Samfunn og politikk

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

/ England ikke enevelde, men parlament. I parlamentet har først de gamle jordherrer største makten (middelaldersamfunnet), seinere etter hvert de rike handelsmennene i byene (ny-tidens samfunnsform).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

e. Norske klager mot Danmark: Kornmonopolet, ingen bank i Noreg, ikkje noko universitet.

aukande folketal og varebyte i Vest-Europa

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Herredstyrer og bystyrer: Bøndene prøver å vinne større makt i Stortinget — å få større makt over budsjettet, å sette ned skattene * Det som er merket med * er minstekrav bare for guttene.

V. Soge › III. Rettleiing.

… gjennom lange tider og på teoretisk studium —- vitskap. Folketalet aukar veldig — tilgangen på arbeidskraft og — arbeidarane sine kår. Liberalismen — Manchester-skulen. Faglag — politiske samanskipingar. Karl Marx og sosialismen. 2. Karl Johan og nordmennene: Noreg hadde lidi mykje i ufredstida 1807—1814. Har difor i dei fyrste tjue åra nok med å verja dei rettane som var vunne …

V. Historie. › 11. Minstekrav.

De store oppdagingene, veksten i folkemengde og i varebyttet i Vest-Europa og veksten i skipsfarten skapte større etterspørsel enn før både etter matvarer, bygningsmaterialer til hus og skip, og metaller.

Frihandel

England har svære økonomiske interesser overalt i verden. Engelske penger i Norges første jernbane — i norsk industri — slik er det også i mange

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

a. Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest- Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe; fisk, tømmer, jem.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Det var ætta som skaffa medlemene sine rett, verna dei mot urett.

V. Historie. › II. Minstekrav.

Folkemengden øker voldsomt, tilgangen på arbeidskraft også, bl. a. fordi jordbruket blir lagt om — småbøndene drevet fra jorda.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… skaper. Bedre veier, dampskib langs kysten, etter hvert jernbaner som åpner bygdene Fr. Stang —, overgang fra selvforsyning til pengehusholdning og markedsjordbruk i bygdene. Industri begynner. Skipsfarten øker voldsomt. Arbeiderklasse. Marcus Thrane. Påvirkning fra Februarrevolusjonen men ennå er industriarbeiderne i Norge få. Veksten i industrien kommer først for alvor etter Thranes tid. De første fagforeningene i begynnelsen av 1870-årene. Utvandring …

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

1875 alle til å legge under seg kolonier for å få tak i råstoffer til industrien, for å sikre seg markeder for industrivarer og jord til utvandrere. Det bygges jernbaner, havner, fabrikker.

Påverknad frå februarrevolusjonen — men enno er det få industriarbeidarar i Noreg.

tilgangen på arbeidskraft òg — kåra til arbeidarane.

Det bygges jernbaner, havner, fabrikker.

De solgte av det gardene brakte fram, til dem som bare dreiv bergverk, handel, arbeid ved sagbruk.

Utviklingen av maskinene og industrien har også ført med seg mange fordeler: Arbeid som tidligere hadde vært et nesten umenneskelig slit, ble lettere.

2) Det vert reist krav om ei ny lov om opplæringa og arbeidstida for næmingar: Framlegg vert gjort til Stor- tinget — sendt riksstyret til

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Av di dyre- og planteliv og mykje av arbeidslivet har samanheng med årstidene, kan ein her få inndelinga: hausten, vinteren, våren.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Andre sermerkte hus og verksemder på staden kan ein ta med.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Arbeidsøving; Teikna reiskap, høyvogn, aks av dei ymse kornslaga.

V. Soge › III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

Ny reiskap i bruk: i fisket — torskeliner, i skogs- 1 Dette går ein nøgnare igjennom i kyrkjesoga.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Arbeidsøving: Teikna eller forma brød, kjevle o. a.

IV. Heimstadlære. › I. Mål.

3. Ågi barna kjennskap til heimstaden særlig natur og arbeidsliv slik at det blir lagt et grunnlag for den senere opplæring i geografi, naturfag og historie.

V. Soge. › I. Mål.

Så langt ein kan, skal ein og hjelpa elevane til å kjenna og forstå andre folks kultur og tenkjemåte og gjeva dei syn for kor✓ naudsynleg samarbeid og tred mellom folka er.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Der ein meiner det turvande å ta med forteljingar eller skildringar frå krigssoga, bør ein halda fram at ufreden etter kvart har vorti ei stendig✓ større folkeulukke og hindring for kulturen (endå om ufreden no ikkje kjem så ofte som før), og at det er arbeid og samarbeid i fredstida som gjev varande framgang i åndeleg og materiell kultur.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Omfram England blir Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, Japan, Sambandsstatane kolonimakter, gjer samband med kvarandre..

V. Soge › II. Minstekrav.

Ny reiskap kom i bruk: torskeliner til fisket, vass-saga til skogsdrifta.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Kongen må selja jordgods som går over til kjøpmenn i byane og embetsmenn og seinare til leiglendingane.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Nyfiskerikdom: Silda i Vika og ved veststranda. Jarn-, kopar- og sylvverk.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… lengre tid. Talskiva på klokka teiknar ein på kartong. Teikning til ymse årstider. Sjøen. Vatn, salt og ferskt. Flod, fjøre. Tang og tare. Båt, årar, auskar. Naust, bryggje, kai. Fyrtårn, sjømerke. Fiskar, los. Døme på arbeidsøving: Teikning av fisk, båt, årar, auskar, naust, bryggje, kai. Fuglar. Fuglar som er hjå oss om vinteren, og nokre flyttfuglar: Sporv, kjøtmeis, kråke, skjor …

V. Soge › I. Mål.

Sogeopplæringa skal m. a. visa elevane at dei tilhøva vi kjenner i dag på dei ymse omkverve i samfunnet, i arbeidsliv, i politikk og i allslags åndsliv, ikkje til alle tider har vori dei same, men at samfunnslivet har skift gjennom tidene.

3. Å gi barna kjennskap til heimstaden — særlig natur og arbeidsliv — slik at det blir lagt et grunnlag for den senere opplæring i

IV. Heimstadlære › IV. Arbeidsplan før klassene. › 3. klasse

… Fabrikker. Brannvakt m. fl. Gater. Torg. Renhold. Politi. I sjøbyer: Hamn, brygge. Varehus, baller, kasser m. m. Ymse slag skip og båter. Trafikk og trafikkregler. Verksteder, fabrikker: Råstoff er. Produkter. Et verksted, en eller to fabrikker besøkes. Verkstedets og fabrikkens virksomhet studeres, råstoffene, tilvirkingen m. m. Handel. Butikker. B ygd: Bygninger. Veier. Hovedveier. Virksomhet. Produkter. Varebytte mellom bygd og by.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Husdyr: Ku, geit, mjølk, smør, ost, sæter. Sau, ull, klede, spinning, veving, bomull, lin. Hest, gris.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Engelske pengar i Noregs fyrste jarnveg — i norsk industri — såleis er det 6g i mange andre land.

IV. Heimstadlære › I. Mål.

3. Å gi barna kjennskap til heimstaden særlig natur og arbeidsliv slik at det blir lagt et grunnlag for den senere opplæring i geografi, naturfag og historie.

IV. Heimstadlære › IV. Arbeidsplan før klassene. › 2. klasse.

Husdyr; Ku, sau, hest, geit, gris, fjærfe utseende, levesett, egenskaper, nytte. Melk, smør, ost, kjerning, ysting. Flesk. Egg, fjær. Ull. Klær. Spinning, veving.

IV. Heimstadlære. › I. Mål.

Å gi barna kjennskap til heimstaden — særlig natur og arbeidsliv — slik at det blir lagt et grunnlag for den senere opplæring i geografi, naturfag og historie.

IV. Heimstadlære › IV. Arbeidsplan før klassene. › 2. klasse.

75 Eksempel påmer utformet plan Gata, torget: Butikk. Varer. Handel. Fortau. Kjørebane, Vogn, sporvogn, bil, buss. Ledninger over og under jorda. Trafikk trafikkregler.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

Der en mener det er nødvendig å ta med fortellinger eller skildringer fra krigshistoria, bør en holde fram at krigen etter hvert er blitt en stadig større folkeulykke og hindring for kulturen (seiv om den vel ikke kommer så ofte som før), og at det er arbeid og samarbeid i fredstid som bringer varig framgang i åndelig og materiell kultur.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

3. klasse. Byen og landet. By, bygd. Busetting. Virksomhet. Noen geografiske begreper. Kartriss. Historiske minner.

IV. Heimstadlære › IV. Arbeidsplan før klassene. › 3. klasse

Byen og landet. By, bygd. Busetting. Virksomhet. Noen geografiske begreper. Kartriss. Historiske minner. Eksempel på mer utformet plan. By: Bygninger: Grunnmur, selve bygningen, tak m. m, Byggematerialer, byggearbeider. Større bygninger. Skoler. Posthus. Telegrafbygning. Kirke. Fabrikker. Brannvakt m. fl. Gater. Torg. Renhold. Politi. I sjøbyer: Hamn, brygge. Varehus, baller, kasser m. m. Ymse slag skip og båter. Trafikk og trafikkregler. Verksteder, …

Laga formannskaps- og heradsstyremøte i klassa osb.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

På tinget møtte alle frie menn og jamna ut strid og samrådde seg om sams måte å gå fram på.

V. Soge. › III. Rettleiing.

Ei tørr opprekning av kva t. d. Stortinget eller domstolane har å gjera, er ikkje noko for elevar på dette alderssteget. Ei god og levande skildring av eit stortingsmøte eller eit møte i rettssalen kan derimot vekkja interesse og hjelpa dei til å skjøna den saka det gjeld.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

En tørr oppregning av hva f. eks. Stortinget eller domstolene har å gjøre, er ikke noe for elever på dette alderstrin.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Perikles og Athen på hans tid i samband med det en ganske enkel framstilling av bystaten.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

21. Kommune og stat i Norge idag. Kommunalt sjølstifre, storting, regjering, domstoler: Vis hvordan de ymse styrer og utvalg m. v. arbeider ved å følge konkrete saker: 1) Byen skal ha nytt vannverk: De instansene som førebur saka, som avgjør den, som skaff er pengene, som leder arbeidet.