Geografi emne

MÅL.

4. Arbeid. Fisking og annet arbeid på stedet. Fiskeredskaper. Sjøklær. Fiskeprodukter. Salting. Hermetikk, Arbeidsøvinger: Forme og tegne båt, åre, auskar.

III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… livet der, sammenlikna ledd for ledd med det barna før har fått vite om steinalderliv i Norge. En steinaldergrav i Norge — en pyramide i Egypt, jordbruksredskap i » — jordbruksredskap i » boliger i » — bosteder i » klær i » — klær i » osv. Ni lo vers vøm meisen og reguleringen av den krever samarbeid organisasjon. …

II. Minstekrav.

I den førebuande geografiopplæringa teiknar borna grunnriss og einfelte kartskisser.

IV. Plan for 4. skoleår.

Hvilke metaller måtte de ha for å lage bronseredskaper?

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… maskiner. Skogplanting. Hva tømmeret brukes til. En tømmerstokks historie. Vår i skogen: Snøsmelting og spiring. Skogbunnen. Dyreliv ved bekk og tjern. Fra egg til frosk. Trekkfugler. Insekter. Hvordan vi kan verne om skogen. Klassen på skogtur. På brygga: Forskjellige slags båter og skip. Varer som losses og lastes. Fyrtårn, sjømerker. Lage båter Ved fjæra: Salt og ferskt vann. Flo og …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… i Nord- Noreg. I skogsbygda : Dalføra på Austlandet. Elvar. Trøndelag. På garden: Flatbygdene på Austlandet. Jæren. Trøndelag. Ved kysten: Sørlandet. Vestlandet. Nord- Noreg. I fjordbygda: Vestlandsfjordane. Industristader. Topografisk oversikt over Noreg. 5. klassesteget Topografisk oversikt over Europa. Kva vatnet har å seie: Drikke, matstell, hygiene, jordbruk, vasskraft, havet, havstraumar. Atlanterhavskysten. Fjellområda i Mellom-Europa Industriområde i Europa. Ved Middelhavet. Store …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid.

Storklassar. «Opne skolar». Diskusjonar. Ekskursjonar. Elevforsøk. Plantar og dyr på heimstaden: Vi undersøkjer og utnyttar det nære miljøet. Planleggje - gå på tur. Innsamling og bruk av materiale: bær, frukt, sopp. Plantar, fisk, skjel, steinar. Skogen, produksjon - foredling. I parken. I skolehagen. På stranda. På garden. Solsystemet: Ut i rommet. Kva stjernehimmelen fortel. Romfart. Tildragskrafta mellom lekamar. Rakettar - …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Trugsmålet mot naturen: Mennesket og naturen. Friluftsliv. Friluftslova. Ureining av naturen. Giftstoff. Radioaktiv stråling. Vernetiltak. Internasjonalt samarbeid.

C. Arealdisponering og miljøvern

Ellers danner en rekke av de kulturgeografiske emner, f.eks. befolkning jordbruk, skogbruk, industri og samferdsel, en nødvendig bakgrunn for behandlingen av arealdisponering og miljøvern.

D. Hydrologi

Uten å overbetone det naturdeterministiske syn må man likevel knytte forbindelsen til naturgeografiske forhold.

NATUR, MENNESKE OG RESSURSAR

… ho utvikla seg. Utforsking av verdsrommet - sjansar og konsekvensar. Utvikling av landskap og naturmiljø: Prosessar og krinsløp i naturen. Ver, klima og vegetasjonsområde. Naturgrunnlag, livsvilkår og levekår. Frå naturlandskap til kulturlandskap. Ressursar og ressursutnytting: Natur- og kulturressursar. Ressursutnytting og levevis. Sjølvberging, ernæring og matvareproduksjon. Folkeauke, folkereduksjon og ressursutnytting. Mennesket som økologisk faktor. Ressursutnytting og samfunnsutvikling: Teknologi, ressursutnytting og samfunnsutvikling. …

RESSURSAR OG NÆRINGSLIV

Råstoff frå naturen har vorte omforma ved hjelp av menneskeleg arbeid og ved bruk av annan energi.

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

… 1700-talet til fyrste verdskrigen. Økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle endringar. Revolusjonar. Kolonimakter. Krigar og kriser: Frå fyrste verdskrigen til «den kalde krigen». Verdskrigane. Endringar i maktforhold mellom statar. Avkolonisering. Blokkdanningar og internasjonalt samarbeid. Europa i dag: Norden. Andre sentrale regionar og land. Naturforhold og levekår. Ressursar og ressursutnytting. Økologiske endringar. Befolkning og busetjing. Næringsliv, økonomi og handel. Kultur. Politisk system.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › NATUR, MENNESKER OG RESSURSER

Det er også viktig å belyse hvordan utvikling i teknologi og endringer i ressursutnyttelse kan føre til endringer i ulike samfunn.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › NATUR, MENNESKER OG RESSURSER

En bør også behandle sammenhengen mellom ressursutnyttelse og endringer i folketall, og i denne forbindelse drøfte utvikling og framtidsutsikter.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › BARNS HVERDAG › 1.-3. klasse

… Slik lærer vi, skolearbeid og hjemmearbeid. Klassemiljø, klasseråd. I nabolaget: Å høre til i nabolaget. Barn med ulik bakgrunn og ulike forutsetninger. Ulikhet, likeverd, toleranse, respekt. Innvandrere. I nærmiljøet: Å utforske naturmiljøet. Kulturtilbud, fritidsaktiviteter. Praktiske hjelpeoppgaver. I trafikken: Skoleveien. Trafikkskilt, trafikkregler. Steder å sykle og ake. Kollektivtrafikk. Arbeidsliv: Hva er arbeid - hjemme, på skolen, i nærmiljøet? Foreldres, besteforeldres og …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Geografi - ei verd av likskap og ulikskap

Arbeide med omgrepa gjenbruk og resirkulering, kunne utvikle eit nyansert og realistisk syn på kva som er teknisk mogleg, og på grenser for den teknologiske utviklinga kunne utvikle oversikt over geografiske hovuddrag i Europa.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Geografi - ei verd av likskap og ulikskap

Gjere seg kjende med debatten om og få høve til å avklare eigne haldningar til desse spørsmå- la

Kompetansemål › Kompetansemål etter 7. årssteget

- beskrive korleis produksjon og forbruk kan øydeleggje økosystem og forureine jord, vatn og luft, og drøfte korleis dette kan hindrast og reparerast

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for viktige endringer i hvordan mennesker har skaffet seg mat og brukt naturressurser, og vurdere betydningen av dette for mennesker og et bærekraftig samfunn