Geografi emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1922 | Normalplan for landsfolkeskolen (N22) | MÅL. 4. Gård på landet. Våningshus. Uthus. Gardsplass. Her også litt om jordarbeid vår og høst som i eks. 1. Husdyr. Klær, ull, spinning, veving. Mat. Brød, baking. Melk, smør, ost. Poteter. Kaffe, te o. a. Brensel, forskjellige slag, ovner. Belysning: lalg, lys, petroleum, gass, elektrisk lys. | Samfunnsfag | s. 34 NB |
| Alle 17 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | «Våren. Sol, snøsmelting, bekker og flaum. Brydding og gror.» | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære | 1954 s. 71 NB |
IV. Arbeidsplan før klassene. › 2. klasse. Husdyr; Ku, sau, hest, geit, gris, fjærfe utseende, levesett, egenskaper, nytte. Melk, smør, ost, kjerning, ysting. Flesk. Egg, fjær. Ull. Klær. Spinning, veving. | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære (2. klasse) | 1948 s. 75 NB | ||
| Alle 216 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn De store skogene: Taigaen i Sibir. Nord- Europa. Nord-Amerika. Skogsdrift. | Samfunnsfag | s. 203 NB |
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn Verden blir mindre: Samferdsel før og nå. Reisemåter. Turisttrafikk. Samhandel. Støyproblemer. Plassproblemer. Telekommunikasjoner. (Lengdesnitt). | Samfunnsfag | s. 204 NB | ||
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn … i andre land). Påske (symboler, dekorasjoner). 1. mai. 17. mai (flagget, «Ja, vi elsker», barnetog). Pinse. Sankthans. Olsok. Naturen Livet i naturen skifter med årstidene. Høst (trær, frukter, bær, grønnsaker). Vinter (vanlige skogsdyr, småfugler, miljøvett). Vår (snøsmelting, spiring, vårplanter, trekkfugler) . Sommer (husdyr, badeliv, naturvern). Tid og vær. Forskjellig slags vær. Vannets kretsløp. Regn, yr, tåke, snø, is. Året. Årstidene. | Historiei planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår) | s. 224 NB | ||
| Alle 80 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | «Men ellers bør man trekke fram aktuelle eksempler fra nasjonale og internasjonale forhold.» | Samfunnsfag | s. 94 (utledet) NB |
| Alle 16 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn I skogen: Turutstyr. Friluftsliv. Naturvett. Materialer til forming. | Samfunnsfag | s. 185 NB |
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn Energikilder, naturgrunnlag og utnytting. Vannkraft, vind, kull, olje, atomkraft. | Samfunnsfag | s. 183 NB | ||
«Utvikling i jordbruket: Naturalhusholdning. Teigblanding og utskifting. Bedre redskaper. Husmannsvesenet. Industrielt jordbruk. Forskning. (Lengdesnitt). » | Samfunnsfag | s. 184 NB | ||
| Alle 252 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | C. Arealdisponering og miljøvern Hydrologien får betydning særlig i forbindelse med forurensning av vann. Noen meteorologiske begreper som fremherskende vinder og inversjon må klargjøres i tilknytning til forurensning av luft. | Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag | s. 105 NB |
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.3. Sosialisering (K) Samstundes må ein sjå på korleis nonnene har endra seg, og om det er ein samanheng mellom normer, endra levesett, forbrukarsamfunnet, ureining og såkalla livsstilssjukdommar. Også andre miljøproblem enn ureining hører heime i ei slik drøfting. | Samfunnsfag | 1992 s. 135 NB | ||
KULTURGEOGRAFI › 1. Jordbruket i Norge 157 Naturgeografiske forutsetninger, jordbruksgeografiske regioner, driftsenheter og eiendomsforhold, driftsmetoder, avkastning, økonomi og samvirke | Samfunnsfag | 1985 s. 157 NB | ||
