Læreplanatlas

Tilpasning og variasjon emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1911Gymnasiet (1911)

IV. Literaturhistorie.

For den øvrige literaturs vedkommende gives de nødvendige biografiske og literære oplysninger i større korthet.

Norsks. 63 NB
Alle 24 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)
«Gruppene eller hver enkelt elev i gruppa kan lage hver sin del av en fellesoppgave (klasseoppgave eller gruppeoppgave).»
Historie1957 s. 81 NB
Alle 250 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

V. Plan 2.

Stort sett bør en holde seg til Plan i's metodikk og arbeidsmåter, men mulighetene for differensiering innenfor klassen bør være større enn etter de to andre planene.

Norsks. 75 NB
Alle 59 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

ARBEIDSMÅTER

Råd om omlegging må i hvert tilfelle ta omsyn til klassetrinnet, skriveferdigheten og elevens innstilling.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 108 NB

ARBEIDSMÅTER › lesning.

I alle tilfeller må det legges stor vekt på å finne spørsmål og oppgaver som er sterkt varierte, noen må stille meget beskjedne krav både til evner og til energi, og noen må gå tilsvarende langt i motsatt retning.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 103 NB

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Gruppevis og enkeltvis må derfor elevene få arbeide med ulike utvalg av litteratur.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 102 NB
Alle 58 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«Fagplanen må gi et rimelig tilbud til alle elevene i årskullet med den spredning i evner, interesser og anlegg som en må vente å finne»
Norsks. 34 (utledet) NB

Kapittel 5: DIFFERENSIERING

Ettersom elevenes faglige nivå vil variere meget, vil det være nødvendig a tilby ulike grader av fordypning i faget.

Generell dels. 18 NB
«Stoffet under b er ment enten som supplement for hele klassen, ekstralesning for grupper i klassen eller individuell tilvalgslesning. »
Norsks. 26 (utledet) NB
Alle 87 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Klassen må ha til disposisjon eit stort og variert utval av litteratur, slik at kvar einskild elev kan finne tekstar som høver til dei føresetnader han eller ho har.

Norski planen: Norsk m/skriftforming1980 s. 106 NB

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Ein skal ikkje krevje at alle elevar skal kunne lese høgt for ei stor gruppe på dette steget.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 104 NB

LÆRESTOFF

Stoffet må hentast frå det miljøet barnet lever i og leikar i.

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære1980 s. 169 NB
Alle 127 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

Del 111 ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Forhold som vil virke inn på arbeidsmåtene, er elevenes nivå og interesser, rom og arbeidsstoff som skolene har, og muligheter for emner og oppgåver utenom skolemiljøet.

Norsk1978 s. 179 NB

C. Arbeidsteknikk

Når det gjelder øvelse i skriftlig og muntlig bruk av språket, bør en del av øvingsstof fet tas fra aktuelt språkmateriale i den studieretning elevene har valgt.

Norsk1974 s. 36 NB

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

Det er viktig at ein let dei ulike røynslene elevane har, kome til nytte i samarbeidet om å velje oppgåver og emne.

Norsk1992 s. 108 NB
Alle 550 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

LÆREPLAN I FORDYPNING I ENGELSK

Fordypning i engelsk skal bidra til både lesing og tekstproduksjon og være en arena for muntlig og skriftlig kommunikasjon gjennom bruk av ulike medier.

Andre fags. 113 NB

VALG PÅ UNGDOMSTRINNET › 1. Bakgrunn

Hospitering i videregående skole og/eller lokalt arbeidsliv kan være aktuelle virkemidler, ved siden av at IKT gir store muligheter.

Andre fags. 231 NB
Alle 101 sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (9)