Samfunn og politikk

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Politiske organer – beslutninger og makt: Styringsorganer. Politiske partier. Interesseorganisasjoner. Folkebevegelser. Beslutningsprosesser. Maktfordeling – Rettsikkerhet: Lov og rett. Kriminalitet. Demokratiske rettigheter. Retts- og over- grepsstater. Ombudsordninger. Styreformer i andre land: Ulike former for demokrati, diktatur. Politiske ideolo- gier. Medbestemmelse og politiske beslutninger: Vurderinger av og innflytelse på politiske beslutninger. Medansvar, medbestemmelse, rettigheter og plikter. Like- stilling. Skole- og lokaldemokrati.

NORGE OG NORDEN. GEOGRAFI

Innføring i samfunnsstyringen, med særlig vekt på det lokale perspektivet, hører også med.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Arbeidet må belyse hva rettssikkerhet er, og hvilke rettigheter og forpliktel- ser det medfører for den enkelte.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

… næringsstruktur. Oljeindustrien. Datateknologi, anvendelsesområ- der og konsekvenser for individ og samfunn. Lovverk, styring og påvirkning. Arbeidslivskunnskap og yrkesorientering: Arbeids- og yrkeskunnskap. Arbeids- miljø, likestilling, medbestemmelse, samarbeid og konfliktløsning. Organisasjoner i arbeidslivet. Fagbevegelsen. Sysselsetting og arbeidsløshet. Framtidens arbeids- liv. Utdannings- og yrkesmuligheter. Økonomi og handel: Privat økonomi og samfunnsøkonomi. Økonomisk fordeling og levekår. Norge i internasjonal økonomi og handel. Økonomisk samarbeid.

BARNS HVERDAG

Arbeidsliv: Hva er arbeid – hjemme, på skolen, i nærmiljøet? Foreldre, beste- foreldres og nære voksnes yrker. Forandringer i arbeidsdeling mellom kjønnene.

RESSURSAR OG NÆRINGSLIV › 4.-6. klasse

Næringsliv og arbeidsliv i lokalsamfunnet: Oversyn over arbeidsplassar. Aktuelle døme frå ulike næringar. Vitje arbeidsplassar. Arbeidsmiljø. Pendling.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

En bør belyse hvordan endringer i nærings- struktur og bosetting henger sammen med teknologisk og økonomisk utvikling og har ført til gjennomgripende endringer for enkeltmennesker og for samfunnet.

KVARDAGEN FOR BARN › 4.-6. klasse

Arbeidsliv: Samanheng mellom opplæring og arbeid. Arbeidslivet i nærmiljøet. Endring i yrkesmønster. Mannsyrke, kvinneyrke eller ope for begge kjønn?

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Utdanning, yrke og yrkesval bør ein ta opp i tilknyting til praktisk arbeidslivskunnskap.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

Endringar i næringsgrunnlag og arbeid og yrke for kvinner og menn.

RESSURSAR OG NÆRINGSLIV

Emnet skal gje oversyn over naturressursar og vise samanhengar mellom bruken av ressursane og næringslivet.

RESSURSAR OG NÆRINGSLIV

Elevane skal få oversyn over ressursar, nærings- og arbeidsliv i lokalsamfunnet, og døme på omforming frå naturressurs til praktisk bruk, til dømes elektrisitet, olje- og gassproduksjon.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Elevane må få kunnskapar om samanhengar mellom naturgrunnlag, busetjing og næringsliv.

VERDA UTANFOR EUROPA

… konfliktar. Minoritetar og rasisme. Innvandrarar. Regionar: Eit representativt utval av land i Søraust-Asia, Afrika og Latin- Amerika. Nord-Amerika. Australia. Sovjetunionen. Kina. Japan. India. Rike og fattige land: Frå gammal kultur til utviklingsland. Koloniar og kolonitid. Avkolonisering. Nye nasjonar. Naturgrunnlag og levekår. Ressursar og ressursfordeling. Økologiske endringar. Helse og ernæring. Befolkning og busetjing. Migrasjon. Næringsliv og handel. Økonomiske strukturar og overføringar.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Ein bør få fram korleis endringar i næringsstruktur og busetjing heng saman med teknologisk og økonomisk utvikling, og har ført til gjennomgripande endringar for einskildmenneske og for samfunnet.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Politiske organer – beslutninger og makt: Styringsorganer. Politiske partier. Interesseorganisasjoner. Folkebevegelser. Beslutningsprosesser. Maktfordeling – Rettsikkerhet: Lov og rett. Kriminalitet. Demokratiske rettigheter. Retts- og over- grepsstater. Ombudsordninger. Styreformer i andre land: Ulike former for demokrati, diktatur. Politiske ideolo- gier. Medbestemmelse og politiske beslutninger: Vurderinger av og innflytelse på politiske beslutninger. Medansvar, medbestemmelse, rettigheter og plikter. Like- stilling. Skole- og lokaldemokrati.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Arbeidet med dette hovedemnet må gi en bred orientering om vårt demokratiske styresett og hvordan det har utviklet seg.

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Demokratisk frihet, rettigheter og plikter: Styringsorganer i skolen og lokalsam- funnet.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Einskildmennesket og politiske avgjerder: Verknader av og innverknad på politiske avgjerder.

KVARDAGEN FOR BARN › 4.-6. klasse

Skolen - ein arbeidsplass: Skoledemokrati, klasseråds- og elevrådsarbeid, andre rådsorgan i skolesamfunnet. Ansvar for eit godt miljø, praktiske oppgåver på skolen.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Politiske organ - avgjerder og makt: Styringsorgan. Politiske parti. Interesseorganisasjonar. Folkerørsler. Avgjerdsprosessar. Maktfordeling.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Læraren må hjelpe elevane til å få innsikt i det idégrunnlaget demokratiet byggjer på, og drøfte korleis det kjem og bør kome til uttrykk på ulike samfunnsområde.