| Alle 163 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | ULIKE TEKSTER De trenger også kunnskap om natur, livsgrunnlag og teknikk fordi livsvilkårene i så høy grad henger sammen med naturgrunnlaget og utnytting av det, og fordi kunnskap om natur og teknikk i seg selv er en viktig del av kulturen. | Samfunnsfag | 1986 s. 194 NB |
SAMEFOLKET - SAMI ÅLBMOT I arbeidet med den historiske utviklinga bør ein mellom anna leggje vekt på tilpassing til naturgrunnlaget, utvikling av samisk samfunnsordning og på møtet med storsamfunnet (organisert statsmakt). | Samfunnsfag | 1986 s. 202 NB | ||
| Alle 78 sitater | ||||
| 1993 | Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94 | Kapittel 1: På den andre siden vil faget skape forståelse for forutsetningene for et reelt demokrati og gi kunnskaper om ulike interesser og verdier som gjør seg gjeldende blant annet når det gjelder miljøpolitikk, sikkerhetspolitikk, utviklingspolitikk, nasjonale og etniske konflikter. | Samfunnsfag | 1996 s. 1 NB |
Kapittel 2: Mål og hovedmomenter … organisasjoner i det internasjonale politiske systemet og kunne analysere aktørenes ressurser, deres innflytelse og makt, mål og virkemidler 5c kunne gjøre rede for og drøfte problemstillinger i tilknytning til internasjonalt samarbeid og konflikt om sikkerhet, økonomi, menneskerettigheter, miljø, utvikling og bistand 5d kunne gjøre rede for det internasjonale politiske systemets institusjoner, organisasjoner, rettsregler og avtaler Mål 6 Elevene skal ha … | Samfunnsfag | 1996 s. 8 NB | ||
Kapittel 2: Mål og hovedmomenter … rede for norsk sikkerhets-og utenrikspolitikk og ha innsikt i Forsvarets og Det sivile beredskaps oppgaver og organisasjon 6b kunne gjøre rede for og vurdere de virkemidlene Norge bruker for å nå sine mål på det ressurs-og miljømessige, forsvarsmessige, økonomiske, humanitære og kulturelle området 6c ha kjennskap til sentrale aktører i norsk utenrikspolitikk og kunne gjøre rede for hvordan den offisielle … | Samfunnsfag | 1996 s. 9 NB | ||
| Alle 16 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | INNLEIING • at elevane utviklar medvit om mangfaldet på kloden, og korleis dei kan forme og påverke framtida gjennom arbeid med historiske utviklingslinjer: forholdet mellom menneske og natur, variasjonar i levekår i ulike samfunn og korleis dei vala menneska gjer i dag, kan påverke framtida | Samfunnsfag | s. 178 NB |
| Alle 40 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Kompetansemål › Oldtid - sammenlikne samfunnsstruktur og naturgrunnlag i to av oldtidens kultursamfunn og diskutere hvilke ideer som preget disse samfunnene | Historie | 2016 Kompetansemål Udir |
Å kunne bruke digitale verktøy Det kan og innebere å bruka geografiske informasjonssystem og å bruke digitale verktøy i presentasjon av eigne arbeid. | Samfunnsfag | Kompetansemål Udir | ||
Kompetansemål › Kompetansemål etter 7. årssteget - bruke atlas, hente ut informasjon frå papirbaserte temakart og digitale karttenester og plassere nabokommunane, fylka i Noreg, dei tradisjonelle samiske områda og dei største landa i verda på kart | Samfunnsfag | 2013 Kompetansemål Udir | ||
| Alle 58 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kjerneelementer › Menneskets plass i verden Kjerneelementet innebærer refleksjon over hvilke verdier og tanker som former vårt forhold til virkeligheten og naturen. | Historie | 2021 s. 3 Udir |
| Alle 51 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 13 sitater
- M87 – samiske planer 41 sitater
- R94 – samiske planer 2 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 24 sitater
- LK06 – samiske planer 59 sitater
- LK20 – samiske planer 23 sitater
- LK20 – voksne 4 sitater
- R76 – samiske planer 1 sitat