderne—aandslivet). Kristian IV's indre styre og udenrigspolitikk Roskilde 1658 og Kjøbenhavn 1660. TI.: 1660-—18 00. Enevoldsmagtens indførelse Det dansk-norske enevælde: forfatning og forvaltning. Samfundsforhold. Kristian V og Griffenfeldt. Lovgivningen. Aandslivet indtil Holberg. Udenrigspolitiken 1660—1720. Fredstiden efter 1720: Ludvig Holberg. Pietismen. Stavnsbaandet. Reformtiden (Struensee—Bernstorf). Norge siden 1660.

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… aandslivet siden 1814. b. Sverige. Indre forhold indtil 1830 (aandslivet). Forfatningskampen og den liberale opposition. Materiel fremgang under Karl Johan og Oscar 1. Rigsdagsordningen 1866. Partierne i rigsdagen. Forholdet til Norge. Aandelig og materiel udvikling. c Danmark. Danmark efter adskillelsen fra Norge. Aandslivet. Stænderforsamlingerne. Bond ne og de nationalliberale. Striden med slesvigholst ne Skandinavismen. Kristian VIII's vaklende holdning. 1ste slesvigske …

Opgjøret med Danmark. Stortingene 1821 og 1824. 17demai-striden. Norskhets-iveren (Wergeland, Welhaven), Ueland. Karl Johans sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Forholdet til Sverige (statholdersaken). Partiene i stortinget. Statsraadssaken). Sverdrups ministerium. Forskjellige love (om juryen, hæren, skolen). 1905. Den materielle utvikling og aandslivet siden 1814.

c. Danmark. Danmark efter adskillelsen fra Norge. Aandslivet. Stænderforsamlingene. Striden med slesvigholstenerne. Skandinavismen. Kristian VIII's vaklende holdning. 1ste slesvigske krig og grundloven av 1849. Forfatningsstriden. 2den slesvigske krig. Grundloven av 1866. Partiene i riksdagen og kampene mellem regjering og folketing. Materiel og aandelig utvikling siden 1814.

MÅL › 6. klasse › 1. Eneveldet (1661—1813).

Kongedømmet i Sverige. Frankrike og England. Eneveldet blir gjennomført. Bondeframgang (seiveiere — husmenn). Den store nordiske krigen. Tordenskjold og Carl XII. — Konfirmasjon, skoleskipnad. Ludvig Holberg. Ny bondestrid. Oplysningstiden. Struensee. Hans Nielsen Hauge. Norske selvstendighetskrav. Nord-Amerikas frihetskamp (Washington, Franklin). Den franske revolusjonen. Napoleon. Norge under revolusjonskrigene.

g. Mål.

3. Opplæringa skal hjelpe elevene til så langt råd er i denne alder å forstå det samfunn de lever i at samfunnet stadig forandrer seg, og at det er bestemte årsaker til forandringene.

VII. Plan for 7. skoleår. › Historie (2 t.).

Historie (2 t.). Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1750— 1850 med særlig vekt på: 1.

VIII. Planfor 8. skoleår. › Historie (1 t.).

3. Kampen for utvidede politiske rettigheter og nasjonal uavhengighet i Norge, Marcus Thrane, Johan Sverdrup, Chr. Michelsen. Unionsoppløsningen.

LÆRESTOFF

Ein bør ta sikte på å klårleggje" årsakene til at kvinner ikkje har hatt høve til å innverke på den historiske utviklinga i same mon som mennene.

LÆRESTOFF

I forbindelse med vårt eget lands historie bør en også ta med en del om våre nordiske nabofolk. Hovedvekten bør legges på det som binder de nordiske land sammen.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Det gamle Hellas : Myter og sagn. De olympiske leker. Styresett. Kunst.

VARIANT B › 2. årstrinn: Valg mellom:

a) 5 epoker valgt fra forskjellige tidsrom b) temaer som i omfang svarer til 5 epoker c) spesielle emner i Norges historie d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to eller flere av alternativene a til e med en samlet arbeidsmengde som svarer til 5 epoker 3. årstrinn: 1) politisk idéhistorie som under Variant A 2) …

I. Nordens historie

Tidsperspektivet og den sammenbindende oversikten vil en da kunne få fram ved å følge utviklingen av mer generelle samfunnsstrukturelle forhold, eventuelt slik at hovedvekten legges på økonomisk, sosial eller politisk utvikling, felles for mer omfattende regioner.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… forskjeller mellom vår egen historie og situasjonen i utviklingsland i dag. T Minoriteter Urbefolkning studeres med spesiell vekt på samisk befolkning og kultur. Årsaker til at folk flytter. Flyttestrømmer, brutto og netto. Historisk og nåtidig, ulike Migrasjon K Flytting i Norge geografiske nivåer. Historisk oversjøisk flytting. Arbeidsvandringer i dag: Innvandring til Norge og Europa. Kunnskap om innvandrerne og deres problemer, …

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Lærestoff og progresjon

I samfunnsfaget skal elevene gjennomgå hovedlinjene i historie og samfunnsut- vikling fra tideldste tider.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Datateknologi, bruksområde og konsekvensar for individ og samfunn.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

Lengdesnitt: Emner som viser historisk utvikling over lengre tid, for eksempel bostedet, reisemåter, sykdom, helsevern, familien, å være barn, kvinnenes plass.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

3a kunne forstå grunnleggende historiske begreper som årsak og virkning og kontinuitet og endring 3b kjenne metoder som brukes til å samle inn, granske og analysere historisk materiale, og kunne bruke disse i eget arbeid 3c kunne gi eksempler på og vurdere ulike tolkninger av sentrale historiske temaer 3d kunne vurdere historiske framstillinger og bruk av historien spørrende og kritisk

Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• presentere en historisk person og drøfte hvordan samtidige ideer og samfunnsforhold påvirket denne personens tenkemåter og handlinger

Demografi og utvikling

Hovudområdet demografi og utvikling handlar om befolkningsteoriar, folketalsutvikling og flytting på jorda.

Formål

Opplæringen skal styrke elevens viten om og innsikt i sentrale begivenheter og utviklingslinjer i historien.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over hvorfor historikere deler inn fortiden i perioder og vurdere hvordan vi kan periodisere fortiden på grunnlag av ulike kriterier