Litteraturvalg, sakprosa og medier emne

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

Skrifter paa landsmaal medtages i passende forhold under det almindelige udvalg af nyere norske forfattere, som gjennemgaaes i gymnasiet.

Norsk. › III. Litteraturhistorie

b) paa den sproglig-historiske linje et udvalg svarende til 55–60 sider i Nygaards udvalg.

III. Lokalforvaltningen.

Læreren har frihet i valg av stof, alt efter sine studier og anlæg.

IV. Literaturhistorie.

1. To større verker av skjønliteraturen, som vælges inden to av de i I. 1 opstillede literaturperioder.

III. Det mundtlige foredrag.

a. Det almindelige bokmaal. Der læses et utvalg av poesi og prosa, som vælges i overensstemmelse med de under A. I. 1 opstillede bestemmelser, og som blir at lægge op til artium.

Klasse 11. Læsning og digte som i Iste klasse.

Enkelte digte læres utenad og fremsiges foran klassen.

rettledning.

Barna må bli vent til under lesningen å merke sig hvem som har skrevet de beste stykkene i leseboken, og de bør få kjennskap til hvad for større dikterverk stykkene i tilfelle hører til.

IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

For mange vil det høva å lesa noko svensk og dansk litteratur i denne klassen.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Hovudføremålet med å lesa gamalnorsk i gymnaset er å gje elevane nokon kjennskap til det gamle norrøne skriftmålet, og samstundes syna dei den språklege samanhengen med målføra og (det nynorske) skriftmålet i vår tid.

Lesning.

En kan nevne motiv som: forholdet mellom barn og voksne, lærer og elev, fattig og rik. by og land; en kan følge det religiøse problem, et politisk eller moralsk problem gjennom noen bøker, eller en kan ta for seg et yrke eller en landsdel.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

kl.) 5. F. Larsen: Hval og hvalfangst. (7. og 8. klasse.) 8.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

I samtaletimer rettes elevenes oppmerksomhet mot hovedlinjer i boka og mot de ulike personers særdrag, og elevene stimuleres til å diskutere personer, handlinger og løsninger på vansker.

I. Muntlige bruk av språket

a) (1, 2 og enten 3 eller «O En roman eller ett drama Et utvalg noveller, essays og sakprosa (ca. 20 6.) Et utvalg dikt (10 3.)

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Dei må få møte noveller, romanar og skodespel, barne- og ungdomsbøker og bøker for yaksne.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Forteljingar, noveller og eventyr bør fa brei plass, men elevane må og fa lese heile bøker.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Hovudmengda av den litteraturen som ein les dette året, hentar ein frå det 20. hundreåret.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet skal ein i hovudsak ta frå tida før 1900 og stort sett lese det som oversiktslesing.

C. Litteratur › 1) Idretten › 3.3. Kommentarar til emnelista

Elevane bor få lese enkel, nyare skjønnlitteratur, og begge målformene bør vere representerte.

LITTERATUR

Da kan noveller og diktet være sentralt med utgangspunkt i teksters innhold, form, virkning av de andre litteraturformene.

LITTERATUR › 7.-9. klasse

… fortsatt gjennomsyre hele faget. Tekster: Mye av det samme som i 4.-6. klasse (tilpasset ungdomstrinnet). Hovedvekt på voksenlitteratur - klassisk og moderne. Tekster fra trivialkulturen og populærkulturen. Aviser, blad, tidsskrift, audio-visuelle medietekster. Bred genre- variasjon (se saklig bruk av språket). Fortsatt stor vekt på elevtekster. Litterære emner: Litteraturhistorisk hovedmønster - tid og tendenser, mest mulig knyttet til den allmenne historieundervisningen. …

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

Elever med bokmål som hovedmål må spesielt oppmuntres til å lese barne- og ungdomsbøker på nynorsk.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

1890 Eit utval litteratur der eit drama av Henrik Ibsen bør vere med.