Læreplanatlas

Tekstskaping og respons emne

Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 91 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1885Undervisningsplan for middelskoler og gymnasier (1885)

Skriftlige Arbeider: Beskrivelser, Skildringer, Karakteristiker, Biografier, Uddrag og Sammendrag; Fremstilling af Tankegangen i Forfatteres Arbeider.

Norski planen: Modersmaalets. 10 NB
Alle 7 sitater
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)
«Paa det første trin i gymnasiet bør man fortsætte arbeidet fra middelskolen med stile af fortællende og skildrende art; i 1ste klasses 2det halvaar gaar»
Norsk1903 s. 13 NB

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Som ekstemporale stile medregnes stile ved tentamen og aarsprøven.

Norsk1903 s. 19 NB
Alle 42 sitater
1911Gymnasiet (1911)

IV. Literaturhistorie.

Mindre feil i det enkelte eller av mere formel art kan merkes i margen og overlates til elevens egen rettelse.

Norsks. 67 NB
Alle 43 sitater
1911Middelskolen (1911)

Saadanne friere skriftlige øvelser bør være regelen i den sidste del av skoleaaret.

Norsks. 61 NB

… »At elevene læser tydelig og uttryksfuldt saavel landsmaalet som det almindelige bokmaal, kan gjøre rede for utvalgte stykker av literaturen i begge maal, samt med …

Norsks. 55 NB
Alle 30 sitater
1922Normalplan for landsfolkeskolen (N22)

MÅL.

b Stilar som ein arbeider ut i klassen, går ein fyrst igjenom munnleg.

Norsks. 21 NB

Stiler som gjengir det barna taler i sammenheng.

Norsks. 14 NB
Alle 23 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Retting. Alt som barna seiv kan rette, bør de også rette seiv. Men læreren må i regelen kontrollrette til slutt.

Norsk1965 s. 55 NB
Alle 209 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

IV. Gamalnorsk. › Klasse II

Når det gjeld stilskriving, går ein i hovudmålet etter kvart over til resonnerande stilar, 8—9 i året og av dei 3—4 på skolen (4 timar …

Norsk1959 s. 32 NB
Alle 28 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Om lag io stiler gjør elevene ferdig hjemme.

Norsks. 86 NB

IV. Plan 1.

Referater av enkel sak-tekst og besvarelse av spørsmål til en tekst kan være bra oppgaveformer, like ens korte beskrivelser av utført arbeid eller oppdrag.

Norsks. 66 NB

V. Plan 2. › 4. Skriftlig prøve

… med litterært eller faglig innhold, og svar på spørsmål i tilknytning til teksten; 2. enkel fortelling eller skildring, gjerne med tilknytning til den framlagte teksten.

Norsks. 83 NB
Alle 138 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71
«Dagbøker og reisebrev.»
Norski planen: Norsk m/skriftforming (7. klassetrinn)s. 97 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

… resonnerende stiler. Beskrivelser. Utgreiinger. Beskjeder. Formelle brev — forespørsler. Søknader. Annonser — svare på annonser. Fullmakter. Telegram. Protokoller En bør etter hvert legge stor vekt …

Norski planen: Norsk m/skriftforming (8. klassetrinn)s. 98 NB

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

… Fri skriftlig framstilling har først og fremst til hensikt å stimulere elevenes skaperglede og utvikle deres evne til å gi skriftlig uttrykk for de tanker …

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 103 NB
Alle 111 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper.

… eller trykt tekst. Replikkforming gjennom enkel dramatisk virksomhet. Oversettelse. Enkel fri forming. Ordforklaringer. Fortelling til bilder. Forskjellige typer av referater. Språkhistorie: Hovedtrekkene i norsk språkhistorie.

Norski planen: Norsk m/skriftforming (9. klassetrinn)s. 102 NB

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… av tala eller trykt tekst. Replikkforming i enkel dramatisk verksemd. Omsetjing. Enkel fri forming. Ordforklaringar. Forteljing til bilete. Ulike typar av referat. Språkhistorie: Hovuddraga i …

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 102 NB

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Formelle brev - førespurnader. Søknader. Lysingar - svare på lysingar Fullmakter. Telegram. Referat. Ein bør etter kvart leggje stor vekt på klåre formuleringar. Elevane bør …

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 102 NB
Alle 150 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

A. KJERNESTOFF

… argumentasjon IV Praktisk skrivetrening Skrive ulike typar brev, rapportar 0.1., søknad, referat, forenkling og retting av tekstar, stil og utgreiingar. Øvingar i å setje overskrifter.

Norsk1992 s. 299 NB

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

23 Yrkesretta oppgåver Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapportar Fullmakter og avtaler ///. Språkkunnskap Emneliste for 2. årssteget: (Dei tre hovudgruppene nedanfor er kjernestoff (i kursiv). Den …

Norsk1985 s. 23 NB

C. ARBEIDSTEKNIKK

… ei eiga verksemd på sida av dei andre aktivitetane i faget. Leseteknikkar (oversikts-, nær- og skumlesing) Notatteknikk Bruk av oppslagsbøker og bibliotek 3.2.2. Emneliste for …

Norsks. 22 NB
Alle 442 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Dikt av ulike slag, vise, rocketekst, science fiction, krim, novelleform, essaypreg.

Norsk1986 s. 121 NB

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

… satire, protest. Mottakar, publikum. Kunnskap om skriveprosessen og brukssituasjonen. Komposisjon, sjangertrekk, stiltrekk og stilnivå (sjå språklære). Argumentasjon, logisk samanheng, nødvendig tekstleg informasjon, samanbinding (tekstbinding), referanseord …

Norsk1986 s. 121 NB
Alle 119 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

Mot og glede i arbeidet får de ved å nå fram til noen med det skriftlige budskapet sitt.

Norsk1991 s. 144 NB
Alle 60 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• uttrykke seg presist og med et variert og nyansert ordforråd i ulike typer tekster på bokmål og nynorsk

Norsks. 47 NB

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter Vg3 — studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk

Norsks. 50 NB

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bearbeide digitale tekster og drøfte virkningene Språk og kultur

Norsks. 47 NB
Alle 160 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• vurdere og bearbeide egne tekster ut fra tilbakemeldinger og faglige kriterier

NorskKompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprograms. 11 Udir

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• kombinere virkemidler og uttrykksformer kreativt i egen tekstskaping

NorskKompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprograms. 11 Udir

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive, fortelle og argumentere muntlig og skriftlig og bruke språket på kreative måter

Norsks. 6 Udir
Alle 125 sitater
60 planer med sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner