Samfunn og politikk

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

England har svære økonomiske interesser overalt i verden. Engelske penger i Norges første jernbane i norsk industri slik er det. også i mange andre land.

Y. Historie. › g. Mål.

79 kultur og tenkemåte og gi elevene syn for hvor nødvendig samarbeid og fred mellom folkene er.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

98 17. Verdenskrigen 1914 — 18 (kort). Versaillesfreden. Folkeforbundet, Fridtjof Nansens innsats der. Den russiske revolusjon 1917.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Den gongen sjølvstende andsynes embetsmennene og oppskuling for bøndene i politikk.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

En tørr oppregning av hva f. eks. Stortinget eller domstolene har å gjøre, er ikke noe for elever på dette alderstrin. En god og levende framstilling av et Stortingsmøte eller et møte i rettssalen kan derimot både vekke elevenes interesse og hjelpe dem til å forstå den sak det gjelder.

Stemmeretten utvides. Høgrepartiet blir til. Arbeiderne danner sitt politiske parti — Arbeiderpartiet — i nært samarbeid med fagorganisasjonen.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

… Sverre: Strid med stormennene og med kyrkja. Håkon Håkonsson. Magnus Lagabøte. Den store mannedauden 1350 (svartedauden). !. ]• Samfunnsbilete frå Noreg straks etter mannedauden: Godseigarane kyrkja klostra. Byar torskefisket i Lofoten, og Bergen. Hanseatane. k. Kalmar unionen (1397) skildra sterkt forenkla: Viktig at Noreg og Danmark får sams konge. Sverike og for ei tid, men Sverike greier å koma seg …

IV. Heimstadlære › IV. Arbeidsplan før klassene. › 2. klasse.

Det skal gjennom iakttakingen lære å følge livet på stedet, natur, folkeliv, næringsliv osv.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Ny reiskap i bruk: i fisket torskeliner, i skogsdrift vass-saga.

IV. Heimstadlære. › I. Mål. › mål:

3. Å gjeva borna kjennskap til heimbygda, serleg til naturen og arbeidslivet der, såleis at dei får eit grunnlag for opplæringa i geografi seinare og like eins for opplæringa i naturkunnskap og soge.

Innfødte arbeidere til låg arbeidslønn.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

2. klasse. Heimstaden. Byen og nærmeste omegn. Naturen med dyre- og planteliv. Arbeidslivet med redskaper og produkter.

Arbeidsliv i heimbygda. Skog, fjell og sjø med dyreliv. Førebuande soge- og geografiopplæring.

Butikk. Varer. Handel. Fortau. Kjørebane. Vogn, sporvogn, bil, buss. Ledninger over og under jorda. Trafikk — trafikkregler.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Byar — torskefisket i Lofoten, og Bergen. Hanseatane, 89

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Husdyr. Ku, geit, mjølk, smør, ost, sæter. Sau, ull, klede, spinning, veving, bomull, lin. Hest, gris.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… det tysk-romerske rike og enkeltfyrstene, mellom keiseren og kongen av Frankrike. Tyskland sterkere splittet, utarmet. 7. Norge omkr. 1500—1660. a. Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest-Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe: fisk, tømmer, jern. Nye redskaper i bruk: i fisket — torskeliner, i skogsdrift — vass-saga. Ny fiskerikdom: …

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Dei store oppdagingane, aukinga i folketal og i varebytet i Vest- Europa og den veksande skipsfarten skapte større etterspurnad enn før både etter matvarer, byggjevyrke til hus og skip, og metall av ymse slag.

V. Soge › III. Rettleiing.

f. Ufreden med England 1807 —li og med Sverike: Handelen broten med beste kunden vår.

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

… handelsveiene østover blir stengt av et nytt krigerfolk som trenger seg fram: tyrkerne. Norge fra omkr. 1500 — 1660. Nye innslag i næringslivet (6. klasse). De store oppdagingene, veksten i folkemengde og i varebyttet i Vest-Europa og veksten i skipsfarten skapte større etterspørsel enn før både etter matvarer, bygningsmaterialer til hus og skip, og metaller. Norge kunne skaffe fisk, tømmer, …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

a. Nye næringsvegar: Dei store oppdagingar, aukande folketal og varebyte i Vest-Europa, aukande skipsfart skaper større etterspurnad etter varer Noreg kan skaffa: Fisk, tømmer, jarn.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… skulestell, konfirmasjon, folkeopplysning. Noko om- stendelegare om Hans Nielsen Hauge sjølv. Religiøs forkynnar og økonomisk føregangsmann. e. Norske klager mot Danmark: Kornmonopolet, ingen bank i Noreg, ikkje noko universitet. Det norske selskapet i København. Nordmennene tek til å kjenna seg som eit serskilt folk. f. Ufreden med England 1807—lb og med Sverike: Handelen broten med beste kunden vår. Sambandet med

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

Hanseatane har fått tak i utførsla over byane. Danskar får stillingar som kongens tenarar embetsmenn.

