Geografi emne

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

Derefter fremvises og forklares Norges Kart, hvorunder Børnene gjøres bekjendte med Landets Grændser, Størrelse og naturlige Hoveddele.

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

Hvis han har Evne dertil, vil det være særdeles hensigtsmæssigt, at han paa Vægtavlen optegner et Rids med Omegnens Gaarde, Bække, Vand, Aaser m. m.; derved ville Børnene bedst vinde en Forestilling om, hvorledes Dele af Jorden kunne afbildes paa et Landkart.

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

Efter en saadan Oversigt over den hele Jords Overflade gjøres Børnene ved Hjælp af Europas Kart nærmere bekjendte med denne Verdensdel, og sluttelig gaar man atter tilbage til Fædrelandet, for at Børnene kunne lære at kjende dets naturlige Beskaffenhed, de større Dalfører og Vasdrag, den geistlige og verdslige Inddeling, de større Byer og Landets vigtigste Næringsveie.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

Hellas's natur og dennes betydning for landets historie.

MÅL.

Borni skal læra å sjå naturi og livet åt menneski i samanheng.

Undervisningsemnene henter en fra det som er nær omkring en, fra naturen og arbeidslivet på stedet.

MÅL.

Arbeid. Skogplanting. Oprydding. Vedbugging. Tømmer; blinking, hugst, kjøring, merking, fløting. Redskaper: Øks, sag. — Sleder.

MÅL.

4. Arbeid. Fisking og annet arbeid på stedet. Fiskeredskaper. Sjøklær. Fiskeprodukter. Salting. Hermetikk, Arbeidsøvinger: Forme og tegne båt, åre, auskar.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… denne klassa og set ein laukar i blomsterpotter for driving i vindaugo seinare. Lauken noko om opplagsnæring. Lauvfall. Korleis trea gjer seg i stand til vinteren. Husdyr. Ku, geit, mjølk, smør, ost, sæter. Sau, ull, klede, spinning, veving, bomull, lin. Hest, gris. Litt om økslinga hjå fjørfeet (høne, hane, egg, sædceller, paring, indre fræving, foster, kjukling, reir, yngelrøkt). Tilsvarande om …

IV. Arbeidsplan for skuleåra

… om våren. Liljeblomar, hestehov, blå- og kvitsymre, løvetann, konvall kumrar (raklar), blomar på gran og fure, potetplanten. Til brydding og gror: Korn, erter, bønner (i glas eller blomsterpotter). Våronn og våronnreiskap. Jord (jordsmon): Mold, sand, leire. Meitemakk Festdagar. Flagget. 3. skuleåret. Arbeidsliv i heimbygda. Skog, fjell og sjø med dyreliv. Førebuande soge- og geografiopplæring. Sumar og haust. Kulturplantar. Slåttonna. Slåttonnreiskap. …

IV. Arbeidsplan før klassene. › 2. klasse.

Arbeid: Fisking og annet arbeid i samband med dette.

I. Mdl.

En skal legge stor vekt på sammenhengen mellom naturforhold, bosetning og næringsliv.

I. Mål.

En skal legge stor vekt på sammenhengen mellom naturforholdene, bosetningen og næringslivet.

IV. Plan for 4. skoleår.

Hvilke metaller måtte de ha for å lage bronseredskaper?

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… landet og i andre land. Julespill, juleleker (lage juleselskap). Naturen Planteriket. Nytte av planter og trær. Skolehage og plantestell. Frø og frukt. Dyre- fugle- og plantelivets avhengighet av hverandre. Miljøvern. Tid og vær. Fordampning/fortetning. Termometer. Samfunnet Arbeidsliv og samferdsel. Fra råstoff til feidig vare. Jordbruk, fiske, hagebruk, skogbruk, gruvedrift, reindrift. Reiseliv og transport. Trafikkårer (vei, gate, sjø, luft). Industri. Større …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… Rommene i huset og deres funksjon Ulike slags bygg (rekkehus, høyblokk, enebolig, skole, kirke, fabrikk, hytte, telt, gard) . Vegetasjon og dyreliv. Planter og dyr i nærheten av hjemstedet. Friluftsliv. Parker. Kjøp og salg. Forskjellige slags butikker. Betaling. Mål og vekt. Verden er så stor, så stor. Levevis, utseende, sed og skikk hos barn i f.eks. Norden, Italia, et land …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

