Leseforståelse, leselyst og kritisk lesing emne

At eleven kan læse et let stykke af fortællende indhold tydelig og jevnt med forstandig betoning og pausering, og at han kan gjøre rede for indholdet deraf;

søger ligesom tidligere at sikre sig, at eleverne arbeider hjemme med læsningen, og særlig søger man her at give dem forstaaelse af, hvor nødvendig omhyggelig forberedelse er for en udtryksfuld læsning.

Det gjælder da at lede elevene saavidt mulig til en klar opfatning av digtets bærende grundtanke eller grundstemning og dennes utformning i sine enkeltheter, og at vække deres sans ogsaa for de sproglige uttryksmidler som forfatteren har anvendt.

Læreren bør, iallfall inntil metoden er fullt innarbeidet og viser sig å virke tilfredsstillende, ved spørsmål også til dem som ikke markerer forvisse sig om at alle virkelig har arbeidet som de skal under lesningen.

II. Minstekrav. 2

» 300-400 — »— b. Innholdsoppfatning: Elevene skal kunne gjengi innholdet av lettere stoff som de har gjennomgått ved høgtlesing eller stillelesing.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Eks. på arbeidsoppgåver i stillelesing: Oppdeling av stykket i avsnitt med passende overskrifter. Et kort muntlig eller skriftlig sammendrag av innholdet. Svar på spørsmål angående innholdet. Tegning.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

… på vansker. Etter hvert går klassen over til mer verdifull litteratur i leseboka. Enkle dikt, både episke og lyriske, bør komme med, og gjerne læres utenat. En veksler mellom forberedt høytlesning og stillelesning. Læreren rettleier ved høytlesning og gir forsiktig kritikk; ved stillelesning gis kontrollspørsmål. Der det er naturlig, samtaler klassen om det de har lest, og læreren leder elevene …

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Til stillelesningen knyttes spørsmål som samler interessen om hovedlinjene i boka.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Stillelesning: De aller fleste mennesker får mest bruk for å tilegne seg kunnskaper og opplevelser ved å lese stille.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Ein må lese dei litterære tekstane (skjønnlitteratur, 3.2.0.0., og sakprosa, 3.2.0.1.) med tanke på oppleving og innleving.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for ungdomssteget, 8.-10. klasse › Lese og skrive

Elevane skal lære å lese kritisk og sjølvstendig, vidareutvikle evna til å oppleve dei estetiske sidene ved litteratur og erfare korleis litteratur formidlar livsrøynsle og kunnskap, framtidsbilete og førestellingar som kan kaste lys over deira eige liv og livet til andre.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Kunnskap om språk og kultur

- studere og eksperimentere med reklame, finne verkemiddel og samtale om påverknadskraft

Kompetansemål etter 2. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke enkle strategier for leseforståelse og reflektere over leste tekster

Kompetansemål › Tekst og mening

- sammenlikne og vurdere kritisk ulike norskspråklige kilder i forhold til innhold, opphavsrett og personvern