Samfunn og politikk

RESSURSAR OG NÆRINGSLIV › 4.-6. klasse

I-land og u-land: Bruk av ressursar, nærings- og arbeidsliv. Produksjon og forbruk i rike og fattige land. Følgjer for naturmiljø og velferd. Arbeidsdeling mellom kjønna etter ressursgrunnlag. Konkrete døme. Samanlikning.

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

… 1700-talet til fyrste verdskrigen. Økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle endringar. Revolusjonar. Kolonimakter. Krigar og kriser: Frå fyrste verdskrigen til «den kalde krigen». Verdskrigane. Endringar i maktforhold mellom statar. Avkolonisering. Blokkdanningar og internasjonalt samarbeid. Europa i dag: Norden. Andre sentrale regionar og land. Naturforhold og levekår. Ressursar og ressursutnytting. Økologiske endringar. Befolkning og busetjing. Næringsliv, økonomi og handel. Kultur. Politisk system.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 1.-3. klasse

Samfunnsborgar- verdsborgar: UNICEF, FN-dagen, verdsbarnedagen. Fråsegna om barnet sine rettar.

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

… og ekspansjon: Europa frå 1700-talet til fyrste verdskrigen. Økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle endringar. Revolusjonar. Kolonimakter. Krigar og kriser: Frå fyrste verdskrigen til «den kalde krigen». Verdskrigane. Endringar i maktforhold mellom statar. Avkolonisering. Blokkdanningar og internasjonalt samarbeid. Europa i dag: Norden. Andre sentrale regionar og land. Naturforhold og levekår. Ressursar og ressursutnytting. Økologiske endringar. Befolkning og busetjing. Næringsliv, økonomi og …

VERDA UTANFOR EUROPA

… konfliktar. Minoritetar og rasisme. Innvandrarar. Regionar: Eit representativt utval av land i Søraust-Asia, Afrika og Latin- Amerika. Nord-Amerika. Australia. Sovjetunionen. Kina. Japan. India. Rike og fattige land: Frå gammal kultur til utviklingsland. Koloniar og kolonitid. Avkolonisering. Nye nasjonar. Naturgrunnlag og levekår. Ressursar og ressursfordeling. Økologiske endringar. Helse og ernæring. Befolkning og busetjing. Migrasjon. Næringsliv og handel. Økonomiske strukturar og overføringar.

EUROPA OG ANDRE VERDSDELAR › 4.-6. klasse

204 Utvalde land utanom Europa: Eit utval av land frå ulike verdsdelar med ulike økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle tilhøve. (Aust-vest, rike og fattige land.) Religionar og livssyn: Dei store verdsreligionane.

EUROPA OG ANDRE VERDSDELAR › 4.-6. klasse

Litt om europeiske Stormakter: USA, Sovjetunionen og Kina. Litt om kva dei har å seie for verdssamfunnet.

NOREG OG NORDEN. GEOGRAFI › 4.-6. klasse

… - lokalhistorie. Korleis nærmiljøet fungerer i dag, karakteristiske trekk. Frå nærmiljø til storsamfunn: Oversyn over heimefylket og landsdelen. Andre fylke og landsdelar. Konsentrasjonar av folk. Utvalde område. Næringsliv og næringsgrunnlag i ulike landsdelar. Nordiske granneland: Sentrale geografiske trekk og namn. Nordisk samarbeid. Folketal. Næringsvegar. Styringsverk og samfunnsliv: Det lokale demokratiet. Lags- og foreiningsliv. Organisasjonar. Oversyn over det nasjonale styringsverket og …

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Elevane må få innsikt i korleis politiske avgjerder vert tekne, og korleis politiske organ, interesseorganisasjonar og andre verkar inn på utforminga av samfunnet og på livet til einskildmenneske.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 4.-6. klasse

Å vere barn: Barns rett til omsorg. Lover og institusjonar som tek vare på barn. Deltaking i avgjerder.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Det bør dragast samanlikningar med styreformer i andre land.

SAMFUNNSFAG › 7.-9. KLASSE

… utvikle elevane si ansvarskjensle for seg sjølv, medmenneska sine og omgjevnadene sine, og stimulere dei til aktivt samfunnsengasjement å gjere elevane kjende med kva eit samfunn er, korleis det vert utvikla og verkar, og korleis kvardagen og livsvilkåra våre vert forma å gje grunnleggjande kunnskapar om geografien og dei historiske utviklingsdraga til verdssamfunnet, slik at elevane betre kan forstå vår …

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Lærestoff og progresjon

Elevene må få innsikt i ulike samfunnssystemer og i samspillet mellom sektorene, med sikte på at de skal forstå samfunnets helhet.

