Geografi emne

MÅL.

Barna skal lære å se naturen og menneskenes liv i sammenheng.

MÅL.

4. Innhøsting : Redskaper. Høi. Korn. Tresking. Halm. Poteter. Frukt. Grønnsaker. Mel, mølle, brød, baking.

MÅL.

… enkle iakttagelser av deres utseende og vekst. Hagearbeid. Eks. på arbeidsøvinger: Tegne, fargelegge, forme dyr, blomster, frukter, greiner, trær. Dyr. Enkle iakttagelser av deres utseende, bevegelser o. s. v. Stell. Eks. på arbeidsøvinger: Tegne, fargelegge, forme dyr. Julen. Forberedelser. Arbeid. Juletreet. Eks. på arbeidsøvinger: Juletrepynt av forskjellige slag. Enkelte små lette papir- eller kartongarbeider. I de forskjellige årstidene gjør barna …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… korleis kornet krydder og gror. No litt cm bløming og mogning. Arbeidsøving; Teikna reiskap, høyvogn, aks av dei ymse kornslaga. På skulen bør ein ha prøver av kornslaga. Tresking, mylne, kvernhus. Mjøl, brød, baking. Arbeidsøving: Teikna eller forma brød, kjevle o. a. Skogen og fjellet. Plantelivet: Gran, fure, bjørk, or, einer, tytebær, blå bær, lyng. Arbeidsøving: Teikna gran, fure, bjørk …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Arbeddsøving : Å teikna dyr. Sjøen: Torsk, sei. sild. Måse, tjeld, ærfugl. Krabbe. Blå&kjeler. Frå arbeidslivet: Utrusting til fiske, fiskereiskap (garn, line), olje, proviant til turen. På havet etter fisken, salting, tørking (kleppfisk). Døme på arbeidsøving: Teikning eller modellering av torsk, sild, makrell. Teikning av måse, tjeld, ærfugl. Teikning av fiskarskøyte (motorskøyte), dampskip, fiskereiskap. (I sjødistrikta søkjer ein å få …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… kvitsymre, løvetann, konvall, kumrar (raklar), blomar på gran og fure, potetplanten. Til brydding og gror: Korn, erter, bønner (i glas eller blomsterpotter). våronn og våronnreiskap: Jord (jordsmon): Mold, sand, leire. Meitemakk. Festdagar, Flagget. 3- skuleåret. Arbeidsliv i heimbygda. Skog, fjell og sjø med dyreliv. Førebuande soge- og geograf iopplæring. Sumar og haust: Kulturplantar. Slåttonna. Slåttonnreiskap. Insekt: Fluge, humle, kvefs, bie.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Gruppearbeid.

… dyr på hjemstedet Vi undersøker og utnytter det nære miljø. Planlegge — gå på tur. Innsamling og bruk av materiale : bær, frukt, sopp. Planter, fisk, skjell, steiner. Skogen, produksjon — foredling. I parken. I skolehagen. På stranda. På garden. Solsystemet Ut i rommet. Hva stjernehimmelen forteller. Romfart. Legemers tiltrekningskraft. Raketter — satellitter. Månen. Jorda. Magnetisme. Sola og planetene. Melkeveien. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… ute og inne om vinteren. Fastelavn. Dyr: Husdyr (katt, hund, høns), skogsdyr, fugler og fisker som fins på stedet. Stell og vern om dyr. Standfugler. Fuglebrett. Planter: Stueplanter og stellet av dem. Blomster i klasserommet. Busker og trær (lauvtrær og bartrær). Rot, stamme, grein, kvist, blad, blomst, frukt. Vår: Vårtegn. Grotid. Trekkfugl. Fuglereir. Hagearbeid. Vår i sandkasse. Spiring (karse, ert, …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… Standfugler. Fuglebrett. Planter: Stueplanter og stellet av dem. Blomster i klasserommet. Busker og trær (lauvtrær og bartrær). Rot, stamme, grein, kvist, blad, blomst, frukt. Vår: Vårtegn. Grotid. Trekkfugl. Fuglereir. Hagearbeid. Vår i sandkasse. Spiring (karse, ert, bønne, potet). Leker om våren. Blomster og fugler. 1. mai : Den internasjonale arbeiderbevegelse. Ideene om likeverdighet og brorskap mellom alle mennesker. Arbeidersanger. 17. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… inne og ute. Fra åker og eng til butikk og torg. Mål og vekt. Mat for mennesker og dyr. Dyreriket. Dyra på bondegården. Kalv, lam og kyllinger. Melk og melkeprodukter, kjøtt, egg, ull. Reir, hi, unger, egg, insekter. Vanlige fiskeslag, gyting. Fiskeyngel. Fiskevær. Dag og tid. Klokka — Året (inndeling) . Almanakk. Grafisk framstilling av temperatur, nedbør 0.1. i et …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… Fortellinger om en tenkt familie. Arbeidet på garden: Fra våronn til innhøsting. Stell av jord, gjødsling, vanning. Poteter. Kornslagene. Fra korn til brød. Redskaper og maskiner før og nå. Seterbruk. Dyra på garden: Ku, sau, geit, gris, hest. Fra ull til klær. Fra melk til smør og ost. Fra egg til kylling. Mat fra garden. Lage smør og ost og …

