Geografi emne

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

Derpaa fortælles dem om Jordens Kugleform og om Fordelingen af Land og Vand, (Verdensdelene og Verdenshavene, deres Grændser og indbyrdes Sammenhæng).

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

Byen og landet. By, bygd. Busetting. Virksomhet. Noen geografiske begreper. Kartriss. Historiske minner. Eksempel på mer utformet plan. By: Bygninger: Grunnmur, selve bygningen, tak m. m Byggematerialer, byggearbeider. Større bygninger. Skoler. Posthus. Telegrafbygning. Kirke. Fabrikker. Brannvakt m. fl. Gater. Torg. Renhold. Politi. I sjøbyer: Havn, brygge. Varehus, baller, kasser m. m. Ymse slag skip og båter. Trafikk og trafikkregler. Verksteder, …

111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… Tida etter 1814. 1. Litt om politiske og nasjonale frihetsbevegelser omkring 1830. 2. Maskiner og fabrikker*: Industriell revolusjon. Damp — James Watt —, kull, jern. Spinne- og vevemaskiner. Nye samferdselsmidler. George Stephenson. Alt det nye kommer ikke tilfeldig — bygger på forsøk gjennom lange tider og på teoretisk studium — vitenskap. Folkemengden øker voldsomt — tilgangen på arbeidskraft også — …

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

4. Den yngre jernalder: Utvinning av jern. Betydningen av bedre redskaper. Bosetning i nye deler av landet. — Småriketida 600 — 850 e. Kr.

IV. Plan for 4. skoleår.

I store trekk gjennomgår en landene i Europa. Den topografiske oversikten for hvert land må være det sentrale, men for hvert land må en forsøke å få fram det særmerkte i naturforhold, levevilkår, næringsliv, språk og kultur, og samtidig det som er felles for kultur og livssyn i Europa.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Naturlege stengsler for reinen. Øy, halvøy, nes, juv, ur.

D. Hydrologi › 1. Jordbruket i Norge

M- . Verdens ernæringssituas jon Enkel klimatisk oversikt, vekstlivssoner , naturforhold og biologisk produksjon i havet, matvarer fra jordbruk og fiske, matvaresituasjonen, mulighet for økt produksjon, foredlingsproblemer.

2. MÅL

- utvikle forståing for samanhengane mellom politiske, kulturelle, økonomiske og sosiale forhold, for at menneskesamfunnet har naturen som livsgrunnlag, og for dei faktorar som er med på å ta vare på og forandre ei samfunnsform — bli kjende med problemstillingar og arbeidsmetodar som er karakteristiske for dei ulike samfunnsfaga, og få trening i å finne fram til og arbeide analytisk …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… ulike deler av verden. Forskjell mellom kvinners og menns kår bør påpekes. Holdninger bør skapes mot diskriminering og tradisjonelt rollemønster. Befolkningsutvikling i i-land og uland, vekst og stabilisering. Befolkningsfordeling og ressursfordeling. K Befolkning og befolkningsvekst K Den demografiske overgangen Faser i demografisk utvikling og forklaringene som ligger bak. Vise paralleller og forskjeller mellom vår egen historie og situasjonen i utviklingsland …

LIVSFORMER OG LIVSGRUNNLAG I NATUREN › 4.-6. klasse

Plantar og dyr i ulike naturtypar: Observere og skrive om ulike miljø som innemiljø, skog, myr, ferskvatn, dyrka mark, strand, sjø og fjell. Særdrag ved dei ulike veksestadene. Dyreåtferd. Korleis plantar og dyr er tilpassa dei ulike miljøa. Årstidsveksling. Praktisk plantestell inne og ute, til dømes i skolehage.

SAMEFOLKET - SAMI ÅLBMOT › 4.-6. klasse

Samisk kultur og historie: Språk. Duodji (handverk, husflid). Klestradisjonar. Joik, segner og forteljingar. Tilpassing til naturgrunnlaget. Busetjing. Styring frå sentrale styresmakter.

LIVSFORMER OG LIVSGRUNNLAG I NATUREN › 4.-6. klasse

Mangfaldet i naturen: Næringskjeder. Samanhengen mellom næringskjeder (næringsnett). Næringspyramidar. Skadelege stoff i næringskjedene. Matproduksjon. Sårbare kulturar.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › NATUR, MENNESKER OG RESSURSER

Utvikling av landskap og naturmiljø: Prosesser og kretsløp i naturen. Vær, klima og vegetasjonsområder. Naturgrunnlag, livsbetingelser og levekår. Fra naturlandskap til kulturlandskap.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › VERDEN RUNDT OSS

De skal lære om jordoverflaten og hvordan den stadig forandrer seg, om ulike naturforhold folk på jorden lever under og tilpasser seg, og om sammenhengen mellom fysiske faktorer, vegetasjon og dyreliv.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Geografi - omverda vår

- samanlikne landskap, ressursar og næringar i utvalde regionar og land frå verdsdelane Nord-Amerika, Sør-Amerika, Afrika, Asia og Oseania og arbeide med variasjon, likskapar og ulikskapar i busetjing og leve- vis i verda

INNLEIING

• at elevane utviklar og tileignar seg kunnskap om livet og virket til menneska i fortid og notid, og kan sjå levekåra i samanheng med naturgitte og menneskeskapte forhold og forstå og gjere greie for endringar i levekår

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Geografi - ei verd av likskap og ulikskap

- arbeide med naturgrunnlaget - jorda som del av universet, dei indre og ytre kreftene til jorda, rørslene i luftmassane, krinsløpet til vatnet, ver, klima og vegetasjon.

• vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt

• fortelje om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, ver, klima og vegetasjon, og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forstå hvordan geografiske informasjonssystemer brukes i lokale planprosesser, og reflektere over konsekvenser av planer og hvordan ulike aktører kan påvirke planprosesser

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om hvordan ulike kilder, inkludert kart, kan gi informasjon om samfunnsfaglige spørsmål