EUROPA

… til første verdenskrig. Økono- miske, sosiale, politiske og kulturelle endringer. Revolusjoner. Kolonivelder. Kriger og kriser: Fra første verdenskrig til den kalde krigen. Verdenskrigene. Endringer i maktforhold mellom stater. Avkolonisering. Blokkdannelser og internasjonalt samarbeid. Europa i dag: Norden. Andre sentrale regioner og land. Naturforhold og levekår. Ressurser og ressursutnyttelse. Økologiske endringer. Befolkning og bosetting. Næringsliv, økonomi og handel. Kultur. Politisk system.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Undervisningen må ikke bli en institusjonalisering der samfunnets oppbygning m.v. behandles på et rent teoretisk plan.

NORGE OG NORDEN. GEOGRAFI › 4.-6. klasse

Styringsverk og samfunnsliv: De lokale demokratier. Lag- og foreningsliv. Organisasjoner. Oversikt over det nasjonale styringsverket og vårt politiske system. Forsvaret. Sikkerhetspolitikk.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 1.-3. klasse

Demokratisk fridom, rettar og plikter: Styringsorgan i skolen og lokalsamfunnet.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Politiske organ - avgjerder og makt: Styringsorgan. Politiske parti. Interesseorganisasjonar. Folkerørsler. Avgjerdsprosessar. Maktfordeling.

NOREG OG NORDEN. GEOGRAFI › 4.-6. klasse

Styringsverk og samfunnsliv: Det lokale demokratiet. Lags- og foreiningsliv. Organisasjonar. Oversyn over det nasjonale styringsverket og det politiske systemet vårt. Forsvaret. Tryggingspolitikk.

NOREG OG NORDEN. GEOGRAFI

Innføring i samfunnsstyringa, med særleg vekt på det lokale perspektivet, høyrer og med.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

202 Lengdesnitt: Emne som syner historisk utvikling over lengre tid, til dømes bustaden, reisemåtar, sjukdom, helsevern, familien, å vere barn, kvinnene sin plass. Frå europeisk historie og verdshistorie: Til dømes det gamle Hellas og Romarriket. Det kinesiske riket. Europa i høgmellomalderen og under dei store oppdagingane. Trekk frå den industrielle revolusjonen. Kolonisering. Sør- og Nord- Amerika på 1700-talet.

Arbeidet med dette hovudemnet må hjelpe elevane til å forstå korleis familie og samfunn verkar på livssituasjonen til einskildmennesket, og får noko å seie for

KROPP OG HELSE

Samlivslære er sentralt i dette emnet, men heng saman med andre hovudemne i denne planen og emne i andre fag som tek opp samliv mellom menneske.

KROPP OG HELSE › 1.-3. klasse

Samlivslære: Heim, familie, samliv. Kjærleik. Truskap. Forplanting. Familietilhøve i andre land.

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

Livssituasjonen for barn, kvinner og menn bør vere eit fast tema.

Elevane må få innsikt i endringar i familiestruktur og -funksjonar, og i familieroller og samlivsformer.

Mål

- å utvikle elevane si forståing for korleis konfliktar kan oppstå, og gje dei øving i å etablere og ta vare på samarbeid, eventuelt leve med konfliktar Lærestoff og progresjon Samfunnsfag på ungdomssteget byggjer på det grunnlaget som er lagt gjennom undervisninga i orienteringsfag på barnesteget.

Mål

Lærestoff med tilknyting til samfunnskunnskap må hjelpe elevane til å forstå menneskeleg samhandling og korleis forhold mellom menneske, grupper og nasjonar kan vere prega av harmoni og konfliktar.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål

– å utvikle elevenes forståelse for hvordan konflikter kan oppstå, og utvikle evne – i å samarbeide og bevare samarbeid, eventuelt leve med konflikter

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 1.-3. klasse

Fredsarbeid: Kva skjer når vi vert uvenner? Finne løysingar på usemje og konfliktar. Samarbeid og fred mellom menneske.

Einskildmenneske, kulturell samanheng og sosialisering: Oppvekstmiljø. Sosiale normer og roller. Sosialt nettverk. Identitet og tilhøyrsel. Å vere ung. Ungdomsroller og ungdomskulturar.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE

Arbeidet med emnet skal gje elevane kunnskap og haldningar som hjelper dei til å ta del i samarbeid og fellesskap med andre, frå det nære miljøet til større delar av samfunnet.

KVARDAGEN FOR BARN › 1.-3. klasse

/ grannelaget: Å høyre til i grannelaget. Barn med ulik bakgrunn og ulike føresetnader. Ulikskap, likeverd, toleranse, respekt. Innvandrarar.

BARNS HVERDAG

klasse Skolen – en arbeidsplass: Skoledemokrati. Klasse- og elevrådsarbeid, andre råds- organer i skolesamfunnet. Ansvar for et godt miljø, praktiske oppgaver på skolen.

Bruk av mogleg medstyring og innverknad: Kjennskap til bruk av rettar (fråsegns-, innsyns- og klagerett o.a.). Øving i å fremje ei sak, deltaking i avgjerdsprosessar.

RESSURSAR OG NÆRINGSLIV

Dei bør få innsyn i kva næringslivet har å seie for lokalsamfunna og for landet, og korleis det spelar saman med og avheng av næringsliv i andre land.

RESSURSAR OG NÆRINGSLIV › 4.-6. klasse

Næringsliv og arbeidsliv i Noreg: Oversyn over viktige næringsvegar. Konkret døme frå oljeindustrien: korleis olje har vorte til, og korleis utvinninga går føre seg. Konsekvensar av rask utvikling innanfor ei næring.

RESSURSAR OG NÆRINGSLIV › 1.-3. klasse

Næringsliv og arbeidsplassar i lokalsamfunnet: Ulike typar arbeidsplassar.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Teknologi og næringsliv: Ressursutnytting og næringsliv. Endringar i teknologi, næringsliv og næringsstruktur. Oljeindustrien. Datateknologi, bruksområde og konsekvensar for individ og samfunn. Lovverk, styring og påverknad.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Arbeidslivskunnskap og yrkesorientering: Arbeids- og yrkesfunksjonar. Arbeidsmiljø, jamstelling, medstyring, samarbeid og konfliktløysing. Organisasjonar i arbeidslivet. Fagrørsla. Sysselsetjing og arbeidsløyse. Arbeidslivet i framtida. Utdannings- og yrkestilbod.

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

… -frå dansk provins til sjølvstendig kongedømme: Førespelet til 1814, 1814 og Grunnlova. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløysing. Haugerørsla. Thranerørsla. Samefolket: Situasjonen for samane i det norske samfunnet. Naturgrunnlag og busetjing. Næringsliv og yrke. Sentrale kulturelement. Tru og livssyn. Samisk og norsk samfunnsliv - likskap og ulikskap. Etnisitet, kulturfellesskap. Noreg i krig og krisetider: Noreg under fyrste verdskrig. Mellomkrigstid. Nye samfunnsgrupper vil ta …

RESSURSAR OG NÆRINGSLIV

Elevane må og få enkle døme på konkrete produksjonsmåtar i ulike næringar, og oversyn over hovudtrekk i nærings- og arbeidslivet i Noreg.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Eit spørsmål som må stå sentralt, er kva ansvar og plikter, rettar og sjansar til innverknad kvar einskild kan ha - også i skolesamfunnet.

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… bysamfunn. Befolkningsutvik- ling, folke flyttinger og utvandring. Voksende industrialisering. Teknologisk utvik- ling. Arbeiderbevegelsen. Politisk utvikling – fra dansk provins til selvstendig kongedømme: Forspillet til 1814. 1814 og Grunnloven. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløsning. Haugebevegelsen. Thrane-bevegelsen. Samefolket: Samenes situasjon i den norske nasjonalstat. Næringsgrunnlag og boset- ning. Næringsliv og yrker. Sentrale kultursentre. Tro og livssyn. Samisk og norsk samfunnsliv: likhet og ulikhet. Litteratur, …

Bruk av mogleg medstyring og innverknad: Kjennskap til bruk av rettar (fråsegns-, innsyns- og klagerett o.a.). Øving i å fremje ei sak, deltaking i avgjerdsprosessar.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 4.-6. klasse

Demokratisk fridom, rettar og plikter: Verdsfråsegna om menneskerettane. Rettar og plikter for kvar einskild. Samfunnet sitt ansvar. Politiske parti.

BARNS HVERDAG

Skolen – en arbeidsplass: Å begynne på skolen. Slik lærer vi, skolearbeid og hjemmearbeid. Klassemiljø, klasseråd.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 1.-3. klasse

Demokratisk fridom, rettar og plikter: Styringsorgan i skolen og lokalsamfunnet.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 1.-3. klasse

Samfunnsborgar- verdsborgar: UNICEF, FN-dagen, verdsbarnedagen. Fråsegna om barnet sine rettar.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Det pluralistiske samfunn: Å leve sammen med mennesker med andre religioner og livssyn. Arbeidet og elevenes. Holdningssiden med tilknytning til FN-verdens- erklæring om menneskerettighetene.