Geografi emne

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… blå bær, lyng. Arbeidsøving: Teikna gran, fure, bjørk o. a., kvist og blad. Forma og teikna kongler, bær, sopp. Frå arbeidslivet; Blinking, hogging, køyring, merking og fløyting, Tømmerkoia, Arbeidsøving: Teikna tømmerkøyring, tømmerkoia. Dyreliv i skog og på fjell: Rev, ikorn, hare, lemen, ulv, bjørn, elg, rådyr, hoggorm, maur, — orrhane, tiur, rype, hakkespett. (Ein tek med berre dei plantar og …

IV. Arbeidsplan for skuleåra

… mjølkesekker). Det fell lettast å gjennomgå økslingstilhøva om ein tek til med fisk og deretter tek for seg frosk, fugl og spenedyr. Teikning av måse, tjeld, ærfugl. Teikning av fiskarskøyte (motorskøyte), dampskip, fiskereiskap. (I sjødistrikta prøver ein å få med det meste av dette som er nemnt her.) Vinteren. Jul. Dei siste par vekene føre jul tek ein som i …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

6. Bronse- stein-alderliv: Høvdingrøyser. Mer samlet bosetting der det var lettest å rydde jorda de første samfunn.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

207 lønninger. Levekostnadsindeks. Norge og verdenshandelen. Hjelp til utviklings-land. Vår truede natur: Mennesket og naturen. Friluftsliv. Friluftsloven. Forurensinger i naturen. Giftstoffer. Radioaktiv stråling. Vernetiltak. Internasjonalt samarbeid. Forsvar og sikkerhet : Forsvarsspørsmål. Forsvarsallianser. Nøytralisme. Nedrustning. Fredsarbeid. Krigens følger. Radioaktiv og biologisk krigsføring. Misbruk av militærmakt. Det norske samfunnet: Strukturendringer. Framtidsutvikling.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… i andre land). Påske (symboler, dekorasjoner). 1. mai. 17. mai (flagget, «Ja, vi elsker», barnetog). Pinse. Sankthans. Olsok. Naturen Livet i naturen skifter med årstidene. Høst (trær, frukter, bær, grønnsaker). Vinter (vanlige skogsdyr, småfugler, miljøvett). Vår (snøsmelting, spiring, vårplanter, trekkfugler) . Sommer (husdyr, badeliv, naturvern). Tid og vær. Forskjellig slags vær. Vannets kretsløp. Regn, yr, tåke, snø, is. Året. Årstidene.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Steppen: Sentral- Asia. Pampaene i Argentina. Prærien i Nord-Amerika. Fedrift. Korndyrking.

EMNEPLAN › 1. Innledning › 3. Utenriksøkonomi

- Vekst og strukturpolitikk, miljøvern

D. Hydrologi › 3. Norske fiskerier

Verdens ertueringssituasjo» Enkel klimatisk oversikt* vék^J-Y ssone £* r naturforhold og biologisk produfcsio* x Stvarer fra jSrdbruk og fiske, ? atvare.s^u a . klonen, mulighet for økt produKSicn, forealingsprcbleaier» punkter hvor det er naturlig x gxobal og intern* sjonai 3aæstenheng.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Havet og den rolle det spelar : Havstraumar, tidvatn, saltinnhald. Næringsstoffa i havet. Fiske, samferdsel.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

183 Savannen: Sentral- Afrika. India. Husdyrhold. Jordbruk. Den tropiske regnskogen: Kongo. Amazonas-området. Sørøst-Asia. Plantasjer. Naturfolk. Fjellområder: Tibet. Andesfjellene. Verdens folkerikeste områder: India. Kina. Japan. Java. Menneskenes boliger: Beliggenhet. Økonomi. Hygiene. Jordbruk hos oss og i andre land: Husdyr. Nyttevekster. Redskaper. Driftsmåter. Mat til verdens milliarder: Befolkningsøkningen. Dagens og framtidens situasjon.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

… Luft. Forebyggende tiltak. Framtidsutsikter. Jordbruk og matvareproduksjon: Klimatiske forutsetninger, jordarter. Kulturvekster — utbredelse. Dyrkningsmetoder. Husdyrhold. Næringsmiddelproduksjon og industri. Reindrift. Reinens utbredelse. Reindriftsområder og beiteområder. Flytting. Redskaper. Reinens tilpasning til naturen. Skogbruk og treforedlingsindustri : Vegetasjonsbelter, jordsmonn. Viktige treslag. Skogsdrift. Treforedlingsprodukter. Skogens betydning. Naturvern. Metaller og metallurgisk industri : Mineralforekomstene. Gruvedrift — utnytting. Industri og håndverk. Elektrokjemisk industri: Råstoffer. Syntetiske produkter.

C. Arealdisponering og miljøvern

Elevene bør få inntrykk av hvordan løsningen av dette problemkomplekset er politiske målsetting og prioritering.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Samfunnsfag - Fagplan for geografi 400 K/T Arbeidsstoff 1 Kommentarer Energi som ressurs Forskjellen mellom fornybare og ikke fornybare energikilder. Sammenhengen mellom økonomisk utvikling og energibruk. Resirkulasjon og gjenbruk. Energiøkonomisering. Utbredelse og anvendelse. Fordeler og ulemper ved de enkelte energikilder bør tas opp. Olje og vannkraft bør studeres med vekt på norske forhold. Tradisjonelle energikilder Energi og energibruk i framtida …

D. Hydrologi

Elevene bør få inntrykk av hvordan løsningen av dette problemkompleks er avhengig av den generelle politiske målsetting og prioritering.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… og hvordan disse tilpasningene påvirkes av den økonomiske politikken 1c kjenne årsaker til imperfekte markeder og ha kjennskap til oligopol 1d kunne gjøre greie for eksterne virkninger av produksjon og forbruk og kunne forklare globale konsekvenser for ressursbruk og miljø 1e kunne gjøre greie for mål og virkemidler i miljøpolitikken, og ha kjennskap til globale miljøpolitiske mål og tiltak Mål …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Geografi - omverda vår

- gjere seg kjende med ulike typar landskap og sjå kva istida har hatt å seie for utviklinga av landskap på heimstaden og i landet vårt.

Føremål

Arbeid i faget skal stimulere til å drøfte samanhengar mellom produksjon og forbruk og vurdere konsekvensar som ressursbruk og livsutfalding har på miljøet og ei berekraftig utvikling.

Kompetansemål › Eksistens og mening

- gjøre rede for filosofiske ideer om forholdet mellom mennesker, dyr og natur

Samfunnsgeografiske verktøy og metoder

Det handler også om geografiske informasjonssystemer, samfunnsgeografisk kartanalyse og statistisk materiale.

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og gjøre rede for årsakene til en aktuell natur- eller miljøkatastrofe og konsekvenser for mennesker, samfunn og natur

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Faget skal bidra til at elevene utvikler miljøbevissthet og tar ansvarlige valg nå og i framtiden.

Kjerneelementer › Menneskets plass i verden

Kjerneelementet innebærer også å vurdere etiske teorier i lys av dagens miljø- og klimakrise, og hvordan vitenskapene har virket inn og kan virke inn på livet vårt, andre arter og miljøet.