England har svære økonomiske interesser allstad i verda.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… d. Hans Nielsen Hauge. Heilt stutt om pietismen, opptaket til skulestell, konfirmasjon, folkeopplysning. Noko om- stendelegare om Hans Nielsen Hauge sjølv. Religiøs forkynnar og økonomisk føregangsmann. e. Norske klager mot Danmark: Kornmonopolet, ingen bank i Noreg, ikkje noko universitet. Det norske selskapet i København. Nordmennene tek til å kjenna seg som eit serskilt folk. f. Ufreden med England 1807—lb og …

V. Soge › III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

a. Nye næringsvegar: Dei store oppdagingar, aukande folketal og varebyte i Vest-Europa, aukande skipsfart skaper større etterspurnad etter varer Noreg kan skaffa; Fisk, tømmer, jarn. Ny reiskap i bruk: i fisket — torskeliner, i skogs- 1 Dette går ein nøgnare igjennom i kyrkjesoga.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

En tørr oppregning av hva f. eks. Stortinget eller domstolene har å gjøre, er ikke noe for elever på dette alderstrin. En god og levende framstilling av et Stortingsmøte eller et møte i rettssalen kan derimot både vekke elevenes interesse og hjelpe dem til å forstå den sak det gjelder.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Embetsmennene var de beste voktere for grunnloven i begynnelsen. Dette forandrer seg omkr. 1830.

V. Soge › III. Rettleiing.

Den franske revolusjon og Napoleon (byrja 1789): Borgarane. Samfunnet i nytida mot adelen og prestestandet.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

a. Gard og bygd i sogetida: Reiskap, husvære, kledebunad, våpen, mat. Familie, ætt, bygd, ting. Hovdingar, dei som eig mykje gods — sume av dei vert kalla småkongar.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

j. Samfunnsbilete frå Noreg straks etter mannedauden: Godseigarane — kyrkja — klostra. Byar — torskefisket i Lofoten, og Bergen. Hanseatane.

Gregor VII og kyrkjemakta.

Familie, ætt, bygd, ting. Hovdingar, dei som eig mykje gods — sume av dei blir kalla småkongar.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei store byggverka vert reiste med trælar til arbeidskraft.

overgang fra selvforsyning til pengehusholdning og markedsjordbruk i bygdene.

IV. Heimstadlære. › I. Mål.

3. Å gjeva borna kjennskap til heimbygda, serleg til naturen og arbeidslivet der, såleis at dei får eit grunnlag for opplæringa i geografi seinare og like eins for opplæringa i naturkunnskap og soge.

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

Det er stor skilnad på arbeids- og naturtilhøve i dei ymse bygder og byar i landet.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Det skal gjennom iakttakingen lære å følge livet på stedet, natur, folkeliv, næringsliv osv.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… arbeidslivet: Utrusting til fiske, fiskereiskap (garn, line), olje, proviant til turen. På havet etter fisken, salting, tørking (kleppfisk). Døme på arbeidsøving: Forma eller teikna båt, årar, auskar. Teikna fisk og reiskapar til fisking. Reinsa fisk (m. a. finna rognog mjølkesekker). Det fell lettast å gjennomgå økslingstilhøva om ein tek til med fisk og deretter tek for seg frosk, fugl og …

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

Dyra og vokstrane, arbeidslivet på heimstaden, forteljingar frå det røynlege livet og frå eventyrverda er den grorbotn som barnet har sogi næring til å veksa av.

Eit mellomaldergods og livet der. Ein mellomalderby. Handverkarlag.

Arbeidsliv i heimbygda. Skog, fjell og sjø med dyreliv. Førebuande soge- og geografiopplæring.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Arbeidsøving: Teikna reiskap, høyvogn, aks av dei ymse kornslaga.

Dette gjelder først og fremst de utpregede industriland, f. eks. England og Tyskland. Arbeidernes kår var utrygge. Fabrikkene stengte ofte på grunn av dårlige tider

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Folketalet aukar veldig — tilgangen på arbeidskraft 6g — arbeidarane sine kår.

industrien kjem fyrst for alvor etter Marcus Thranes tid.

Utviklinga av maskinane og industrien har òg ført med seg mange føremoner: Arbeid som før hadde vori eit mest umenneskeleg slit, vart lettare.

V. Soge › 11. Minstekrav.

Kåra til arbeidarane var utrygge. Fabrikkane stengde ofte for di det var dårlege tider (kriser), vass-skort o. 1. Då kom arbeidarane på berr bakke og leid naud.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

4. Februarrevolusjonen 1848: Et eksempel på sosial gjæring, strid for demokratiske rettigheter og for nasjonal samling (i land som Italia, Tyskland).

Alminnelig stemmerett for kvinner 1913.