Tekstskaping og respons emne

I de to sidste skoleaar øves børnene i skriftlig gjengivelse af en oplæst fortælling samt, om muligt, i mere selvstændig fremstilling af kjendt stof.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Naar man senere finder at kunne gaa videre og begynder at lade eleverne skrive stile af ræsonnerende art om emner, hentede fra almindelige, men høiere …

IV. Literaturhistorie.

Man maa ganske vist opmuntre dem til at skrive saa frit som mulig ut fra sine personlige meninger og erfaringer, men samtidig maa de tilholdes …

Der gives regelmæssig en skriftlig opgave hver uke — som skole- eller hjemmearbeide.

MÅL.

… i dei høgare klassane tek ein skiftevis stilar, utarbeidde i klassen, og sjølvstendige stilar, soleis at ein smått um senn tek fleire og fleire frie …

IV. Gamalnorsk. › 2. klasse.

Når det gjeld stilskriving, går ein i hovudmålet etter kvart over til resonnerande stilar, 8—9 i året og av dei 3—4 på skolen (4 timar …

V. Plan 2. › 4. Skriftlig prøve

84 3. tre timers oppgave i korrespondanse, skrivning av søknad, utarbeiding av kort diskusjonsinnlegg over oppgitt emne eller liknende.

IV. Plan 1. › 4. Skriftlig prøve

… skal eksaminanden besvare tre oppgaver: 1. referat av framlagt ukjent tekst med litterært eller faglig innhold, og svar på spørsmål i tilknytning til teksten; 2.

… i. å styrke elevenes evne til å ordlegge seg rett, greit og naturlig i muntlig og skriftlig sakprosa, og å utvikle deres evne til å …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

… trinn. Kravene til formuleringsevne bør økes, for eksempel i elevforedrag. Elevenes kjennskap til taleteknikk og møteledelse bør utdypes. Leseopplæring: Videreføring av arbeidet fra 8. trinn.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn.

… rim og rytme, lage dikt — alfabetøving, bruk av ordliste — skrive fakta (jeg vet-setninger) — enkel brevskrivning (reell) — lage fortelling på oppgitte nøkkelord …

LÆRESTOFF

4. Skriftlig bruk av språket

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

… å utvide ordforrådet. Referat bl. a. frå radio- og fjernsynsprogram. Utdrag av tekst med ordavgrensing. Debattinnlegg. Sakleg utgreiing. Personlege brev, dagbok, reisedagbok. Øvingar med praktisk …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Skriftlege øvingar: Referat, samanhangande og punktvis, både frå tekstar og frå møte og hendingar elevane har vore med på.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære :

- lage setningar med oppgjevne ord 3. klassesteget

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Ein må også utvikle evna til å gje eit svar ei passande overskrift.

2. MÅL

… (utgreiing, beskrivelse, orientering) Oversettelse Rapport, referat (fra tekster), resymé (sammendrag) Kommentar (til tekster og båndopptak) Referat (fra båndopptak og foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger Skildring, …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Elevane må t.d. kunne skrive eit avisinnlegg eller ei friare utgreiing om eit yrkesfagleg eller allment emne.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

I tillegg til arbeid med de skjønnlitterære genrene arbeider elevene med andre genrer som er vanlige i offentlig kommunikasjon og i dagliglivet: debattinnlegg, foredrag, referat, …

MEDIER OG EDB › Vurdering: › 4.-6. klasse

… og tanker de har gitt. Bruke tilgjengelig opptaksut- styr og datamaskin. Planlegge, intervjue, redigere tekster, lage foto. Noen kriterier å vurdere innhold og form etter.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

… Mottakar, publikum. Kjennskap til det teksten skal brukast til. Skriveplanlegging (notat - utskriving - reinskriving). Måtar å innleie på. Innfletting av skildring og dialog i …

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

På alle klassetrinn skal de ut fra sine forutsetninger lære seg å velge skrivemåte og form etter budskap, situasjon og mottaker.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Etter hvert lærer elevene å gjøre tekstene mest mulig lettleste og forståelige ved hjelp av setningsdeling, avsnitt, store bokstaver og tegnsetting.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- formidle skriftlig egne leseerfaringer og leseopplevelser basert på tolkning og refleksjon

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk

LÆREPLAN I NORSK › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive essay, litterære tolkninger og andre resonnerende tekster på bokmål og nynorsk med utgangspunkt i litterære tekster og norsk tekst- og språkhistorie

Om faget › Kjerneelementer › Skriftlig tekstskaping

De skal kunne skrive på hovedmål og sidemål i ulike sjangre og for ulike formål, og de skal kunne kombinere skrift med andre uttrykksformer.

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne skrive

Utviklingen av å kunne skrive i norsk går fra den grunnleggende skriveopplæringen til å planlegge, utforme og bearbeide tekster i ulike sjangre og tilpasset formål, …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og beskrive samspillet mellom skrift, bilder og andre uttrykksformer og lage egne sammensatte tekster