Tilpasning og variasjon emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Hentes emnerne fra den mundtlige norskundervisning, eller er de berørt under denne, kan den forberedende behandling indskrænkes eller spares.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger.

Det vil på dette trinn være bedre med forholdsvis mange, korte oppgaver som kan besvares i en eller to timer på skolen, enn med færre, lengre hjemmearbeider.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 6. Språklære

klasse.) Det er også viktig at denne del av opplæringen blir tilpasset behov og intellektuell modenhet hos elevene.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 5. Skriftlige øvinger

Etter Plan 3 bør en likevel legge sterkere vekt på formell øving i skriftlig norsk, og kravene til de skriftlige prestasjonene bør være større.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Når lesinga skal vere grunnlag for arbeidsoppgåver, bør lærar og elev mest mogeleg i fellesskap komme fram til dei spørsmål og oppgåver som ein bør ta opp i samband med eit emne, eit dikt, ein roman e.l.

LÆRESTOFF

Det vil være nødvendig å gjøre et utvalg av det stoffet som er foreslått i planen.

LÆRESTOFF

Ein vel lærestoffet ut frå målsetjinga, språkstrukturen og dei føresetnader elevane har på dei ulike stega.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Ut over kjemestoffet må det vere rimeleg høve for elevane til å velje stoff etter individuelle interesser.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

- valfrie emne etter fagplanen

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Arbeidsstoffet er inndelt i kjernestoff og tilvalgsstoff. Kjernestoffet skal utgjøre de mest sentrale delen av faget som alle elever bør ha arbeidet med. Tilvalgsstoffet er emner og aktiviteter som elevene velger med utgangspunkt i interesser, evner og forutsetninger. I stor grad vil tilvalgsstoffet kunne tjene differensieringsformål, og det forutsettes at læreren hjelper elevene å velge egnet

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Mål › Lærestoff og progresjon

På grunnlag av dette skal det være mulig å få lokal variasjon i valg av tilnærmingsmåter, arbeidsformer, emneområder og lærestoff.

Mål

På grunnlag av dette skal det vere mogleg å få lokal variasjon i val av tilnærmingsmåtar, arbeidsformer, emneområde og lærestoff.

KAPITTEL 20 NORSK › Mål › Lærestoff og progresjon

På grunnlag av dette skal det være mulig å få lokal variasjon i valg av tilnærmingsmåter, arbeidsformer, emneområder og lærestoff.

KAPITTEL 20 NORSK › Mål › Lærestoff og progresjon

Disse elevene vil da til dels arbeide med egne oppgaver, og de kan få eget tekstutvalg der det er naturlig.

Kompetansemål etter 4. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• uttrykke seg gjennom drama, rollespill og improvisasjon lese og forstå hovedinnholdet i tekster om kjente emner

VALG PÅ UNGDOMSTRINNET › 1. Bakgrunn

Det er derfor viktig at programfag utformes slik at det bidrar til opplæring tilpasset den enkelte elevs interesser og behov, og at tilbudet får et tilfredsstillende omfang.

UNGDOMSTRINNET › 8.-10. årstrinn: 85 timer

I drama og rytmikk uttrykker elevene seg muntlig gjennom ulike språk, kommunikative strategier og medier, gjennom bevegelse, lek, dans, bruk av instrumenter, musikk og sang.