Tekstskaping og respons emne

IV. Literaturhistorie.

Med fordel kan stilene knyttes til literaturlæsningen og til historien.

Ekstemporalstiler bør i klasse III skrives et par ganger i skoleåret.

De må allerede fra første stund av tilholdes å bruke ordene riktig, å forme setningene ordentlig og uttrykke sine tanker klart og nøiaktig.

IV. Gamalnorsk. › 2. klasse.

I sidemålet kan det kanskje vera tenleg av og til med same slag øvingar som i 1. klasse, men etter kvart må ein gå over …

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

det vere nok at eleven legg fram resultatet i nokre få hovudpunkt, eller legg fram eit skriftleg arbeid som historie- og norsklæraren i lag får …

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Skriftlige øvinger.

En veksler fortsatt mellom ulike oppgavetyper, og har flere korte skriftlige skolearbeider enn lange hjemmearbeider.

IV. Plan 1.

De skriftlige øvingene må være enkle, og knytte seg til lest tekst eller til elevenes egne opplevelser.

VI. Plan 3. › 4. Skriftlig prøve

Elevene avlegger eksamen i disse faggreiner 1. Referat av framlagt faglig preget tekst, med tilleggsspørsmål.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

… og fjernsynsprogrammer. Enkle resonnerende stiler. Beskrivelser. Utgreiinger. Beskjeder. Formelle brev — forespørsler. Søknader. Annonser — svare på annonser. Fullmakter. Telegram. Protokoller En bør etter hvert …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære :

- lage spørsmål og svar

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper.

… eller trykt tekst. Replikkforming gjennom enkel dramatisk virksomhet. Oversettelse. Enkel fri forming. Ordforklaringer. Fortelling til bilder. Forskjellige typer av referater. Språkhistorie: Hovedtrekkene i norsk språkhistorie.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Lesning:

… av variert litteratur. Større kjennskap til forfattere og bakgrunn. Avislesning. Selvlagede artikler og kronikker. Leseøving som tidligere skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk …

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Hovudmengda av oppgåvene må ein hente frå gruppa resonnerande framstillingar, men også dei andre gruppene bør vere representerte, særleg oppgåvetypar som personleg forma essay og …

C. Litteratur › 4.2. Arbeidsformer

Skriftlege oppgåve former vil etter emneplanen omfatte fleire ulike oppgåvetypar, som t.d. søknader, brev, rapportar, referat, meldingar og eventuelle andre lettare eller meir krevjande oppgåver.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… Dei skriftlege øvingane må ein velje med tanke på å øve opp elevane til å bli språkleg støe når det gjeld det reint formelle (grammatikk, …

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Det må vere skrivesituasjonar som inspirerer både jenter og gutar.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

- reinskriving). Måtar å innleie på. Innfletting av skildring og dialog i forteljing. Språklege og litterære verkemiddel (sjå språklære). Komma, lydstridig skrivemåte, vanskelege ord, ordliste.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

… skrive bok- og filmanmeldelser og dramatisere litteratur de arbeider med. De kan også skrive klassetekster. På alle klassetrinn må de få framføre det de lager …

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

De eksperimenterer med språklige virkemidler, ser dem i bruk hos andre og fletter dem gradvis inn i egne tekster.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster og bruke disse som utgangspunkt for egen tekstproduksjon

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- uttrykke seg presist og med et variert og nyansert ordforråd i ulike typer tekster på bokmål og nynorsk

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• vurdere og bearbeide egne tekster ut fra tilbakemeldinger og faglige kriterier

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Underveisvurdering

Halvårsvurderingen i norsk skriftlig skal gis ut fra elevenes skrivekompetanse i både hovedmål og sidemål.