Geografi emne

MÅL.

5. Om vinteren. Åker og eng. Dyreliv: Husdyr; husdyrstell. Fugler. Insekter. — Arbeid på gården. Brensel, forskjellige slag, ovner. Belysning: Talg, lys, petroleum, gass, elektrisk lys.

MÅL.

1. Korn, forskjellige gras-slag. Poteter. Grønnsaker. Trær. Busker. Rot, stilk (stamme), blad, blomst, frukt. Næring, spiring, vekst. Til spiring: Korn og erter i blomsterpotter; poteter og grønnsaker i jordstykke. Forskjellig slags jordsmonn: Mold, sand, leire o. s. v.; stein. Våronn. Redskaper. Arbeid på jorden.

MÅL.

3. Husdyr. Melk, smør, ost, kjerning, ysting. Egg o. s. v. Klær, ull, spinning, veving. Fugleliv om våren. Reirbygging. Trekkfugler. Bier, sommerfugler o. s. v.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… arbeidslivet: Utrusting til fiske, fiskereiskap (garn, line), olje, proviant til turen. På havet etter fisken, salting, tørking (kleppfisk). Døme på arbeidsøving: Forma eller teikna båt, årar, auskar. Teikna fisk og reiskapar til fisking. Reinsa fisk (m. a. finna rognog mjølkesekker). Det fell lettast å gjennomgå økslingstilhøva om ein tek til med fisk og deretter tek for seg frosk, fugl og …

IV. Arbeidsplan før klassene. › 2. klasse.

Våronn: Poteter, frø i jorda. Spiring. Ymse slag jordsmonn: Mold, sand, leire. Meitemark. Biller.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Mer samlet busetting der det var lettest å rydde jorda de første samfunn.

I. Mdl.

En skal også gjennomgå grunndragene i den fysiske geografien, med særlig vekt på de forhold som har innvirkning på klima, næringsliv og livsvilkår i de ulike land.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

I skogen: Turutstyr. Friluftsliv. Naturvett. Materialer til forming.

LÆRESTOFF

Liv og livsgrunnlag i naturen som omgir oss, de viktigste stoffene, naturlovene og menneskets utnyttelse av naturressursene.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

204 Metaller og metallurgisk industri : Mineralforekomstene. Gruvedrift — utnytting. Industri og håndverk.

LÆRESTOFF

Ein må prøve å få fram samanhengen mellom natur og kultur, liv og arbeid, rolla til familien, arbeidet til dei vaksne og den stilling og dei vilkår barna har i ulike delar av verda.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Gruppearbeid.

… (plan- Tibet. te- og dyreliv) . Arizona. Folk — bosetting. Livet ved kysten, i og på havet. De store verdenshav. Strømforhold, tidevann, is i havet, saltholdighet. Sjøfart. Sjøveisregler. Fisker (arter). Fiske, fangst. Fysiske forutsetninger. Plante- og dyreliv i havet (anvendelse). Vi er alle mennesker: De første menneskene. Arkeologi. Livsgrunnlag. Menneskets utvikling (neandertal-mennesket). Steinaldertid. Steinalder i våre dager. Mennesket. Bygning — …

2. MÅL

- utvikle ei kritisk og ansvarsmedviten holdning til samfunnsspørsmål, herunder forståing for særpreget til ulike kulturar og for økologiske samanhengar, og få impulsar som kan stimulere til aktiv innsats i samfunnet — kunne samarbeide og vise respekt for andre personårs meiningar og kultur

C. Arealdisponering og miljøvern

En må ha for øye den nære tilknytning dette emneområdet har til avsnitt i naturgeografien: Naturlandskapet danner grunnlaget for drøftingen. Hydrologien får betydning særlig i forbindelse med forurensning av vann. Noen meteorologiske begreper som fremherskende vinder og inversjon må klargjøres i tilknytning til forurensning av luft.

2. MÅL

- tileigne seg kunnskap om korleis det norske samfunnet er bygd opp og fungerer, og om grunntrekk i det internasjonale samfunnet — utvikle forståing for samanhengane mellom politiske, kulturelle, økonomiske og sosiale forhold, for at menneskesamfunnet har naturen som livsgrunnlag, og for dei faktorar som er med på å ta vare på og forandre ei samfunnsform

EUROPA

Europa i dag: Norden. Andre sentrale regioner og land. Naturforhold og levekår. Ressurser og ressursutnyttelse. Økologiske endringer. Befolkning og bosetting. Næringsliv, økonomi og handel. Kultur. Politisk system.

1.-6. KLASSE

Dei treng og kunnskap om natur, livsgrunnlag og teknikk fordi livsvilkåra i så høg grad heng saman med naturgrunnlaget og utnyttinga av det, og fordi kunnskap om natur og teknikk i seg sjølv er ein viktig del av kulturen.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE

Innsikt i samspillet mellom natur og kultur og i sammenhengen mellom fortid og nåtid er avgjørende for at de unge skal forstå hvordan samfunnet utvikler seg.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › LIVSFORMER OG LIVSGRUNNLAG I NATUREN › 4.-6. klasse

Nedbryting: Kretsløpet i naturen. Nedbryting av ulike stoffer, resirkulering og gjenvinning.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › RESSURSER OG NÆRINGSLIV › 4.-6. klasse

I-land og u-land: Bruk av ressurser, nærings- og arbeidsliv. Produksjon og forbruk i rike og fattige land. Følger for naturmiljø og velferd. Arbeidsdeling mellom kjønnene etter ressursgrunnlag. Konkrete eksempler. Sammenligning.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Geografi - omverda vår

Elevane skal utvikle kunnskap om samanhengar mellom naturressursar, næringar, busetjing og levevis, og om det nære tilhøvet urfolka har til naturen.

Geografiske kjelder og verktøy

Hovudområdet geografiske kjelder og verktøy omfattar bruk av kart, bilete, statistikk og geografiske informasjonssystem.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske hvordan teknologi har vært og fremdeles er en endringsfaktor, og drøfte innvirkningen teknologien har hatt og har på enkeltmennesker, samfunn og natur

Om faget › Tverrfaglige temaer › Bærekraftig utvikling

Kunnskap om sammenhenger mellom natur og samfunn, om hvordan mennesker påvirker klima og miljø, og om hvordan levekår, levesett og demografi henger sammen, bidrar til denne forståelsen.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for viktige endringer i hvordan mennesker har skaffet seg mat og brukt naturressurser, og vurdere betydningen av dette for mennesker og et bærekraftig samfunn