Tilpasning og variasjon emne

I. Literaturlæsning.

Ved valget av den poetiske som av den prosaiske læsning maa der paa hvert trin tages hensyn til elevenes modenhet og utvikling.

111. Rettleiing.

Gruppene eller kvar einskild elev i gruppa kan laga kvar sin del av ei sams oppgåve (klasseoppgåve eller gruppeoppgave).

III. Rettleiing.

Historiske detaljar som lærestoff må ein difor avgrensa til det aller naudsynlegaste.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei bør få nokre høvelege oppgåver til arbeid på skulen, men ein må ikkje gå for langt her, og arbeidsoppgåvene må aldri vera vanskelegare enn at borna lett og gjerne vil løysa dei på eiga hand eller saman med ei gruppe kameratar.

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

For sjenerte elever kan det være en hjelp først å få være med på programmer der de får bruke sitt talemål uten personlig å måtte stå fram for klassen.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Til å begynne med bør læreren gi få og heller lette detaljoppgaver, og så øke mengde og vanskegrad etter hvert som leseferdigheten blir større.

ARBEIDSMÅTER

En del elever til trenge ekstra hjelp for å kunne mestre de grunnleggende skrivebevegelser.

B. Litterære hovedpunkter.

- 2* - oppgavetyper under b kan klassen eller enkeltelever ta cpp til bearbeiding i årskurset, utsette til senere årskurs eller helt sløyfe.

I. Muntlige bruk av språket

Stoffet under ber ment enten som supplement for hele klassen, ekstraleaning for grupper i klassen eller individuell tilvalgslesning.

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Sidan lærer ein skrivebokstavar og samanhangande skrift. Tidspunktet er avhengig av den skrivemotoriske utviklinga og av leseevna til elevane.

ARBEIDSMÅTER

Andre elever kan ha visse motoriske utviklingshemninger, og læreren må da gi ekstra oppmuntring og hjelp under skriveøvingen.

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

Varierte oppgaver som stiller større krav til selvstendighet, presisjon, saklighet og innleving.

ARBEIDSMÅTER

I enkelte perioder av kurset vil kravet om stofflig differensiering veie tungt, f. eks. når elever i grunnkurs kombinert med yrkesfag bør få mer yrkespregede oppgaver enn elever i allmennfaglig studieretning.

ARBEIDSMÅTER

Innen de arbeidsgrupper som den enkelte skole kan organisere ut fra de spesielle forhold ved skolen, vil det igjen være behov for ulike former for differensiering etter stoff, nivå og tempo.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Organisatorisk differensiering Ein reknar med at skolane har høve til - etter nærmare retningslinjer - å samle elevane i formålstenlege arbeidsgrupper for å kunne gje eit undervisningstilbod som passar for kvar elev på hans grunnlag og etter hans føresetnader.

Kompetansemål › Muntlige tekster

- gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner, tolkende opplesing, rollespill og dramatisering, tilpasset ulike mottakere

LÆREPLAN I FORDYPNING I NORSK

Fordypning i norsk skal bidra til bade lesing og tekstproduksjon og være en arena for muntlig og skriftlig kommunikasjon gjennom bruk av ulike medier.

GENERELL DEL › Innledning

Den gode lærer bruker derfor mange og ulike bilder for å vise felles mønstre, og henter stoff og illustrasjoner fra de opplevelser ulike barn har hatt og de forskjellige erfaringer unge har gjort.