Del 3 a › 2. MÅL

78 — Folkeretten — Ressursbruk, forurensninger, miljøvern som internasjonalt problem — Ulike former for internasjonalt samarbeid, internasjonale organisa- sjoner og deres funksjoner — Flernasjonale selskaper — Internasjonal ressurs- og inntektsfordeling — Ny økonomisk verdensordning — Internasjonale konfliktlinjer: nord— sør, øst—vest Staters åtferd — Utenrikspolitiske spørsmål, kapasitet og virkemidler — Ideologi, moral og utenrikspolitikk — Forholdet mellom stormakter og småstater — …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Samfunnsfag - Fagplan for geografi 400 K/T Arbeidsstoff 1 Kommentarer Energi som ressurs Forskjellen mellom fornybare og ikke fornybare energikilder. Sammenhengen mellom økonomisk utvikling og energibruk. Resirkulasjon og gjenbruk. Energiøkonomisering. Utbredelse og anvendelse. Fordeler og ulemper ved de enkelte energikilder bør tas opp. Olje og vannkraft bør studeres med vekt på norske forhold. Tradisjonelle energikilder Energi og energibruk i framtida …

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til måla

Ut over dette er det ført opp eit eige emne, «Miljøpolitikk», som tilvalsstoff i VKII (emne 11).

NATUR, MENNESKE OG RESSURSAR

Vekselverknaden mellom ressursutnytting og levevis bør studerast innanfor same miljøtype og i ulike geografiske miljø.

LIVSFORMER OG LIVSGRUNNLAG I NATUREN › 1.-3. klasse

Naturen i nærområdet: [illegible] og opplevelser med utgangspunkt i naturen. Bli kjent med noen dyr og planter i nærområdet. Stell av dyr. Kjæledyr. Plantestell. Skolehage. Følge livsløpet til en plante. Planter og dyr i husholdet. Matlaging med råstoff fra hagen. Fortellinger og sanger om planter og dyr. Natursti. Hva planter og dyr trenger for å leve: Sprengningskraft. Fuglebrett. Akvarium.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › RESSURSER OG NÆRINGSLIV › 1.-3. klasse

Ressurser i barns hverdag: Solen, mat, bensin, batterier osv. Enkle strømkretser for å vise omforming av energi og gi en første innføring i elektrisitet. Ressurser i nærmiljøet: Fiskefelt, jord, skog, vann osv. Næringsliv og arbeidsplasser i lokalsamfunnet: Ulike typer arbeidsplasser. Forurensning: Forsøpling av nærmiljøet. Bråk, støy.

Kapittel 1:

Forholdet mellom produksjon, ressursforbruk og natur må derfor være en sentral problemstilling i faget.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter historie og filosofi 2 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske forholdet mellom mennesker og natur i forbrukersamfunnet og vurdere ulike ideer og oppfatninger om rettferdighet og menneskets plass i verden

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Faget skal gi elevene innsikt i og forståelse av på hvilken måte samspillet mellom natur og menneske er en del av samisk kultur og levemåte.

Om faget › Tverrfaglige temaer › Bærekraftig utvikling

individuelle valg, samfunnsstrukturer og tålegrensene i naturen. Videre skal elevene reflektere over hvordan politikk, konflikter, økonomi, teknologi og ressursbruk sammen virker og påvirker grupper i samfunnet. Bærekraftige løsninger innebærer også å ta vare på verdier som likeverd og mangfold.