Tekstskaping og respons emne

Saa kllnde og Disciplerne vcrnnes til i deres Friheds Tiimerat sirtte Breve op, nu til deres Lcrrere, nu til andre indbyrdes, og dertil gives dennem …

Ved alle skriftlige arbeider lægges stor vegt paa orden, og arbeider, som er slurvet udførte, maa skrives om, til de er tilfredsstillende.

IV. Literaturhistorie.

Skal de skrive om »idrætslivets gavnlige og skadelige virkninger«, er det naturlig at de begynder med at skildre idrættens fremtrædende plads i vore dages ungdomsliv.

IV. Literaturhistorie.

Betingelsen for at kunne erhverve en mere utviklet stilkunst — noget som forøvrig altid vil være et eie bare for de faa — er at …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… 4. Stilskriving: Fri stil. Stilskriving om emne som interesserer det einskilde barnet. Gruppestil. Klassa eller grupper av klassa lagar samlehefte om emne som interesserer. Ein …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… ein treng av rettskrivings læra. 4. Stilskriving: Fri stil. Gruppestil. Referatstil. Telegramstil. Lysing. Søknader. Samskipnad — referat. Ordning av klassetilstellingar (program, plakatar) o. 1. 5. …

I. Kristendomskunnskap (med morallere).

Skriftlig målbruk blir øvd inn i stiler og arbeidsoppgaver med emner fra slikt som elevene kjenner av egen erfaring, fra heimen, fra arbeidslivet, fra sport …

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Dessuten skal elevene skrive minst en intervjustil i løpet av året.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Skriftlige øvinger.

De skal videre få øving i å skrive enkle forretningsbrev, søknader, annonser o. 1.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av språket

Viktig er det også at elevene vennes til selv å kontrollere og rette sine egne skriftlige arbeider.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

20 Sak/situasjonsbundne oppgåver Sakleg framstilling (utgreiing, skildring, orientering) Omsetjing Rapport, referat (frå tekstar), resymé (samandrag) Referat (frå bandopptak og foredrag) Kommentarar (til tekstar og bandopptak) …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Utval av arbeidsstoff › 3.1.1. Generelt

Det kan og vere tale om å samanlikne to tekster etter emne og innhald og dra konklusjonar på eigne vilkår eller på vilkår som er …

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Brev, lesarbrev

Mål

Eit bilete kan verte til dikt, eit dikt til bilete osv.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Større utgreiinger, artikler, skrevne innlegg, foredrag, taler, søknader, formelle brev, journalistisk form.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… av tekstar bokmelding (og ev. filmmelding) -novelle/forteljing kåseri rapport referat (inkludert møtereferat) møteinnkalling -utgreiing brev (ulike typar som søknad og lesarbrev) andre yrkesretta oppgåver etter …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse › Lese og skrive

… og eksperimentere med språklege verkemiddel som gjentaking, samanlikning og bilete samtale om tekstane til kvarandre og gi positiv og grunngitt tilbakemelding på teikningar og tekstar

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 2. klasse › Lese og skrive

Gi positiv og grunngitt tilbakemelding på andre sine teikningar og tekstar

LÆREPLAN I FORDYPNING I NORSK › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for språklige virkemidler i moderne kommunikasjonsformer og bruke disse i egen tekstproduksjon

LÆREPLAN I FORDYPNING I NORSK › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• produsere skriftlig og presentere muntlig selvvalgte fordypningsarbeider

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Underveisvurdering

De viser og utvikler også kompetanse når de reflekterer kritisk over digitale mediers påvirkning på språk og kommunikasjon, når de utforsker tekster i ulike medier …

Om faget › Kjerneelementer › Skriftlig tekstskaping

Videre skal de kunne vurdere andres tekster og bearbeide egne tekster ut fra tilbakemeldinger.