Geografi emne

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

Derefter fremvises og forklares Norges Kart, hvorunder Børnene gjøres bekjendte med Landets Grændser, Størrelse og naturlige Hoveddele.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

Hellas's natur og dennes betydning for landets historie.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

Skyer. Regn. Snø. Hagl. En regnværsdag: Regnet på ruta. Vannet på gardsplassen, i gata. Bekk, dam, innsjø. En dag det snør: Snø i skåler inne.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

74 Himmellegemene. Vær og værlag: lakttakinger over himmellegemene: Sola, månen, stjernene. Himmelegnene. Skyggen, dens lengde og retning. Enkle iakttakinger over vannets kretsløp. Skyer. Regn. Snø. Hagl. En regnværsdag: Regnet på ruta. Vannet på gardsplassen, i gata. Bekk, dam, innsjø. En dag det snør: Snø i skåler inne. Fordunsting. Et enkelt forsøk med ferskt og salt vann (spritlampe og prøverør): Koking. …

II. Minstekrav.

Landet var dekt med skog. Mye vilt -— det var et veidefolk (jakt og fiske). Folk slo seg ned ved kysten. Der var det lett å skaffe mat (egg, skjell, sniler, fisk, sjøfugl, sel). Senere slo de seg ned langs elver og sjøer.

I. Mål.

En skal legge stor vekt på sammenhengen mellom naturforholdene, bosetningen og næringslivet.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

(Lengdesnitt.) Verda blir mindre: Samferdsel før og no. Reisemåtar. Turisttrafikk. Samhandel. Støyproblem. Plassproblem. Telekommunikasjonar.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

211 Historie (enkelt). Historiske personar (t.d. dronning Elisabet 1., Ludvig 14.). Asia. Kart (grenser osv.) Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlege plantar og dyr) . Styreformer. Handel og industri. Kontakt med Europa gjennom tidene. Historie (enkelt). Amerika. Kart (grenser osv.) Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlege plantar og dyr) . Styreformer. Handel og industri. Kontakt med Europa gjennom tidene. Historie (enkelt). Afrika. …

C. Arealdisponering og miljøvern

Miljøverdier og ressurser -r Fra naturlandskap til kulturlandskap Forurensning av luft og vann, forsøpling Styring, natur- og miljøvern, arealdisponering

C. Arealdisponering og miljøvern

C. Arealdisponering og miljovern Miljoverdier og ressurser Fra naturlandskap til kulturlandskap Forurensning av luft og vann, forsøpling Styring, natur- og miljøvern, arealdisponering

C. Arealdisponering og miljøvern

En må ha for øye den nære tilknytning dette emneområdet har til avsnitt i naturgeografien: Naturlandskapet danner grunnlaget for drøftingen.

NATUR, MENNESKE OG RESSURSAR

… av landskap og naturmiljø: Prosessar og krinsløp i naturen. Ver, klima og vegetasjonsområde. Naturgrunnlag, livsvilkår og levekår. Frå naturlandskap til kulturlandskap. Ressursar og ressursutnytting: Natur- og kulturressursar. Ressursutnytting og levevis. Sjølvberging, ernæring og matvareproduksjon. Folkeauke, folkereduksjon og ressursutnytting. Mennesket som økologisk faktor. Ressursutnytting og samfunnsutvikling: Teknologi, ressursutnytting og samfunnsutvikling. Levestandard og livsverdiar. Natur- og miljøvern. Økologiske endringar, forvaltaransvar og framtidsutsikter.

RESSURSAR OG NÆRINGSLIV › 1.-3. klasse

Ressursar i kvardagen til barnet: Sola, mat, bensin, batteri osv. Enkle straumkrin sar for å syne omforminga av energi og gje ei fyrste innføring i elektrisitet. Ressursar i nærmiljøet: Fiskefelt, jord, skog, vatn osv. Næringsliv og arbeidsplassar i lokalsamfunnet: Ulike typar arbeidsplassar. Ureining: Tilgrising av nærmiljøet. Bråk, støy.

RESSURSAR OG NÆRINGSLIV

Emnet skal gje oversyn over naturressursar og vise samanhengar mellom bruken av ressursane og næringslivet.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › RESSURSER OG NÆRINGSLIV

Med redskap og teknikker vi benytter i dag, tar vi ut og forbruker mye mer av naturressursene enn tidligere.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › NATUR, MENNESKER OG RESSURSER

Ressurser og ressursutnyttelse: Natur- og kulturressurser. Ressursutnyttelse og levevis. Selvberging, ernæring og matvareproduksjon. Befolkningsvekst, befolkningsreduksjon og ressursutnyttelse. Mennesket som økologisk faktor.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › NATUR, MENNESKER OG RESSURSER

Elevene må få innsikt i ulike former for ressurser og ressursutnyttelse.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Geografi - omverda vår

… kunne gjere greie for ulike landskap, ressursar, næringar og busetjingsmønster. Elevane skal utvikle kunnskap om samanhengar mellom naturressursar, næringar, busetjing og levevis, og om det nære tilhøvet urfolka har til naturen. Dei skal kunne reflektere over likskapar og ulikskapar i den mangfaldige verda vår. Elevane skal lære å bruke kart og gjerne nytte informasjonsteknologi der det er til praktisk hjelp.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Geografi - omverda vår

Elevane skal utvikle kunnskap om samanhengar mellom naturressursar, næringar, busetjing og levevis, og om det nære tilhøvet urfolka har til naturen.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Geografi - omverda vår

Bli kjende med endringane som skjer med naturtypane på grunn av måtar menneska bruker naturen på

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• samanlikne og påvise likskapar og skilnader mellom land i Europa og land i andre verdsdelar fortelje om regnskog, grasslette, ørken og andre landskapstypar og forklare korleis menneske gjer seg nytte av dei forklare korleis produksjon og forbruk kan øydeleggje økosystem og forureine jord, vatn og luft, og drøfte korleis dette kan hindrast og reparerast forklare korleis vi i Noreg …

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over hva sted og stedsidentitet er, og hvordan disse kan endre seg over tid