Samfunn og politikk

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING

… oppseding til fred. Fred og konfliktar mellom nasjonar: Ulike typar av konfliktar, konfliktanalyse og løysingsmodellar. Historiske døme og notidsdøme. Statar og suverenitet. Folkerett. Internasjonal politikk: Aust-vest-konflikten, våpenkappløp og nedrustingsarbeid. Nord-sør-konflikten, avhengig forhold og maktforhold. Norsk forsvar. Forsvarsalliansar. Norsk utanriks- og tryggingspolitikk. Fredsarbeid: Økonomisk, sosialt og kulturelt samarbeid mellom einskildmenneske, land og regionar. FN. Internasjonalt hjelpearbeid: Frivillige organisasjonar. Misjon. NORAD. Verdsbanken.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING

Fred og konfliktar mellom nasjonar: Ulike typar av konfliktar, konfliktanalyse og løysingsmodellar. Historiske døme og notidsdøme. Statar og suverenitet. Folkerett.

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Samfunnsborger – verdensborger: UNICEF. FN-dagen, verdensbarnedagen. Er- klæringen om barnets rettigheter.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Internasjonalt hjelpearbeid: Frivillige organisasjoner. Misjon. NORAD. Verdens- banken.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Fredsarbeid: Økonomisk, sosialt og kulturelt samarbeid mellom enkeltmennesker, land og regioner. FN.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE

Dei må få forståing for at mellomfolkeleg samarbeid og arbeid for fridom, tryggleik og fred mellom nasjonane er viktig.

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

De må få forståelse for at mellomfolkelig samarbeid og arbeid for frihet, trygghet og fred mellom nasjonene er viktig.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › 7.-9. KLASSE

Den enkelte er avhengig mellom landene i verden gjør det viktig at de unge lærer å forstå andre samfunn og kulturer, og ser behovet for internasjonalt samarbeid.

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Forholdene her legges til rette for at elevene kan delta i praktisk, internasjonalt arbeid gjennom å ha kontakt med barn, klasser og skoler i andre land og gjennom å arbeide med prosjekter, innsamlingsaksjoner osv.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING

Hovudaspekt ved store internasjonale konfliktar mellom aust og vest og mellom nord og sør -må fram i lyset, og ein må ta opp ulike måtar å arbeide på for å skape ei trygg og rettferdig verd.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

… næringsliv og næringsstruktur. Oljeindustrien. Datateknologi, bruksområde og konsekvensar for individ og samfunn. Lovverk, styring og påverknad. Arbeidslivskunnskap og yrkesorientering: Arbeids- og yrkesfunksjonar. Arbeidsmiljø, jamstelling, medstyring, samarbeid og konfliktløysing. Organisasjonar i arbeidslivet. Fagrørsla. Sysselsetjing og arbeidsløyse. Arbeidslivet i framtida. Utdannings- og yrkestilbod. Økonomi og handel: Privat økonomi og samfunnsøkonomi. Økonomisk fordeling og levekår. Noreg i internasjonal økonomi og handel. Økonomisk samarbeid.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING

… og mellom nord og sør -må fram i lyset, og ein må ta opp ulike måtar å arbeide på for å skape ei trygg og rettferdig verd. FNs rolle må særleg understrekast. Ein må informere om kva Noreg kan gjere for å fremje avspenning. Undervisninga må gje ei sakleg, allsidig og balansert framstelling. Arbeidet med emnet må vere med på …

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Fred og konflikter mellom nasjoner: Ulike typer av konflikter, konfliktnivåer og løsningsmodeller. Historiske og nåtidige eksempler. Stater og samveldet. Folke- rett.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING

Arbeidet med emnet må vere med på å gje elevane eit globalt perspektiv, lære dei å forstå korleis landa er gjensidig avhengige av kvarandre, og kvifor internasjonalt samarbeid er nødvendig.

SAMFUNNSFAG › 7.-9. KLASSE

Landa i verda vert stadig meir avhengige av kvarandre, og derfor er det viktig at dei unge lærer seg å forstå andre samfunn og kulturar, og ser behovet for internasjonalt samarbeid.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Politiske organer – beslutninger og makt: Styringsorganer. Politiske partier. Interesseorganisasjoner. Folkebevegelser. Beslutningsprosesser. Maktfordeling – Rettsikkerhet: Lov og rett. Kriminalitet. Demokratiske rettigheter. Retts- og over- grepsstater. Ombudsordninger. Styreformer i andre land: Ulike former for demokrati, diktatur. Politiske ideolo- gier. Medbestemmelse og politiske beslutninger: Vurderinger av og innflytelse på politiske beslutninger. Medansvar, medbestemmelse, rettigheter og plikter. Like- stilling. Skole- og lokaldemokrati.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

… samfunnet i endring. Politiske organ - avgjerder og makt: Styringsorgan. Politiske parti. Interesseorganisasjonar. Folkerørsler. Avgjerdsprosessar. Maktfordeling. Rettstryggleik: Lov og rett. Kriminalitet. Demokratiske rettar. Rettane til barn og unge. Ombodsordningane. Styreformer i andre land: Ulike former for demokrati, diktatur. Politiske ideologiar. Einskildmennesket og politiske avgjerder: Verknader av og innverknad på politiske avgjerder. Medansvar, medstyring, rettar og plikter. Jamstelling. Skole- og lokaldemokrati.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Undervisningen bør knyttes til institusjonelle spørsmål og forhold elevene kjenner til og møter ofte, slik at de opplever sammenheng som er levende og virkelighetsnær.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

… og bosettings- mønster. Urbanisering. Distriktspolitikk. Samfunnsplanlegging. Teknologi og næringsliv: Ressursutnytting og næringsliv. Endringer i teknologi, næringsliv og næringsstruktur. Oljeindustrien. Datateknologi, anvendelsesområ- der og konsekvenser for individ og samfunn. Lovverk, styring og påvirkning. Arbeidslivskunnskap og yrkesorientering: Arbeids- og yrkeskunnskap. Arbeids- miljø, likestilling, medbestemmelse, samarbeid og konfliktløsning. Organisasjoner i arbeidslivet. Fagbevegelsen. Sysselsetting og arbeidsløshet. Framtidens arbeids- liv. Utdannings- og yrkesmuligheter. Økonomi og …

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

… Samfunnsplanlegging. Teknologi og næringsliv: Ressursutnytting og næringsliv. Endringer i teknologi, næringsliv og næringsstruktur. Oljeindustrien. Datateknologi, anvendelsesområ- der og konsekvenser for individ og samfunn. Lovverk, styring og påvirkning. Arbeidslivskunnskap og yrkesorientering: Arbeids- og yrkeskunnskap. Arbeids- miljø, likestilling, medbestemmelse, samarbeid og konfliktløsning. Organisasjoner i arbeidslivet. Fagbevegelsen. Sysselsetting og arbeidsløshet. Framtidens arbeids- liv. Utdannings- og yrkesmuligheter. Økonomi og handel: Privat økonomi og samfunnsøkonomi. …

RESSURSER OG NÆRINGSLIV

Elevene skal få oversikt over ressurser, nærings- og arbeidsliv i lokalsamfunnet, og eksempler på omforming fra naturressurser til praktisk bruk, for eksempel elektrisitet, olje- og gassproduksjon.

KVARDAGEN FOR BARN

Ei fyrste innføring i arbeids- og yrkesliv tek utgangspunkt i yrka til foreldra og nære vaksne og i arbeidslivet på heimstaden.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING

Fred og konfliktar mellom menneske: Direkte og indirekte vald og konfliktar - årsaker, konsekvensar og løysingar. Samarbeid og fellesskap, oppseding til fred.

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

214 som sosial eining. Familiestruktur og funksjonar. Roller, oppgåver, ansvar. Jamstelling. Ekteskap og samliv.

KROPP OG HELSE › 1.-3. klasse

Kroppen: Oppbygning, funksjon, utvikling. Enkel om sanseapparat, skjelett, hud osv. Å ta vare på kroppen: Personlig hygiene. Tannvern. Skape grunnlag for selvstendig holdninger til alkohol, narkotika og tobakk. Maten og helsa: Skolematen. Sunnere matvaner. Hva spiser barn i andre land? Familieliv: Enkel familiehending. Brønnliv. Samlivslære: Hjem, familie, samliv. Kjærlighet. Troskap. Forplantning. Familie- forhold i andre land.

KROPP OG HELSE

I undervisningen i samlivslære må en tenke inn både etiske, psykologiske og sosiale aspekter.

BARNS HVERDAG

klasse Ansvar for fellesskap i hjemmet: Ulike familiegrupper. Forhold til foreldre og søsken. Kjønnsroller. Kosthold, enkel matlaging. Lommepenger.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 1.-3. klasse

Å leve saman: Tilhøvet mellom barn og vaksne. Vennskap, eg og dei andre.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Fred og konflikter mellom mennesker: Direkte og indirekte vold og konflikter – årsaker, konsekvenser og løsninger. Samarbeid og fellesskap, oppdragelse til fred.

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Arbeidet med emnet skal gi elevene kunnskaper og holdninger som hjelper dem til å delta i samarbeid og fellesskap med andre, fra det nære miljø til større deler av samfunnet.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Arbeidet må belyse hva rettssikkerhet er, og hvilke rettigheter og forpliktel- ser det medfører for den enkelte.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Eit spørsmål som må stå sentralt, er kva ansvar og plikter, rettar og sjansar til innverknad kvar einskild kan ha - også i skolesamfunnet.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

… samfunnet i endring. Politiske organ - avgjerder og makt: Styringsorgan. Politiske parti. Interesseorganisasjonar. Folkerørsler. Avgjerdsprosessar. Maktfordeling. Rettstryggleik: Lov og rett. Kriminalitet. Demokratiske rettar. Rettane til barn og unge. Ombodsordningane. Styreformer i andre land: Ulike former for demokrati, diktatur. Politiske ideologiar. Einskildmennesket og politiske avgjerder: Verknader av og innverknad på politiske avgjerder. Medansvar, medstyring, rettar og plikter. Jamstelling. Skole- og lokaldemokrati.

KVARDAGEN FOR BARN › 4.-6. klasse

/ nærmiljøet: Kva ansvar og rettar barn har i miljøet, deltaking i avgjerder. Kulturaktivitetar, nærradio, avisinnlegg. Praktiske hjelpeoppgåver.

Kjennskap til bruk av rettar (fråsegns-, innsyns- og klagerett o.a.).

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Elevane må få innsikt i korleis politiske avgjerder vert tekne, og korleis politiske organ, interesseorganisasjonar og andre verkar inn på utforminga av samfunnet og på livet til einskildmenneske.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Politiske organer – beslutninger og makt: Styringsorganer. Politiske partier. Interesseorganisasjoner. Folkebevegelser. Beslutningsprosesser. Maktfordeling – Rettsikkerhet: Lov og rett. Kriminalitet. Demokratiske rettigheter. Retts- og over- grepsstater. Ombudsordninger. Styreformer i andre land: Ulike former for demokrati, diktatur. Politiske ideolo- gier. Medbestemmelse og politiske beslutninger: Vurderinger av og innflytelse på politiske beslutninger. Medansvar, medbestemmelse, rettigheter og plikter. Like- stilling. Skole- og lokaldemokrati.

Å STUDERE SAMFUNNET

Bruk av muligheter til medbestemmelse og innflytelse: Kjennskap til bruk av rettigheter (uttale, innsyn- og klagerett m.v.). Øvelse i å fremme en sak, deltakelse i beslutningsprosesser. Kontakt med offentlige og private kontorer og organer.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Styreformer i andre land: Ulike former for demokrati, diktatur.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

… samfunnet i endring. Politiske organ - avgjerder og makt: Styringsorgan. Politiske parti. Interesseorganisasjonar. Folkerørsler. Avgjerdsprosessar. Maktfordeling. Rettstryggleik: Lov og rett. Kriminalitet. Demokratiske rettar. Rettane til barn og unge. Ombodsordningane. Styreformer i andre land: Ulike former for demokrati, diktatur. Politiske ideologiar. Einskildmennesket og politiske avgjerder: Verknader av og innverknad på politiske avgjerder. Medansvar, medstyring, rettar og plikter. Jamstelling. Skole- og lokaldemokrati.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

En må skape innsikt i hvordan politiske beslutninger treffes, og hvordan politiske organer, interesseorganisasjoner o.l. har innflytelse på utformingen av samfunnet og den enkeltes liv.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 1.-3. klasse

Demokratisk fridom, rettar og plikter: Styringsorgan i skolen og lokalsamfunnet.

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… fra dansk provins til selvstendig kongedømme: Forspillet til 1814. 1814 og Grunnloven. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløsning. Haugebevegelsen. Thrane-bevegelsen. Samefolket: Samenes situasjon i den norske nasjonalstat. Næringsgrunnlag og boset- ning. Næringsliv og yrker. Sentrale kultursentre. Tro og livssyn. Samisk og norsk samfunnsliv: likhet og ulikhet. Litteratur, kulturhistorie. Norge i krig og krisetider: Norge under første verdenskrig. Mellomkrigstid. Nye samfunnsgrupper på frammarsj. Krig, …

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

… næringsstruktur. Oljeindustrien. Datateknologi, anvendelsesområ- der og konsekvenser for individ og samfunn. Lovverk, styring og påvirkning. Arbeidslivskunnskap og yrkesorientering: Arbeids- og yrkeskunnskap. Arbeids- miljø, likestilling, medbestemmelse, samarbeid og konfliktløsning. Organisasjoner i arbeidslivet. Fagbevegelsen. Sysselsetting og arbeidsløshet. Framtidens arbeids- liv. Utdannings- og yrkesmuligheter. Økonomi og handel: Privat økonomi og samfunnsøkonomi. Økonomisk fordeling og levekår. Norge i internasjonal økonomi og handel. Økonomisk samarbeid.

BARNS HVERDAG

klasse Skolen – en arbeidsplass: Skoledemokrati. Klasse- og elevrådsarbeid, andre råds- organer i skolesamfunnet. Ansvar for et godt miljø, praktiske oppgaver på skolen.

Mål

Lærestoff med tilknyting til samfunnskunnskap må hjelpe elevane til å forstå menneskeleg samhandling og korleis forhold mellom menneske, grupper og nasjonar kan vere prega av harmoni og konfliktar.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Elevene må få kunnskaper om hva menneskerettighetene innebærer, og om deres vilkår i verdenssamfunnet.