Læreplanatlas

Geografi emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1925Normalplan for byfolkeskolen (N25)

Undervisningsemnene henter en fra det som er nær omkring en, fra naturen og arbeidslivet på stedet.

Samfunnsfags. 28 NB
Alle 4 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… kvitsymre, løvetann, konvall, kumrar (raklar), blomar på gran og fure, potetplanten. Til brydding og gror: Korn, erter, bønner (i glas eller blomsterpotter). Våronn og våronn reiskap: Jord (jordsmon); Mold, sand, leire. Meitemakk. Festdagar, Flagget. 3- skuleåret. Arbeidsliv i heimbygda. Skog, fjell og sjø med dyreliv. Førebuande soge- og geografiopplæring. Sumar og haust: Kulturplantar. Slåttonna. Slåttonnreiskap. Insekt: Fluge, humle, kvefs, bie.

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære1940 s. 75 NB

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… til det, ville det vera bra om ein kunne ha ymse slag blomsterlaukar i vinduaugo. Snøklokker, påske- og pinseliljer, krokus og tulipan høver til dette. - Borna får bytast om å passa blomane. Vegen til skulen. Bilar, båtar, skip, — einfelte trafikkreglar. Døme på arbeidsøving; Teikna bilar, båtar, skip og ymse slag vogner. Kyikja, Tur til kyrkja. Andre sermerkte hus …

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære1947 s. 73 NB
Alle 216 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… og maskiner før og nå. Seterbruk. Dyra på garden: Ku, sau, geit, gris, hest. Fra ull til klær. Fra melk til smør og ost. Fra egg til kylling. Mat fra garden. Lage smør og ost. Veve småting. Vinter i skogen: Gran, furu, einer, bjørk, selje, osp. Fugler og pattedyr som fins på stedet. Vernefarge. Vinterdvale. Tømmerdrift: Blinking, felling, merking, transport. …

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære (2. klassetrinn)s. 193 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… årstidene. Værobservasjoner (snø, kulde, mørke, solhøyde). Himmelretningene. Leker ute og inne om vinteren. Fastelavn. Dyr: Husdyr (katt, hund, høns), skogsdyr, fugler og fisker som fins på stedet. Stell og vern om dyr. Standfugler. Fuglebrett. Planter: Stueplanter og stellet av dem. Blomster i klasserommet. Busker og trær (lauvtrær og bartrær). Rot, stamme, grein, kvist, blad, blomst, frukt. Vår: Vårtegn. Grotid. Trekkfugl. …

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære (1. klassetrinn)s. 192 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… bomull, nylon osv.). Riktige klær i all slags vær. Helg og høytid. Jul andre steder i landet og i andre land. Julespill, juleleker (lage juleselskap). Naturen Planteriket. Nytte av planter og trær. Skolehage og plantestell. Frø og frukt. Dyre- fugle- og plantelivets avhengighet av hverandre. Miljøvern. Tid og vær. Fordampning/fortetning. Termometer. Samfunnet Arbeidsliv og samferdsel. Fra råstoff til feidig vare. …

Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)s. 226 NB
Alle 80 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

Sommerminner : Dyrelivet om sommeren. Reir, hi, unger, egg, insekter, fiskeyngel. Fisking, bading. Reinkalvmerking. På torget: De forskjellige slags varer. Hvor de kommer fra. Mål. Vekt. Priser. Besøk på torget. Varekunnskap. Dyrking av grønnsaker: Drivhus. Grønnsakenes plass i kostholdet. Besøk i gartneri, skolehage e.l. Bruk av jordbruksproduktene. Lage råkostsalat, fruktsalat. I butikken: Forskjellige slags butikker og varer. Hvor varene kommer …

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære (2. klassetrinn)s. 172 NB

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… det rundt omkring i verda. UNICEF og UNESCO. FN-fråsegna om barnerettane. Internasjonale barneleirar - stemner 0.1. Internasjonale barne- og ungdomsorganisasjonar. Samfunnet og minoritetane. Samane i minoritet og majoritet. Mennesket i høve til alt som lever, utnytting av naturressursane. Sentrale kosthaldsproblem i verda. Underskot/overflod. Folkeauken i verda. FN's organisasjonar FAO og WHO. Ureining av luft og vatn. Friluftslova. Framtidsperspektiv. Aktuelt stojj.