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Fredsarbeid: Konflikter og konfliktløsning mellom grupper og nasjoner. Vilkår for fred. Trygging av freden i verden.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Temaet skal bidra til å utvikle kunnskaper om fred og konflikter, både mellom mennesker, grupper og nasjoner.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

En må informere om hva Norge kan gjøre for å bidra til avspenning.

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Elevene må få kjennskap til verdens­erklæringen om menneskerettighetene og til organisasjoner som arbeider med internasjonale spørsmål.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

… næringsstruktur. Oljeindustrien. Datateknologi, anvendelsesområ- der og konsekvenser for individ og samfunn. Lovverk, styring og påvirkning. Arbeidslivskunnskap og yrkesorientering: Arbeids- og yrkeskunnskap. Arbeids- miljø, likestilling, medbestemmelse, samarbeid og konfliktløsning. Organisasjoner i arbeidslivet. Fagbevegelsen. Sysselsetting og arbeidsløshet. Framtidens arbeids- liv. Utdannings- og yrkesmuligheter. Økonomi og handel: Privat økonomi og samfunnsøkonomi. Økonomisk fordeling og levekår. Norge i internasjonal økonomi og handel. Økonomisk samarbeid.

VERDA UTANFOR EUROPA

Ein må kaste lys over fattigdomsproblema i verda, med utgangspunkt i situasjonen for både fattige og rike land, og utviklinga deira.

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

Verda og Noreg: Noregs plass i Norden, Europa, verda - samarbeid og problem gjennom tidene.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Elevene må få kunnskaper om sammenhenger mellom natur- grunnlag, bosetting og næringsliv.

RESSURSER OG NÆRINGSLIV

Elevene må også få enkle eksempler på konkrete produksjonsvilkår i ulike næringer, og oversikt over hovedtrekk i nærings- og arbeidslivet i Norge.

RESSURSER OG NÆRINGSLIV

Land og steder: Bruk av ressurser, nærings- og arbeidsliv. Produksjon og forbruk i rike og fattige land. Følger for naturmiljø og velferd. Arbeidsdeling mel- lom landene etter ressursgrunnlag. Konkrete eksempler. Sammenligning.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 4.-6. klasse

Demokratisk fridom, rettar og plikter: Verdsfråsegna om menneskerettane. Rettar og plikter for kvar einskild. Samfunnet sitt ansvar. Politiske parti.

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Med utgangspunkt i skolesamfunnet må de få trening i å avklare meninger og løse konflikter.

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Overgangen fra barndom til ungdom, samlivs- spørsmål, kjønnsroller og likestilling er sentrale emner.

For å gje dei unge perspektiv på sin eigen livssituasjon bør ein syne korleis det var å vere ung i tidlegare tider, og korleis ungdom

KROPP OG HELSE

I undervisninga i samlivslære må ein trekkje inn både etiske, psykologiske og sosiale aspekt.

Spørsmål som er knytte til ungdomstida og livssituasjonen for dei unge, høyrer inn under dette hovudemnet.

Spørsmål kring kjønnsroller og jamstelling må få brei plass.

Familie og kulturelle variasjonar: Livsgrunnlag, livsformer og tradisjonar.

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

… kristna. Stordomstid. Reformasjonstid. Einevelde. Økonomisk og sosial utvikling - det nye samfunnet tek form: Frå naturhushald til pengehushald. Ulikskapar og endringar i bygde- og bysamfunn. Befolkningsutvikling, folkeflyttingar og utvandring. Veksande industrialisering. Teknologisk utvikling. Arbeidarrørsla. Politisk utvikling -frå dansk provins til sjølvstendig kongedømme: Førespelet til 1814, 1814 og Grunnlova. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløysing. Haugerørsla. Thranerørsla. Samefolket: Situasjonen for samane i det norske …

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Naturgrunnlag: Naturforhold og naturressurser. Naturvern. Befolkning og bosetting: Befolkningsutvikling, befolkningsstruktur og bosettings- mønster. Urbanisering. Distriktspolitikk. Samfunnsplanlegging. Teknologi og næringsliv: Ressursutnytting og næringsliv. Endringer i teknologi, næringsliv og næringsstruktur. Oljeindustrien. Datateknologi, anvendelsesområ- der og konsekvenser for individ og samfunn. Lovverk, styring og påvirkning. Arbeidslivskunnskap og yrkesorientering: Arbeids- og yrkeskunnskap. Arbeids- miljø, likestilling, medbestemmelse, samarbeid og konfliktløsning. Organisasjoner i arbeidslivet. Fagbevegelsen. Sysselsetting …

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Eit spørsmål som må stå sentralt, er kva ansvar og plikter, rettar og sjansar til innverknad kvar einskild kan ha - også i skolesamfunnet.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

En må bringe elevene til å få innsikt i det idégrunnlaget demokratiet bygger på, og drøfte hvordan det fungerer og bør komme til uttrykk på ulike samfunnsområder.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 1.-3. klasse

Demokratisk fridom, rettar og plikter: Styringsorgan i skolen og lokalsamfunnet.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE

Dei skal lære å praktisere demokratiske samarbeidsformer i kvardagen, og etter kvart få innsikt i dei demokratiske verdiane samfunnet vårt byggjer på.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING

Elevane må få kunnskapar om kva menneskerettane inneber, og om vilkåra deira i verdssamfunnet.

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

Arbeidet med emnet må hjelpe elevane til å forstå det nasjonale særpreget vårt og vere med på å utvikle nasjonal identitet.