Leseforståelse, leselyst og kritisk lesing emne

Et digt bør være fuldt forstaaet, før det læres udenad; derved undgaar man ogsaa at forspilde indtrykket af digtet ved afbrydelser under fremsigelsen.

Historie.

… saa der kan vindes et sikkert grundlag for forstaaelsen af udviklingen fra og med den franske revolution. Udvalgets stykker er dels i oversættelse, dels paa originalsproget; det sidste kan især gjælde for dele af det pensum, der gjennemgaaes i 3dje klasse. Stykkerne gjennemgaaes og fortolkes indgaaende; men vegten maa altid lægges paa det historiske og almendannende, ikke paa det rent

I. Mål. › 4. skoleår 150—200 ord pr. minutt.

3 Stoffet bør ikke være vanskeligere enn at elevene kan svare på ca. 75 pst. av kontrollspørsmål en gir (i de vanskeligere deler av stoffet).

ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

De gode lesevaner som barna får gjennom stillelesingen, må læreren prøve å overføre på lesing i orienteringsfagene.

111. Rettleiing. › Innleiing.

… høver på det alderssteget borna er. Skal borna ha rimeleg nytte av lesearbeidet i skulen, må dei 1. meistra den leseteknikken ein må krevja på vedkomande alderssteg, 2. skjøna det dei les. Det er fleire ting som krevst for at borna skal få ein god leseteknikk : Ordområdet må samsvara med evnene og framgangssteget til borna. Og så må dei …

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

En hovedsak er å lære elevene til å lese aviser på en fornuftig måte, bl. a. ved at en lar dem bruke handelssidene til økonomisk geografi, og lære dem til å finne tendensen i utvalg av stoff, overskrifter, plassering osv. i forskjellige aviser.

V. Plan 2. › Lesning.

I lesning må en legge særlig vekt på å utvikle elevenes evne til stillelesning.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Men ofte er det like mye om å gjøre at elevene møter et diktverk med forventning og naturlig nysgjerrighet.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Ho skal gje elevane oppleving, litteraturhistorisk oversyn og samanheng.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

I arbeidet med dette stoffet er det særleg nødvendig at elevane får øve seg opp i sjølvstendig og kritisk vurdering.

C. Litteratur › 4.2. Arbeidsformer

Oversiktslesing skal øve elevane i å setje seg inn i hovudtrekka i eit emne.

KAPITTEL 20 NORSK › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

– lære å forstå dansk og svensk

INNLEIING

Lese- og skrivedugleik er derfor ikkje berre å skjøne bokstavar og ord, men også å forstå samanhengar og å fatte små vink.

LÆREPLAN I FORDYPNING I NORSK

Ved å utforske og produsere både tradisjonelle og sammensatte tekster vil elevene få økt kunnskap og større forståelse for hvordan tekster fungerer i samfunnet og hvordan de påvirker enkeltindivider.