På torget: De forskjellige slags varer. Hvor de kommer fra. Mål. Vekt. Priser. Besøk på torget. Varekunnskap. Gartneri: Dyrking av grønnsaker. Drivhus. Grønnsakenes plass i kostholdet. Besøk i gartneri, skolehage e.l. Bruk av markens grøde.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Menneskets forhold til alt som lever og utnytting av naturressursene.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… dyreliv. Plantar og dyr nær heimstaden Friluftsliv. Parkar. Kjøp og sal. Ymse slag butikkar. Betaling. Mål og vekt. Hos einjlyttsamefamilie. Vi følgjer familien i eitt år: Sommar. Familien kjem til sommarbuplassen. Sommarhus, telt, gjetartelt. Raskplass. — Grav til avfallet for å unngå insekt og for at det skal sjå pent ut. Fisking. Reinflokken. Korleis ser reinen ut. Pels, horn, kalvar.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Frå åker og eng til butikk og torg.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Miljø- K Luft- og vannforurensing Geografisk utbredelse (kartlegging) av ulike typer forurensning. Sammenhengen med økonomisk aktivitet.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… områder Konflikter i bruk av områder/soner nær mennesker (es tuarier, kontinenthyller). Variasjoner i ressursgrunnlaget, naturlige og menneskeskapte svingninger. K/T Fiskerier Nyere næring som f.eks. hav bruk, fiskeoppdrett. T Andre ressurser fra havet Utnyttelse av «ukjente» orga niske stoffer. Noduler. Energi fra havet. Vannets kretsløp. Ferskvann T Vannbalansen på jorda Flom og flomkatastrofer. Grunnvann som ressurs. Vannkvalitet og sykdommer. Mangel på …

LIVSFORMER OG LIVSGRUNNLAG I NATUREN › 4.-6. klasse

Menneskets [illegible] i naturen: [illegible] av ulike stoffer, resirkulering og gjenvinning.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Mål

– å lære elevene om sammenhenger mellom natur, samfunn og kultur og lære dem å verne om livsgrunnlag, helse og miljø

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › NATUR, MENNESKER OG RESSURSER

Det er viktig at elevene ser sammenhenger mellom prosesser i naturen og naturgrunnlag på den ene side, og livsbetingelser og livsforhold på den annen side.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål

- å hjelpe elevene til å tilegne seg innsikt i samspillet mellom mennesket og naturen, og forståelse for forvalteransvaret

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Geografi - omverda vår

- gjere seg kjende med korleis produksjon og forbruk fører til forureining av jord, vatn og luft, og det arbeidet som blir gjort for å råde bot med forureiningane

INNLEIING

Samfunnsfaget må derfor utvikle innsikta og interessa hjå elevane for samspelet mellom menneske og natur og auke medvitet deira om livsvilkåra og levekåra til menneska.

INNLEIING

Samspelet mellom økonomi, økologi og teknologi er viktige utfordringar i vår tid.

Føremål

Faget skal stimulere til utvikling av kunnskap om det kulturelle mangfaldet i verda i fortida og samtida, og til forståing av forholdet mellom naturen og dei menneskeskapte omgjevnadene.

Kompetansemål › Inntektsfordeling og miljøproblemer

- drøfte sammenhengen mellom økonomisk aktivitet og miljøproblemer

Kompetansemål › Ressursar og næringsverksemd

- drøfte miljøkonsekvensar i norske og samiske samfunn av bruk og inngrep i naturområde

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Faget skal bidra til at elevene ser sammenhenger mellom ressursbruk, natur, miljø og samfunn, og hvilke konsekvenser naturskapte endringer har for menneskene.

Om faget › Kjerneelementer › Planlegging og ressursforvaltning

Kjerneelementet planlegging og ressursforvaltning handler om hvordan vi planlegger samfunn og arealer for framtiden. Det handler om hvilke naturgitte

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske hva endringer i klimaet betyr for natur og samfunn lokalt, regionalt eller globalt