Tilpasning og variasjon emne

IV. Literaturhistorie.

Disse opgaver maa med forsigtighet avpasses efter elevenes forutsætninger og modenhet, i 2den klasse saaledes være mindre fordringsfulde end i øverste klasse.

IV. Literaturhistorie.

Jo mere opgavene svarer til elevenes interesseliv, jo klarere og fastere begrænset de er, desto sikrere kan man være paa, at elevene vil lægge arbeide i sine norske stiler.

II. Minstekrav. 1

Minstekrav i rettskrivinga i det heile må ein fastsetja nøgnare med mogeleg godkjende ordpensa. 1 Elevane skal læra å bruka ei høveleg ordliste.

111. Rettleiing. › Innleiing. › 4. Grammatikk.

I grammatikkopplæringa har det serleg mykje å seia at dei ymse grammatiske omgrepa fyrst vert lærde når elevane har føresetnader for å eigna til seg stoffet.

I. Mål. › 4. skoleår 150—200 ord pr. minutt.

Av emner som barn gjerne skriver om, kan nevnes: Turer, reiser, ferier, naturskildringer, heimstadskildringer, festdager, fornøyelser og leik, fantasioppgaver (selvlagede fortellinger), skildring av personer og idealskikkelser, dyreskildringer, idrett, liv og arbeid heime, oppgåver som er hentet fra skolearbeidet.

11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen

Det at elevene arbeider med et felles minstemål av stoff og blir øvd opp i de samme arbeidsformer, vil være det som binder dem sammen og legger et felles kulturgrunnlag.

11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen

En må legge sterk vekt på tilknytningen til et yrke, og spørsmålet må bli hvor mye læreren kan motivere og i praksis gjennomføre av det arbeid som planen krever.

11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen

For dem som vil søke videre yrkesutdanning, må norskundervisningen yte sitt bidrag til yrkesforberedelsen, mens den for de andre må få et mer alminnelig innhold.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Noe av arbeidet med det skjønnlitterære stoffet bør skje i samlet klasse, men en bør forholdsvis tidlig også individualisere dette arbeidet.

ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

De skriftlige oppgaver må være tilpasset elevenes ulike ferdighet, slik at elevene kan arbeide i det tempo som passer hver enkelt.

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Tidspunktet er avhengig av den skrivemotoriske utviklinga og av leseevna til elevane.

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Av omsyn til dei elevane som har liten fantasi, vil det ofte vere nyttig å samtale om situasjonen.

LÆRESTOFF

I undervisningsopplegga må ord, uttrykk og grammatiske mønster høve inn i ein tilpassa plan og med ein progresjon som er i samsvar med faglege og pedagogiske omsyn.

4. ARBEIDSMÅTER

Oppgåvene som elevene får å arbeide med, må inneholde tilstrekkelige utfordringer og samtidig være varierte og interessevekkende.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

Det er i første rekkje gjennom denne forma for differensiering at ein kan kome interessene til elevane i møte, og på den måten finne fram til emne og oppgåver som kan engasjere dei.

I) Kulturlivet › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Arbeidsformer

I dei skriftlege oppgåvene bør ein - så langt det er naturleg - ta omsyn til den faglege tilknytinga elevane har, og til yrkesinteressene deira.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Her må en ta hensyn til ulike interesser og erfaringer hos jenter og gutter.

LIVSSYNSKUNNSKAP

Ut fra prinsippet om lokal tilpasning kan enkelte kompetansemål fra hovedområdet kristendom og hovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn forskyves fra 1.-4. årstrinn til 5.-7. årstrinn.

Antikken

Studiet av originaltekster gjennom filosofisk samtaler og å utarbeide en egen historisk framstilling inngår også i hovedområdet.

Sammensatte tekster

Hovedområdet omfatter både elevens egen tekstproduksjon og opplevelse, kritisk vurdering og analyse av sammensatte tekster.