Historie emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

c) Danmark. Sven Estridsssn og hans sønner (konge og kirke).

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… dens følger. Fredrik II's forsøg paa at skaffe Danmark overmagten i Norden. Indre forhold (stænderne—aandslivet). Kristian IV's indre styre og udenrigspolitikk Roskilde 1658 og Kjøbenhavn 1660. TI.: 1660-—18 00. Enevoldsmagtens indførelse Det dansk-norske enevælde: forfatning og forvaltning. Samfundsforhold. Kristian V og Griffenfeldt. Lovgivningen. Aandslivet indtil Holberg. Udenrigspolitiken 1660—1720. Fredstiden efter 1720: Ludvig Holberg. Pietismen. Stavnsbaandet. Reformtiden (Struensee—Bernstorf). Norge siden 1660.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Det andet triumvirat. Kampen mod aristokratiet. Actinm. Ænpgyptens erobring. Svækkelse af den religiøse følelse. Opdragelse. Den ciceronianske tids litteratur og kunst. Rom som keiserdømme. Den augusteiske forfatning, principatet. Fremgang for provinserne. Germanien. Mæcenas og Agrippa, den keiserlige familie. Den augusteiske tids litteratur; bygningskunst i Rom. De juliskklaudiske og de flaviske keisere, karakteristik af disse. Jerusalems ødelæggelse. Pompei. De gode kæeis …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

87 d. Kva dei åt, og kva dei ikkje hadde — eller hadde mykje mindre av enn vi har.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

89 8 c. Reformasjonen i Norge ifra 1537): Hvordan folket tok imot den nye lære. Ny kirkeordning (luthersk). Erkebispen borte. Kongen herre over kirken etter kamp. Skildres i tilknytting til striden mellom Kristian 111 og Olav Engelbrektsson. Kirkegodset går over til krongods. Dansk blir skriftspråk i Norge.

FЕANSK › Pensum › Leseplan og pensum

Klasse 2 (2 veketimar). Ein les nordisk historie til om lag 1800 i gymnaslæreboka.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… ulikheter (sed og skikk). Barnas stilling i verden. UNICEF og UNESCO. FN-erklæring om barnets rettigheter. Internasjonale barneleirer — stevner o. 1. Internasjonale barne- og ungdomsorganisasjoner. Samfunnet og minoritetene. Menneskets forhold til alt som lever og utnytting av naturressursene. Sentrale kostholdsproblemer i verden. Underskott/overflod. Befolkningstilveksten i verden. FN's organisasjoner FAO og WHO. Forurensninger i luft og vann. Friluftsloven. Framtidsperspektiver. Aktuelt stoff.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

Fra kolonier til uavhengige stater: Kolonimakter. Det britiske imperium vokser fram. Frigjøringsbevegelser og avvikling av kolonistyret. De nye staters vanskeligheter. (Epoke).

LÆRESTOFF

Norgeshistorien vil naturlig nok få bred plass i undervisningen.

LÆRESTOFF

Elevane må lære å forstå at det samfunnet vi lever i, er utvikla og forma av dei som har levd i dette landet før oss.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

(Frå vatn til land og luft) På vatn: flåte, uthola trestammer, seglbåt, kano, kajakk, robåt, dampskip, motorskip, atomskip.

I. Nordens historie

Tiden fra Vikingtiden fram til ca. 1850 leses i sammenheng, gjerne med lokalhistoriske innfallsvinkler.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… med spesiell vekt på samisk befolkning og kultur. Årsaker til at folk flytter. Flyttestrømmer, brutto og netto. Historisk og nåtidig, ulike Migrasjon K Flytting i Norge geografiske nivåer. Historisk oversjøisk flytting. Arbeidsvandringer i dag: Innvandring til Norge og Europa. Kunnskap om innvandrerne og deres problemer, både i hjemland og i Norge. T Flytting internasjonalt T Flyktninger Forhold i hjemlandet som …

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

For å gi allsidig innsikt i forholdene i samfunnet, og for å få fram de store endringene som er skjedd, bør en studere utviklingen innen arbeid, samfunns- og livsforhold, økonomisk, sosialt, politisk og kulturelt.

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Samefolket: Samenes situasjon i den norske nasjonalstat. Næringsgrunnlag og boset- ning. Næringsliv og yrker. Sentrale kultursentre. Tro og livssyn. Samisk og norsk samfunnsliv: likhet og ulikhet. Litteratur, kulturhistorie.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

Høyere opp i klassene bør elevene få høre om hvordan språk henger sammen med makt og avmakt, og om hvordan det har vært strid om språksspørsmål og språknormering.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… bruk og misbruk 3c kunne gjøre rede for teorier om årsaker til rusmiddelmisbruk 3d kunne gjøre rede for skadevirkninger for individ, familie og samfunn som følge av rusmiddelbruk 3e kunne vurdere hvordan rusmiddelmisbruk kan forebygges og behandles Mål 4 Elevene skal ha kunnskaper om årsaker til folkevandringer i vår tid og kunne drøfte økonomiske og sosiale virkninger av migrasjon Hovedmomenter

Kompetansemål etter 2. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjengi myter og sagn knyttet til stjernehimmelen og nordlys i norsk og samisk tradisjon Fenomener og stoffer

Kompetansemål

- fortelje om samane, urfolket i Noreg, og om sentrale trekk ved kulturen og levekåra til samane fram til vikingtida

Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gi eksempler på kontroversielle historiske emner og drøfte motstridende årsaksforklaringer til en historisk hendelse

Formålet med opplæringen › 1. Opplæringens verdigrunnlag

Den samiske skolen skal legge til rette for at elevene får en opplæring med basis i samiske verdier og samisk språk, kultur og samfunnsliv.