Grammatikk emne

1800 1850 1900 1950 2000

Folkeskole og grunnskole

1834Almueskolerne på landet–1861 1877Kristiania stift–1889 1889Landsfolkeskolen–1922 N22Landsfolkeskolen1922–1939 N39Folkeskolen1939–1974 M74Grunnskolen1974–1986 M87Grunnskolen1987–1997 L9710-årige grunnskolen1997–2006 LK06Kunnskapsløftet2006–2020 LK20Kunnskapsløftet 20202020–

N25Byfolkeskolen1925–1939 1947Framhaldsskolen–1975 M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1985

L60Forsøk med 9-årig skole1960–1971 M71Grunnskolen, forsøksutgave1971–1974

Middelskole og realskole

1858Lærde og realskoler–1885 1885Middelskoler og gymnasier–1897 1897Middelskolen–1911 1911Middelskolen–1921 1921Treårig middelskole–1925 1925Middelskolen–1950 1950Høgre almenskolen–1964 1964Realskolen og gymnaset–1973

1870Middelskolene–1885

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid

44 av 104 planer i dette utvalget

Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 104 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

År	Plan	Sitater	Fag	Side
1877	Undervisningsplan for Kristiania stift (1877)	I den frivillige Skoletid, som maatte være tillagt en Kredsskole, vil Undervisningen i Modersmaalet kunne føres noget videre, saa at Børnene lære at skjelne mellem …	Norsk	s. 3 NB
		Man maa dog her vogte sig for at meddele for mange grammatiske Enkeltheder, og stedse have i Erindring, at Grammatik og Analyse kun skal være …	Norsk	s. 3 NB
		I Skoler med Klasseinddeling vil der i Regelen være Anledning til i enkelte Læsetimer at meddele de viderekomne Børn lidt Undervisning i Modersmaalets Sproglære.	Norsk	s. 3 NB
		Alle 6 sitater
1897	Undervisningsplan for middelskolen (1897)	… i 2den klasse sætningslæren nøiagtigere. I 3dje og 4de klasse repeteres og indøves yderligere det, som før er gjennemgaaet, og hvad der før er forbigaaet …	Norsk	s. 42 NB
		Grammatik: Efter en lærebog taledelene, de vigtigste sætningsdele og formlæren.	Norsk	s. 45 NB
		Alle 11 sitater
1939	Normalplan for folkeskolen (N39)	IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse. … Grammatikk: Repetisjon av grammatikken. Nytt: omsynsledd, tidledd, stedledd, mål-ledd, apposisjon. Arbeidsoppgåver: se 6. skoleår. 6. Skilletegn: Komma for å skille ut apposisjon, tankestrek, og kolon …	Norsk	1948 s. 66 NB
		IV. Arbeidsplan for skuleåra. 5. Grammatikk: Elevane skal kjenna att namnord og gjerningsord.	Norsk	1947 s. 61 NB
		«Arbeidsoppgaver: Å samle ordene i en oppgave i grupper etter ordklasser. Å skrive ord i en oppgave i bestemte bøyningsformer. Å skrive setninger med oppgitte»	Norsk	1965 s. 61 NB
		Alle 354 sitater
1947	Framhaldsskolens plan (1947)	I. Kristendomskunnskap (med morallere). De kan da etter hvert fylle ut ramma med nye eksemp- ler.	Norsk	s. 25 NB
		Alle 2 sitater
1950	Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)	IV. Gamalnorsk. › Klasse I Til lette for opplæringa i tysk og engelsk lyt ein sjå til at elevane snarast råd er blir støe i kjennskapen til ordklassar og setningslekkar.	Norsk	1959 s. 31 NB
		Alle 35 sitater
1960	Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60	111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. Det kan også være ønskelig å skaffe seg nøyere rede på elevenes kjennskap til grammatikk, og få et klarere bilde av hvor støe de er …	Norsk	s. 63 NB
		«Det skulle ikke være nødvendig å arbeide med en vanlig skolegrammatikk; bare den elevgruppe som eventuelt arbeider med tysk, trenger det, og da må arbeidet»	Norsk	1964 s. 23 NB
		Alle 63 sitater
1976	Læreplan for den videregående skoleR76	I. Munnleg bruk av språket › 1. Sidemålskunnskap Opplæring i formverket og setningslæra med skriftlege og munnlege øvingar	Norsk	s. 20 NB
		Del 111 ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK › 3.3. Kommentarer til emnelista Med tanke på skrivetreningen bør en analysere språkbruken i et mindre, men sammensatt utvalg tekster.	Norsk	1978 s. 178 NB
		Del III ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK › 3.3. Kommentarer til emnelista … og vendinger — setnings- og periodelengde (Lix-systemet) — ulike typer av setninger og perioder, sideordning/underordning, syntetisk/analytisk leddstruktur — forholdet aktiv—passiv uttrykksmåte — skrivers holdning, rolle, …	Norsk	1978 s. 178 1986 s. 190
		Alle 117 sitater
1993	Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94	Kapittel 2: Mål og hovudmoment … hovudmål og sidemål ha grunnleggjande kunnskap om ordlære og setningslære, og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med språk og tekst kjenne stilistiske omgrep som …	Norsk	s. 14 NB
		Alle 19 sitater
1996	Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97	MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse › Kunnskap om språk og kultur - byrje å arbeide med ulike typar hovudsetningar og teiknsetjing, mellom anna punktum, ropeteikn, spørjeteikn, arbeide med ordklassar og den funksjonen dei har i språket	Norsk	s. 119 NB
		Alle 8 sitater

44 planer med sitater

Særskilte planer

L60 – tilrettelagt opplæring 5 sitater
R76 – samiske planer 11 sitater
R94 – språklige minoriteter 2 sitater
R94 – samiske planer 7 sitater
R94 – tegnspråk og hørselshemmede 7 sitater
L97 – språklige minoriteter 3 sitater
Det samiske læreplanverket (L97S) 5 sitater
LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 7 sitater
LK06 – språklige minoriteter 2 sitater
LK06 – samiske planer 10 sitater
LK20 – språklige minoriteter 5 sitater
LK20 – samiske planer 1 sitat
LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 6 sitater
LK20 – voksne 3 sitater

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (10)