SamfunnsfagRettleiande årsplanar · 6. klassestegets. 211 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… i forbindelse med høytidene. 17. mai. Fedrelandssanger. Naturen : Planteriket. Kornsortene. Spiringsforsøk. Blomster inne og ute. Fra åker og eng til butikk og torg. Mål og vekt. Mat for mennesker og dyr. Dyreriket. Dyra på bondegården. Kalv, lam og kyllinger. Melk og melkeprodukter, kjøtt, egg, ull. Reir, hi, unger, egg, insekter. Vanlige fiskeslag, gyting. Fiskeyngel. Fiskevær. Dag og tid. Klokka …

Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn)s. 205 NB
Alle 252 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… områder/soner nær mennesker (es tuarier, kontinenthyller). Variasjoner i ressursgrunnlaget, naturlige og menneskeskapte svingninger. K/T Fiskerier Nyere næring som f.eks. hav bruk, fiskeoppdrett. T Andre ressurser fra havet Utnyttelse av «ukjente» orga niske stoffer. Noduler. Energi fra havet. Vannets kretsløp. Ferskvann T Vannbalansen på jorda Flom og flomkatastrofer. Grunnvann som ressurs. Vannkvalitet og sykdommer. Mangel på vann. T Variasjon i tilgang …

Samfunnsfag1992 s. 398 NB

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Transport i luft og vann. Konsekvenser for miljøet.

Samfunnsfag1992 s. 400 NB

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Samfunnsfag - Fagplan for geografi 398 Emne K/T Arbeidsstoff Kommentarer Verdens ernæringssituasjon Matvaresituasjonen i forskjel lige deler av verden. K Endringer i utbredelse bør også tas opp. Skog og skogavvirkning K/T Utbredelse av forskjellige typer skog i Norge og i verden Skog som ressurs KyT Avvirkning og skogskjøtsel. Industri knyttet til trevirke. Kjenne til områder som er særlig produktive mht. …

Samfunnsfag1992 s. 398 NB
Alle 163 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

Mål

- å gje elevane allsidig kunnskap om seg sjølv, om heim og nærmiljø, historie og samfunnsliv, naturgrunnlag og geografi å lære elevane om samanhengar mellom natur, samfunn og kultur og lære dei å verne om livsgrunnlag, helse og miljø

Samfunnsfag1.-6. KLASSE1986 s. 194 NB

RESSURSER OG NÆRINGSLIV

Bruk av ressurser i historisk perspektiv: Fangstkultur – jordlandskap. Jordbruks- kultur – jordbrukslandskap. Samfunn preget av industri og høyteknologi, industri- og bylandskap.

Samfunnsfag1986 s. 206 NB

NATURE, MENNESKER OG RESSURSER

En bør også behandle sammenhenger mellom ressursutnyttelse og endringer i forståelse, og i denne forbindelse drøfte utvikling og framtidsutsikter.

Samfunnsfag1986 s. 214 NB
Alle 78 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… historisk sammenheng, og kunne se hvordan hendelser og forhold i samtiden har sammenheng med menneskers handlinger og valg i både nær og fjern tid kunne forstå forholdet mellom mennesker og natur i et historisk perspektiv, og hvordan mennesker i ulike samfunn har tenkt, valgt og handlet innenfor økologiske rammevilkår kunne forstå lokale, nasjonale, regionale og globale sammenhenger i historien ha …

Historie2.1 Felles mål · mennesker og natur1996 s. 2 NB
Alle 16 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Kompetansemål etter Vgl/Vg2 › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• bruke digitale kart og geografiske informasjonssystem (GIS)

Andre fags. 167 NB
Alle 58 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for hvordan indre og ytre krefter har dannet ulike landskap, og utforske og gi eksempler på hvordan menneskene som bor der, kan utnytte ressursene

Samfunnsfags. 4 Udir

Om faget › Kjerneelementer › Samfunnskritisk tenkning og sammenhenger

Elevene skal få innsikt i den gjensidige påvirkningen mellom natur og samfunn.

Samfunnsfags. 2 Udir
Alle 51 sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner