Samfunn og politikk

Samfunnskunnskap

Hovudområdet omfattar emna sosialisering, politikk, økonomi og kultur, og handlar om samkjensle og motsetnader mellom menneske i eit samtidsperspektiv.

Struktur

… rettigheter Samfunns- geografi Samfunns- geografiske verktøy og metoder Befolknings- og bosettings- geografi Økonomisk geografi Endring i byer og regioner Utviklings- geografi Sosiologi og sosialantropologi Samfunns- vitenskapelige tenkemåter Kultur- forståelse Sosialisering Produksjon og arbeid Fordeling av goder Politikk og menneske- rettigheter Politiske prosesser og institusjoner Demokrati og medborger - skap Internasjonale politiske systemer og aktører Internasjonalesamarbeids - forhold og konflikter Menneske- …

UNGDOMSSTEGET › Å kunne bruke digitale verktøy

Digitale ferdigheiter vil vidare seie å kunne kommunisere og samarbeide digitalt om samfunnsfaglege tema, og å følgje reglar og normer for nettbasert kommunikasjon, medrekna personvern og opphavsrett.

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne bruke digitale verktøy

Videre innebærer det å utvikle kunnskap om opphavsrett og personvern, og ha en kritisk og selvstendig holdning til ulike typer digitale kilder.

Geografi › UNGDOMSTRINNET › 8.-10. årstrinn: 150 timer

I denne sammenheng inngår holdninger til kildekritikk, personvern og kjennskap til regler om opphavsrett.

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett knyttet til publisering og bruk av andres tekster Språk og kultur

Kompetansemål › Muntlige tekster

- bruke fagkunnskap fra egne programfag i foredrag og diskusjoner om skole, samfunn og arbeidsliv

GENERELL DEL › Innledning

Gode arbeidsvaner som utvikles i skolen, har nytte langt ut over skolens rammer.

GENERELL DEL › Innb old

… opplæring — Allsidig utvikling av alle — Lærernes og veiledernes rolle — Formidlingsevne og aktiv læring — Læring som lagarbeid DET ALLMENNDANNEDE MENNESKE 14 — Konkret kunnskap og helhetlige referanserammer — Felles forståelse iet spesialisert samfunn — Internasjonalisering og tradisjonskunnskap DET SAMARBEIDENDE MENNESKE 16 — En sammensatt ungdomskultur — Plikter og ansvar — Livskunnskap fra fellesskapet i skole og opplæring

Formål

Møtet mellom samfunnets krav og individets preferanser utløser ofte spørsmål om hva et samfunn bør være, og hvordan det bør organiseres for best mulig å verne om menneskerettigheter og borgernes velferd.

Geografi › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• gjere greie for FNs arbeid med fred og menneskerettar og forklare FNs rolle i det internasjonale arbeidet for urfolk

Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• vurdere fortellemåter og verdier i et representativt utvalg samtidstekster sammenlignet med tekster fra norrøn og samisk litteratur, myter og folkediktning fra flere land

Geografi › UNGDOMSTRINNET › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om bildene til ulike nasjonale, samiske og nordiske eventyrillustratører og bruke det som utgangspunkt for eget skapende arbeid

Geografi › LÆREPLAN I KROPPSØVING

Deltaking i og framføring av dansar, både eigenproduserte dansar og dansar frå ulike kulturar, mellom anna ungdomskulturane, er ein del av det.

Geografi › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

135 samtale om opplevelse av hvordan kunstnere til forskjellige tider og i ulike kulturer har uttrykt seg gjennom foto, film og video, og bruke dette som utgangspunkt for eget arbeid

Politikk og demokrati

I dette hovudområdet blir det òg lagt vekt på samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar.

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for rettigheter i forbindelse med samisk språk og om utbredelsen av de samiske språkene i Norge, Sverige, Finland og Russland

Geografi › TUNGHØRTE

Hovedområdet omfatter også hovedtrekkene i forholdet mellom norsk og tegnspråk og minoritetsspråkenes status.

Samfunnskunnskap › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• presentere ei historisk hending med utgangspunkt i ulike ideologiar skape forteljingar om menneske i fortida, og slik vise korleis rammer og verdiar i samfunnet påverkar tankar og handlingar

Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forklare hva filosofi og etikk er fortelle om Platon og Aristoteles og diskutere noen av deres ideer samtale om aktuelle filosofiske og etiske spørsmål og diskutere utfordringer knyttet til temaene fattig og rik, krig og fred, natur og miljø, IKT og samfunn

Struktur

… Programfagene er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål for. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Oversikt over hovedområder: Programfag Hovedområder Sosialkunnskap Samfunns- vitenskapelige arbeidsmetoder Livsfasene Velferds- forskjeller Sosiale problemer Velferdsstat og menneske – rettigheter Samfunns- geografi Samfunns- geografiske verktøy og metoder Befolknings- og bosettings- geografi Økonomisk geografi Endring i byer og regioner Utviklings- geografi Sosiologi og …

Struktur

… hverandre. Programfagene er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål for. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Oversikt over hovedområder: Programfag Hovedområder Sosialkunnskap Samfunnsvitenskapelige arbeidsmetoder Livsfasene Velferdsforskjeller Sosiale problemer Velferdsstat og menneskerettigheter Samfunnsgeografi Samfunnsgeografiske verktøy og metoder Befolknings- og bosettings-geografi Økonomisk geografi Endring i byer og regioner Utviklingsgeografi Sosiologi og sosialantropologi Samfunns vitenskapelige tenkemåter Kulturforståelse Sosialisering Produksjon …

Geografi › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• gjere greie for korleis ein sjølv kan vere med i og påverke det politiske systemet og diskutere kva som kan truge demokratiet

Struktur

… Samfunnsvitenskapelige arbeidsmetoder Livsfasene Velferdsforskjeller Sosiale problemer Velferdsstat og menneskerettigheter Samfunnsgeografi Samfunnsgeografiske verktøy og metoder Befolknings- og bosettings-geografi Økonomisk geografi Endring i byer og regioner Utviklingsgeografi Sosiologi og sosialantropologi Samfunns vitenskapelige tenkemåter Kulturforståelse Sosialisering Produksjon og arbeid Fordeling av goder Politikk og menneskerettigheter Politiske prosesser og institusjoner Demokrati og medborgerskap Internasjonale politiske systemer og aktører Internasjonale samarbeidsforhold og konflikter Menneskerettighetenes verdigrunnlag

Struktur

… geografi Samfunns- geografiske verktøy og metoder Befolknings- og bosettings- geografi Økonomisk geografi Endring i byer og regioner Utviklings- geografi Sosiologi og sosialantropologi Samfunns- vitenskapelige tenkemåter Kultur- forståelse Sosialisering Produksjon og arbeid Fordeling av goder Politikk og menneske- rettigheter Politiske prosesser og institusjoner Demokrati og medborger - skap Internasjonale politiske systemer og aktører Internasjonalesamarbeids - forhold og konflikter Menneske- rettighetenes verdigrunnlag

Produksjon og arbeid

Det dreier seg om organisasjonsteorier, arbeidsmiljø, kunnskaps- og informasjonssamfunnet og internasjonal arbeidsdeling.

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG

… påverke fellesskapet og sin eigen livssituasjon Opplæringa i samfunnsfag skal setje søkjelyset på naturlege og menneskeskapte forhold på jorda. Arbeid i faget skal stimulere til å drøfte samanhengar mellom produksjon og forbruk og vurdere konsekvensar som ressursbruk og livsutfalding har på miljøet og ei berekraftig utvikling. Samfunnsfaget skal og utvikle kunnskap om arbeidsliv og økonomi. I faget inngår kunnskap om …

UNGDOMSSTEGET › Å kunne rekne

Det inneber òg å bruke målestokk, rekne med tid og bruke rekning til å forvalte pengebruk og personleg økonomi.

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg1/ Vg2 › Internasjonale forhold

- finne døme på ulike typar konfliktar og menneskerettsbrot og drøfte kva FN og andre internasjonale aktørar kan gjere

Geografi › UTDANNINGSPROGRAM

… som er resultater av historiske prosessen Det skal fremme toleranse, gjensidig respekt og forståelse for menneskerettighetene. Historiefaget skal gi innsikt i demokratiets betydning for vårt samfunn, og bidra til bevissthet omkring globale utfordringer. Faget skal stimulere til engasjement og aktiv deltakelse i samfunnslivet ved å utvikle evnen til kritisk, analytisk og kreativ tenkning. Historiefaget kan ha stor betydning for hvordan …

Historie › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

… mellom land i Europa og land i andre verdsdelar fortelje om regnskog, grasslette, ørken og andre landskapstypar og forklare korleis menneske gjer seg nytte av dei forklare korleis produksjon og forbruk kan øydeleggje økosystem og forureine jord, vatn og luft, og drøfte korleis dette kan hindrast og reparerast forklare korleis vi i Noreg bruker ressursar frå andre stader i verda

Geografi

• vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt

Kompetansemål › Internasjonal økonomi

- drøfte sentrale økonomiske problemstillinger knyttet til Norges forhold til WTO og EU

Kompetansemål › Økonomisk geografi

- reflektere over hvordan teknologi og kommunikasjon påvirker global økonomi og arbeidsdeling

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG

Føremålet med faget Føremålet med samfunnsfaget er å medverke til forståing av og oppslutning om grunnleggjande menneskerettar, demokratiske verdiar og likestilling og til aktivt medborgarskap og demokratisk deltaking. Faget skal stimulere til utvikling av kunnskap om det kulturelle mangfaldet i verda i fortida og samtida, og til forståing av forholdet mellom naturen og dei menneskeskapte omgjevnadene. Faget skal dg medverke …

Geografi › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for den norske nasjonalstatens politikk overfor urfolk, nasjonale og etniske minoriteter på 1800- og 1900-tallet, og diskutere noen konsekvenser av denne politikken

Kompetansemål › Sosiale problemer

- gjøre rede for teorier om årsaker til kriminalitet, vurdere samfunnets reaksjonssystem og drøfte tiltak som kan forebygge kriminalitet

Struktur

… hverandre. Programfagene er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål for. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Oversikt over hovedområder: Programfag Hovedområder Sosialkunnskap Samfunns- vitenskapelige arbeidsmetoder Livsfasene Velferds- forskjeller Sosiale problemer Velferdsstat og menneske – rettigheter Samfunns- geografi Samfunns- geografiske verktøy og metoder Befolknings- og bosettings- geografi Økonomisk geografi Endring i byer og regioner Utviklings- geografi Sosiologi …

GENERELL DEL › Innledning

23 utdanning uavhengig av kjønn, funksjonsevne, geogrask tilknytning, religiøs tilhørighet, sosial klasse eller etnisk bakgrunn - retten må også være uavhengig av den skoleklasse den enkelte elev havner i.

GENERELL DEL › Innledning

Lik rett til utdanning innebærer ikke bare at alle får likeverdig utdanning uavhengig av kjønn, funksjonsevne, geografisk tilknytning, religiøs tilhørighet, sosial klasse eller etnisk bakgrunn — retten må også være uavhengig av den skoleklasse den enkelte elev havner i.

Struktur

… uavhengig av hverandre. Programfagene er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål for. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Oversikt over hovedområder: Programfag Hovedområder Sosialkunnskap Samfunns- vitenskapelige arbeidsmetoder Livsfasene Velferds- forskjeller Sosiale problemer Velferdsstat og menneske – rettigheter Samfunns- geografi Samfunns- geografiske verktøy og metoder Befolknings- og bosettings- geografi Økonomisk geografi Endring i byer og regioner Utviklings- …

Struktur

… velges uavhengig av hverandre. Programfagene er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål for. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Oversikt over hovedområder: Programfag Hovedområder Sosialkunnskap Samfunnsvitenskapelige arbeidsmetoder Livsfasene Velferdsforskjeller Sosiale problemer Velferdsstat og menneskerettigheter Samfunnsgeografi Samfunnsgeografiske verktøy og metoder Befolknings- og bosettings-geografi Økonomisk geografi Endring i byer og regioner Utviklingsgeografi Sosiologi og sosialantropologi Samfunns vitenskapelige tenkemåter …

Struktur

… Samfunnsøkonomi 2 bygger på samfunnsøkonomi 1. Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål for. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Oversikt over hovedområder: Programfag Hovedområder Samfunnsøkonomi 1 Markedsteori Nasjonalregnskap og økonomisk vekst Arbeidsmarked og arbeidsledighet Prisvekst og pengepolitikk Inntektsfordeling og miljøproblemer Internasjonal økonomi Samfunnsøkonomi 2 Markedsteori Økonomisk vekst Arbeidsledighet og økonomisk politikk Inntektsfordeling og miljøproblemer

Struktur

… bygger på samfunnsøkonomi 1. Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål for. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Oversikt over hovedområder: Programfag Hovedområder Samfunns- økonomi 1 Markedsteori Nasjonal-regnskap og økonomisk vekst Arbeids-marked og arbeidsledighet Prisvekst og pengepolitikk Inntektsfordeling og miljøproblemer Internasjonal økonomi Samfunns- økonomi 2 Markedsteori Økonomisk vekst Arbeidsledighet og økonomisk politikk Inntektsfordeling og miljøproblemer