Tilpasning og variasjon emne

IV. Literaturhistorie.

Disse opgaver blir at vælge saaledes at elevene til deres behandling kan hente det fornødne stof fra den kreds av kundskaper og forestillinger som dels skolens undervisning, dels deres eget liv har git dem.

II. Minstekrav. 1

Ein åtvarar mot å bruka for mykje av «resonnerande oppgåver». 2 4.

11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen

62 differensiering innenfor klassens ramme og om individualisering av undervisningen. (Særlige planer må legges.) Blant de elever som vil avslutte sin almenutdanning med ungdomsskolen, vil det være et skille mellom dem som søker videre yrkesutdanning, og dem som uten bestemt sikte avslutter sin almenutdanning. For dem som vil søke videre yrkesutdanning, må norskundervisningen yte sitt bidrag til yrkesforberedelsen, mens den …

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 2. Lesning

Utvalget av stoff må være så allsidig at det kan kaste tilstrekkelig lys over ulike sider av livet, og det må gis en slik form at det passer for barn i ungdomsalderen.

IV. Plan 1.

De skriftlige øvingene må være enkle, og knytte seg til lest tekst eller til elevenes egne opplevelser.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

… arbeider må ikke på noe klassetrinn være begrenset til løsrevne ferdig formulerte stiloppgaver. I tillegg til vanlige stiler kan følgende oppgaver og øvinger være verdifulle : Varierte oppgaver hentet fra emne- eller interesseområder. Beskrivelser og detaljskildringer med sakkunnskap som bakgrunnsstoff. Fortellinger med stoff fra fantasien og fra virkelighetens verden. Oppgaver i tilknytning til bilder. Situasjonsstiler. Elevene settes inn i en …

ARBEIDSMÅTER

Andre elever kan ha visse motoriske utviklingshemninger, og læreren må da gi ekstra oppmuntring og hjelp under skriveøvingen.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Lesning:

95 En legger vekt på øvinger som er tilpasset de enkelte elevers behov og modenhet.

Kapittel 5: DIFFERENSIERING

På den måten kan elever som har forutsetninger for det, få en bredere innføring i faget enn andre.

ARBEIDSMÅTER

Råd om omlegging må i hvert tilfelle ta omsyn til klassetrinnet, skriveferdigheten og elevens innstilling.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

I alle tilfelle må ein leggje stor vekt på å finne spørsmål og oppgåver som er sterkt varierte, nokon må setje svært små krav til evner og til energi, og andre må gå tilsvarande langt i motsett lei.

ARBEIDSMÅTAR

Berre tekstar som elevane kjenner munnleg, blir nytta til lesing og skriving.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

- emne for særoppgaver/foredrag

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Organisasjonsformer

Av omsyn til den felles vurderinga er det nødvendig at elevane, så langt det er mogleg, går igjennom kjernestoff.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

… på 3. årssteget. Differensieringa vil vel difor helst gå på vektlegging av emneområde og på at ein legg til grunn ulike prioriteringar i val av arbeidsstoff. Linedelinga legg i ein viss mon opp til ei slik differensiering. Men innan kvar line vil norskfaget by elevane rike høve til differensiering etter interesse, t.d. gjennom val av litteratur emne for særoppgåver/foredrag konferansetema

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… vere forfattarstudium periodestudium sjangerstudium temastudium Særemnet i språk kan til dømes vere dialektstudium studium av norrønt mål språkhistorisk emne studium av stadnamn og personnamn språksosiologisk emne stilistisk emne andre aktuelle språklege emne Særemne i massemedium kan til dømes vere samanlikning mellom skjønnlitteratur og film reklamestudium studium av teikneseriar eller vekeblad analyse av språk og innhald i fjernsyns-eller radioprogram -studium av …

INNLEIING

Utvalet må nødvendigvis bli noko tilfeldig, men poenget er at det er felles, og at det kan utfyllast både med tillegg frå lærarane og elevane og med lokale innslag.

Kompetansemål

- presentere historiske emne ved hjelp av skrift, teikningar, bilete, film, modellar og digitale verktøy

Formål

Opplæringen i politikk, individ og samfunn skal åpne for bruk av varierte læringsarenaer og læringsstrategier.

GENERELL DEL › Innledning

Konkret kunnskap og helthetlige referanserammer I opplæringen må kunnskap alltid utgjøre et gjennomtenkt utvalg som presenteres med progresjon, slik at det gir oversikt og skaper sammenheng.