Historie emne

Forresten gjenkaldes hovedpunkterne og tilstræbes en oversigt over den historiske udvikling.

Historie. › I. Vasatiden 1523—1654.

Befrielsen. Reformationen. Krigen om Østersjøprovinserne begynder. Den katolske reaktion og protestantismens endelige seir. Gustav Adolf og hans verk. Samfundsforhold. Materiel og aandelig udvikling. H. Stormagtstiden eller Karlernes tid 1654—1718. Sveriges tilstand ved Karl Gustavs tronbestigelse. Krigen med Polen og Danmark. Karl XI i forbund med Frankrig. Rigsdagene 1680 og 82. Reduktionen. Karls indre styre. Karl XII og den store nordiske …

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

54 striden. Norskhedsiveren (Wergeland, Welhaven). Ueland. Karl Johans sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Føorholdet til Sverige (statholdersagen). Partierne i stortinget. Statsraadssagen. Sverdrups ministerium. Forskjellige love (om jury, hæren, skolen). Den materielle udvikling og aandslivet siden 1814. b. Sverige. Indre forhold indtil 1830 (aandslivet). Forfatningskampen og den liberale opposition. Materiel fremgang under Karl Johan og Oscar …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… dens følger. Fredrik II's forsøg paa at skaffe Danmark overmagten i Norden. Indre forhold (stænderne—aandslivet). Kristian IV's indre styre og udenrigspolitikk Roskilde 1658 og Kjøbenhavn 1660. TI.: 1660-—18 00. Enevoldsmagtens indførelse Det dansk-norske enevælde: forfatning og forvaltning. Samfundsforhold. Kristian V og Griffenfeldt. Lovgivningen. Aandslivet indtil Holberg. Udenrigspolitiken 1660—1720. Fredstiden efter 1720: Ludvig Holberg. Pietismen. Stavnsbaandet. Reformtiden (Struensee—Bernstorf). Norge siden 1660.

… 111. Fortsat læsning av den nyere tid i sammenhæng til omkring 1 830. I den utstrækning tiden tillater, utvides stoffet ved mundtlig fortælling eller læsning. Klasse IV. Den nyere historie læses til ende. Hovedtrækkene av den borgerlige samfundsordmng. Derefter repetition. Ved avgangsprøven kræves utførligst kjendskap til den nyere tids og til fedrelandets historie. Under repetitionen gjennemgaaes derfor fuldstændig de dele …

For den sproglig-historiske linje kræves desuten et mere indgaaende kjendskap til kulturhistorien i det sidste aarhundrede.

MÅL › 1. Eneveldet (1661—1813).

v Den store nordiske krigen. Tordenskjold og Carl den XII.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Unionsstriden med Sverike fram til 1905: Nordmennene ville ha større sjølvstende enn svenskane ville gå med på.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Norge i union med Danmark : Kristian 4. og Danmark-Norge. Nye byer. Lensstyre. Danmark-Norge og Sverige.

LÆRESTOFF

Elevene må lære å forstå at det samfunnet vi lever i, er utviklet og formet av dem som har levet i dette landet før oss.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Kledebunad gjennom tidene. Mytologi. Heimstaden nordpå i eldre og i nyare tid. Hungersnaud i Finland. Finsk busetnad i Finnmark og elles i landet. Heimstaden i nyare tid. Krigen 1940-45. Evakueringa. Atterreisinga. Kommunikasjonar —før og no. (Frå vatn til land og luft) På vatn: flåte, uthola trestammer, seglbåt, kano, kajakk, robåt, dampskip, motorskip, atomskip. Til lands : Kjelke, slede, kjerre, vogn, …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Heimstaden nordpå i eldre og i nyare tid.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Romarriket: Frå bystat til verdsrike. Bygningskunst. Handel. Statsmenn.

VARIANT A › 3. årstrinn › 1. Politisk idéhistorie (30-40 timer)

Hovedvekten legges på problemstillinger og ideologier som spiller en rolle i dag.

I. Nordens historie › 2. Hellas (fram til hellenismen)

2. Hellas (fram til hellenismen) 3. Tre kulturkretser: India og Kina fram til ca. 700 e.Kr., hellenismen

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

I staden må ein leggje større vekt på den seinaste utviklinga, kva forhold som har vore med og skapt avspenning eller auka spenning.

NATUR, MENNESKE OG RESSURSAR

Det er og viktig å få fram korleis utvikling i teknologi og endringar i ressursutnyttinga kan føre til endringar i ulike samfunn.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… kunne gjøre rede for økonomiske, sosiale og politiske årsaker til utvandring og innvandring 4b kunne drøfte økonomiske konsekvenser av migrasjon for innvandrer-og utvandrerland 4c kunne gjøre rede for prinsippene for og praktiseringen av norsk innvandrings-og flyktningepolitikk Mål 5 Elevene skal ha kunnskaper om menneskerettighetene, og kunne vurdere tiltak for å fremme disse Hovedmomenter Elevene skal 5a ha kjennskap til idégrunnlaget …

LÆREPLAN I NATURFAG

En viktig del av allmennkunnskapen er å kjenne til at naturvitenskapen er i utvikling, og at forskning og ny kunnskap i naturvitenskap og teknologi har stor betydning for samfunnsutviklingen og for livsmiljøet.

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg3 i studieforberedende utdanningsprogram › Samfunn og mennesker i tid

- presentere sentrale trekk ved kolonialismen og situasjonen i et ikke-europeisk område på 1800-tallet, sett fra ulike perspektiver

UTDANNINGSPROGRAM - PROGRAMOMRÅDE FOR FORMGIVINGSFAG › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• fortelje om sin eigen familie for ein til to menneskealdrar sidan, og om korleis levevis og levekår har endra seg kjenne att historiske spor i sitt eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar og minnesmerke

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Historie skal bidra til at elevene utvikler innsikt i norsk og samisk historie og kulturarv, og forståelse for mangfold.

Om faget › Kjerneelementer › Samfunnskritisk tenkning og sammenhenger

utviklingen i fortiden var preget av både brudd og kontinuitet og hva som bidro til endringer, samt utvikle historisk empati.