Historie emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

43 historie; landets kultur; aandelig og materiel kultur. F øniker. Næringsliv, kolonisation, historisk betydning. Israeliterne. Landets bebyggelse, dommerne, kongedømmet, erobringen af assyrer og babylonier, det senere theokrati. Assyriens stormagtstid, erobringer og undergang. Det ny-babyloniske rige. Nebukadnesar. Iranerne. Zoroasters lære. Mederne. De lilleasiatiske folk. Perserriget. Kyros. Kambyses. Darius Hystaspiss Rigets ordning, satraper, veie. Hellas. Hellas's natur og dennes betydning for landets …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

45 Crassuss Krigen mod Sertorius. Gladiatorkrigen. Sjørøverkrigen. Sidste krig mod Mithradates. Den katilinariske sammensvergelse. Cicero. Cæsar. Det første triumvirat. Cæsar i Gallien. Anden borgerkrig. Cæsars diktatur og ordning. Cæsars død. Antonius og Octavian. Det andet triumvirat. Kampen mod aristokratiet. Actinm. Ænpgyptens erobring. Svækkelse af den religiøse følelse. Opdragelse. Den ciceronianske tids litteratur og kunst. Rom som keiserdømme. Den augusteiske forfatning, …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… dens følger. Fredrik II's forsøg paa at skaffe Danmark overmagten i Norden. Indre forhold (stænderne—aandslivet). Kristian IV's indre styre og udenrigspolitikk Roskilde 1658 og Kjøbenhavn 1660. TI.: 1660-—18 00. Enevoldsmagtens indførelse Det dansk-norske enevælde: forfatning og forvaltning. Samfundsforhold. Kristian V og Griffenfeldt. Lovgivningen. Aandslivet indtil Holberg. Udenrigspolitiken 1660—1720. Fredstiden efter 1720: Ludvig Holberg. Pietismen. Stavnsbaandet. Reformtiden (Struensee—Bernstorf). Norge siden 1660.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Mange mennesker har enda ikke råd til å skaffe seg alle de goder som er å få: Gode boliger, mange slag mat, sykler, telefon osv.

VIII. Planfor 8. skoleår. › Historie (1 t.).

Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1850 — 1905. 1. USA. Borgerkrig, industrialisering, imperialisme. 2. Kampen for politisk og nasjonal frihet i siste halvdel av 1800- tallet. 3. Kampen for utvidede politiske rettigheter og nasjonal uavhengighet i Norge, Marcus Thrane, Johan Sverdrup, Chr. Michelsen. Unionsoppløsningen.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Repetisjonen må legge vekt på å framheve det vesentlige, og på å vise utviklingslinjene og årsakssammenhengen.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Europeerne og de andre : Marco Polos reiser. Columbus til Amerika. Sjøveien til India. Kolonisering. Moderland og kolonier. (Epoke).

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… reise med bil, båt, bane, fly.. Tur- og ferieutstyr. De fem verdensdeler Europa. Kart (grenser osv.). Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlige planter og dyr) . Styreformer. Handel og industri. Historie (enkelt). Historiske personer (f.eks. dronning Elisabet 1., Ludvig 14.). Asia. Kart (grenser osv.) Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlige planter og dyr). Styreformer. Handel og industri. Kontakt med Europa gjennom tidene. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Helsestell før og nå: Kost. Hygieniske forhold. Overtro. Legevitenskapens framvekst. Medisiner og legemidler. Sykestell. Misjon. WHO. Hjelp til utviklings-landene. (Lengdesnitt).

LÆRESTOFF

Lærestoffet i historie er kronologisk ordna i denne planen, men det vil ikkje seie at læraren er bunden til å følgje dette mønsteret.

LÆRESTOFF

Ein skal ikkje gå utanom konfliktar og krigar statane imellom, men i slike høve er det viktigare å kaste lys over årsakene til konfliktane og følgjene av krigen enn gangen i krigen.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

4. klassesteget Jegerfolk og nomadesamfunn : Dei første jegerfolk i landet vårt. Jakt og fangst. Våpen og reiskap. Sanking. Kunst. Dei første skrivne kjeldene om samane. Meldinga om samane frå Ottar til kong Alfred av England. Kjelmøy- og Karlebotnfunna. Dei første bondesamfunn: Bråtebruk. Fastbuande bønder. Kulturvokstrar. Husdyr. Reiskap. .Handverk. Gard og bygd i sagatida: Gard og hus. Busetjing. Gardsnamn. Ætta …

I. Nordens historie

Legges det relativt liten vekt på arbeidet med endringsprosessen vil den øvrige lesning bli mer på linje med vanlig oversiktslesning.

I. Munnleg bruk av språket

Ei kort og enkel innføring i norrønt mål ut frå ein eller få lette norrøne tekstar, som berre tener til eksemplifisering tida etter 1830, med vekt på å forstå språkpolitikk og målkløyving i Noreg fram til våre dagar noko kjennskap til dei andre nordiske språka, t.d.

I. Nordens historie › 2. Industriell revolusjon og industrialisme

2. Industriell revolusjon og industrialisme 3. Reaksjon, reformer og revolusjoner. Politiske ideologier Alternativ 3 Det vil være anledning til å legge vekt på visse perioder, der studiet av historisk endring som en bred, sammensatt samfunnsprosess er det sentrale. Tidsperspektivet og den sammenbindende oversikten vil en da kunne få fram ved å følge utviklingen av mer generelle samfunnsstrukturelle forhold, eventuelt slik …

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

En bør belyse hvordan endringer i nærings- struktur og bosetting henger sammen med teknologisk og økonomisk utvikling og har ført til gjennomgripende endringer for enkeltmennesker og for samfunnet.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Norsk og nordisk historie kan ikkje stå isolert, men på barnesteget skal europeisk historie og verdshistorie i fyrste rekkje takast med der utviklinga har hatt mykje å seie for den kulturkrinsen landet vårt høyrer til, eller for globale samfunnsforhold i dag.

SIDEMÅLET

På ungdomstrinnet bør elevene få se mye språkhistorisk sammen på de faktiske årsakene til at vi har to offisielle, likestilte skriftspråk, d.v.s. målformene.

Føremål

I samfunnsfaget skal elevane lære om det kulturelle mangfaldet i verda i fortid og samtid, og lære seg å reflektere omkring det tradisjonelle og det moderne. Såleis skal faget medverke til medviten identitetsdanning og trygg forankring i eige samfunn og eigen kultur for alle elevar.

Kompetansemål › Kompetansemål etter 10. årssteget

- gjere greie for kolonialisme og imperialisme og gje døme på avkolonisering

Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• presentere et emne fra middelalderen ved å vise hvordan utviklingen er preget av brudd eller kontinuitet på et eller flere områder

Om faget › Tverrfaglige temaer › Demokrati og medborgerskap

Elevene skal kunne se at demokratiet ikke har vært og ikke er en selvfølge, men en følge av valg mennesker har tatt, tar og vil ta i framtiden.

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og reflektere over hvordan ettertiden har forholdt seg til og brukt antikken politisk og ideologisk